VINNERSKALLE: Norge er avhengige av en Torbjørn Bergerud i form dersom de skal kunne kjempe om medalje i EM.
VINNERSKALLE: Norge er avhengige av en Torbjørn Bergerud i form dersom de skal kunne kjempe om medalje i EM. Foto: Antonio Bronic

Bergerud skal spille når kampene avgjøres. Ferdig snakket!

Nå må Norge vinne for å holde liv i medaljedrømmen.

Det ble ingen drømmestart på EM.

Norge hadde en eventyrlig sjanse til å slå Frankrike, men fikk en liten leksjon i hvordan man opptrer når man er verdensmestere mot slutten av kampen.

For Frankrike holdt hodene kalde, da det kokte litt for mye for enkelte av de norske.

Og det er ikke tilfeldig at en så tett kamp ender med fransk seier. For ingen har mer rutine i å spille jevne kamper enn franskmennene. Og ingen har mer erfaring med hva som skal til for å vippe dem i sin favør enn franskmennene.

Tro ikke at Frankrikes trener Didier Dinart handlet i desperasjon da han plutselig sendte en iskald Timothey N'Guessan på banen i sluttminuttene.

Barcelona-spilleren hadde en klar oppgave. Å utfordre mellom Norges to ytterste forsvarsspillere. For Dinart vet at dersom du kommer gjennom der, så er det mål eller straffekast.

I motsatt ende av banen, så gikk de norske spillerne i fellen til Frankrike og fremprovoserte avslutninger fra kantene. Akkurat som franskmennene ville ha det.

Det er den bittelille ekstra rutinen du tilegner deg når du spiller mesterskapsfinaler på rekke og rad i et drøyt tiår.

Det er også lett å være etterpåklok og si at det var feil å la Espen Christensen få stå så lenge mellom stengene som han gjorde.

Men grunnen til at jeg mener at det var en feil av Christian Berge, er at det er viktig å holde på rollene. Det tror jeg var avgjørende for at Torbjørn Bergerud spilte seg så veldig opp i VM i fjor.

Har du to jevngode målvakter, så er det riktig at de deler på spilletiden. Men når det er et klart førstevalg, så må en finne en rollefordeling som gir best uttelling for laget.

Christensen skal ikke få like mange sjanser som Bergerud får. Det er en rolle han må akseptere. Og jeg tror også han gjør det.

Jeg har selv vært målvakt, og selv om jeg aldri var god nok, så endte jeg opp i eliteserien.

Men der var jeg et soleklart andrevalg de gangene jeg fikk sjansen. Jeg visste veldig godt at jeg måtte redde et av de tre første skuddene som kom mot meg for å få stå videre.

Jeg var en innslagsmålvakt. Jeg skulle inn og stå mellom stengene mens førstemålvakten vår fikk seg en liten pause til å kjøle ned topplokket og tenke taktikk.

Hvis jeg stengte buret, så fikk jeg stå. Gikk de tre-fire første skuddene inn, så visste jeg at jeg kunne se meg ut en god plass på benken igjen.

Sånn skal og bør det være. Det er det beste for laget. Og laget kommer alltid først.

Når Christensen ikke får tak på de franske skytterne, så skal Bergerud tilbake på banen. Det er størst sjanse for at han redder skudd. Det er han som er matchvinnertypen i det norske målet.

Bergerud skal spille når kampene avgjøres. Ferdig snakket!

Nå står Hviterussland for tur. Og tro ikke at det blir noen walkover for Norge.

Hviterussland slet seg til en ettmålsseier over Østerrike, og kan med seier over Norge være klare for mellomspill før de skal møte Frankrike i sin siste gruppespillskamp.

Hvis ikke det er motivasjon til å gi alt, så vet ikke jeg.

Hviterussland har noen skikkelige klassespillere.

Selv er jeg svakest for linjespiller Artsem Karalek. Dersom Sander Sagosen kommer til å bli verdens beste spiller, så kommer Karalek til å bli verdens beste linjespiller.

For der Sagosen har gjort seg bemerket i to strake mesterskap, så har Karalek så absolutt gjort det samme. Men han er i større grad avhengig av dem rundt seg for å skinne. Jeg gleder meg virkelig til å se Karalek i et av Europas storlag. For han skal til polske Kielce, der han erstatter Julen Aguinagalde. Spanjolen som har vært verdens beste det siste tiåret.

Men han er ikke alene om å være en trussel mot det norske målet. Venstrebacken Uladzislau Kulesh kommer til å få sitt store internasjonale gjennombrudd i EM.

Han ble toppscorer mot Østerrike, og kommer til å vise seg frem igjen mot Norge.

Sammen med kapteinen Barys Pukhouski, så er han den største trusselen hviterusserne har mot det norske målet.

For Norges del handler det om semifinaleplass. De har sagt de er reist til Kroatia for å ta medalje.

Med tap for Hviterussland så er sjansene for å spille om medaljer minimale. Da vil man gå inn i et mellomspill uten å ha med seg poeng.

Men Norge skal være bedre enn Hviterussland, og Christian Berge & co har garantert gjort hjemmeleksene sine og vel så det. Så jeg tror nok semifinalehåpet lever også etter denne kampen.

Og hvis noen lurer på min eliteseriekarriere? Så kan den kort oppsummeres med ni kamper, ni tap. Så om jeg hadde vært god nok, så ville de vel kvittet seg med ulykkesfuglen uansett.