Psykologer med behandlings-app:

Vil kurere panikk-
angst med mobilen

BLIR KVITT PANIKKANGST: Panikkangst er svært utbredt, men med riktig behandling blir man helt kurert.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
BLIR KVITT PANIKKANGST: Panikkangst er svært utbredt, men med riktig behandling blir man helt kurert. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
– Panikkangst er noe av det jævligste man kan ha, men det er samtidig en av få lidelser man kan bli helt kvitt med riktig behandling, sier psykolog som står bak mobilapp.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Psykolog Lars Dehli er blant de 300.000 som har sett klippet der programleder Jannecke Weeden har panikkanfall på direkten, mens hun var gjest i God morgen Norge.

– Det ser jo ganske rolig ut på utsiden, men det er tusen ganger sterkere på innsiden, beskriver Dehli som svært ofte behandler pasienter med panikkangst.

Én av fire

Det at Weeden kan sitte på tv og beskrive hvordan anfallet oppleves, betyr ikke at det ikke oppleves alvorlig for henne.

– Hun har vel hatt det så lenge at hun har noen strategier for å komme seg gjennom det. Det er veldig vanlig, sier han.

Panikkangst er én av de mest utbredte psykiske lidelsene. Én av fire har det i løpet av livet. Men det er også en av de få psykiske lidelsene man kan bli helt kvitt med riktig behandling.

Derfor har Dehli og to kolleger laget et Digitalt behandlingsopplegg slik at pasienter som ikke har tilgang på gode behandlere allikevel skal kunne få god hjelp. Man kan brukte teknikkene ti minutter en dag, fem en annen. Ta det i eget tempo når man har overskutt til det, beskriver han.

– Pasientene jeg behandler bruker appen i hjemmelekse. Da kommer resultatene raskere, mener han.

Også andre aktører, både i Norge og internasjonalt, har laget digitale hjelpemidler for å håndtere panikkangst.

Takler det, men blir ikke frisk

Dehlis erfaring er at mange som sliter med panikkangst finner måter å håndtere det på som gjør at de takler hverdagen, men ikke nødvendigvis blir kvitt panikkangsten. Han mener de finner trygghetsstrategier.

– Alle har trygghetsstrategier. De går ut av situasjonen som utløser angsten, tar en valium, drikker alkohol eller andre ting som gjør at man er trygg akkurat da. Men selv om det fungerer for mange, er det ikke en god løsning på lang sikt. Da blir man avhengig av trygghetsstragegiene, forklarer han.

I appen de har laget i samarbeid med uppsych, Every breath you take, handler det isteden om å gå frykten i møte. Som kognitiv atferdsterapeut har han tro på at det som hjelper aller best er å legge bort trygghetsstrategiene, utsette seg for farene og så oppleve selv at det ikke er farlig.

– Hvis de har angst for å kjøre i tunnel, kjører vi i tunnelen, er de redde for å kaste opp, skal vi kaste opp og så videre. Man blir etterhvert redd av de fysiske symptomene fordi man tror de er farlige, men isteden må kroppen vennes til at de ikke er farlige. Da vil det etter hvert stoppe helt opp.

Tror de har hjerteinfarkt

Ifølge tall psykiater Ingvard Wilhelmsen har hentet inn tidligere, hadde så mange som 39 prosent av de som kontaktet legevakta med det de trodde var hjerteinfarkt, faktisk panikkangst.

– Sympomene er så sterke at de som får panikkangst uten å vite hva det er, oppsøker legevakta fordi de tror det er noe alvorlig galt. De ender på hjerteintensiven med EKG og det hele, og så viser det seg at ingenting unormalt. Jeg får mange pasienter som er henvist fra legevakta, forteller Dehli.

Han mener det er veldig bra at Weeden står fram med problemene, for det er mange som plages av det, eller kommer til å få det i løpet av livet.

– Hva er det som utløser panikkangst vanligvis?

Ikke noe helt typisk, men kanskje hvis man føler seg litt innestengt – det kan være på et kjøpesenter eller et fly for eksempel . Men man kan også våkne på natta med ekstrem hjertebank, svettetokter og kramper.

– Egentlig er dette en helt naturlig fysisk reaksjon, men som kommer uten at det er en reell grunn til at kroppen skal være i alarmberedskap. Hvis reaksjonen kommer når du står i et brennende hus har du forståelse for at kroppen reagerer, men når samme reaksjon oppstår når du ligger og sover, føles det utrolig skummelt, forklarer han.

– Anfallene kommer også gjerne når du trenger det minst. Når du har nok å stri med kommer panikkangsten oppå det igjen. Det er noe av det jævligste man kan ha, men man kan jo heldigvis bli helt frisk av det.

Øvelser

Dehli mener det er viktig for de som rammes å forstå hvordan panikkanfall og angst fungerer og hvordan det opprettholdes. For å bli helt frisk og unngå tilbakefall, legger behandlingsprogrammet deres opp til en rekke øvelser pasienten skal igjennom. I en del av øvelsene skal man ha med en god hjelper. Det er en ubehagelig behandling så man bør gjøre det når jernet er litt kaldt, beskriver han.

– Når man skal gjøre akkurat det man er redd for å gjøre, er det lurt å ha med en som støtter deg og gjør det sammen med deg.

En rekke kjente personer har stått fram med sine angst-problemer og skapt større åpenhet.

Lene Marlin, Dag Sørås og Bjarte Tjøstheim er blant de som sliter med at angsten setter kroppen i alarmberedskap. Musiker Aslak Hartberg startet nettsiden Panikk.no for å hjelpe andre ut av panikkangsten ved å beskrive sine erfaringer.

– Pusten øker angsten

Psykologspesialist Belinda Ekornås forteller til TV 2 at det er gode behandlingsmetoder for angst, men at det er alt for mange som ikke oppsøker hjelp.

– Det er mange strategier man kan lære seg, blant annet pust. Jannecke snakker jo om pusten i innslaget til God morgen Norge. Pusten setter i gang adrenalinet og øker angsten, sier Ekornås.

– For å få ned adrenalinet og roe ned kroppen må man få den dype pusten. Få pusten ned i magen og ikke oppe i brystet. Det er det mest effektive for å forebygge anfall. Da vil ikke skjelvingen og munntørrheten sette i gang, forteller Ekornås.

Psykologen er ikke overrasket over at Weeden har fått overveldende respons etter at hun delte sine erfaringer. Hun forteller at angst er den største psykiske lidelsen hos barn, unge og voksne.

– Det er rett og slett en stor folkelidelse. Og det er veldig mange som kunne fått hjelp, men som heller blir engstelig av tanken og kvier seg – og dermed unngår det.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook