Likestillingsombudet med kontroversielt forslag:

– Far må ta halve fødsels-permisjonen eller miste den

MÅ TA TAK: Fedre må ta halve permisjonen eller miste den mener Likestillingsombudet.
MÅ TA TAK: Fedre må ta halve permisjonen eller miste den mener Likestillingsombudet.
Likestillingsombudet vil kreve at far tar 20 ukers permisjon – hvis ikke mister familien ukene. Et forslag som går imot all forskning om barns behov, sier forsker.

Forslaget Likestillingsombudet og flere andre går inn for, kan bety at familier totalt sett får mindre tid med barnet.

Debatten om mammapermisjon har rast etter at advokatpartner Åshild Fløisand fortalte til VG og TV 2 at hun var tilbake på jobb kun tre dager etter at hun fødte sønnen Johannes i september. Ektemannen til Fløisand skal ha hele permisjonen.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener at et fravær etter fødsel på tre dager er i minste laget, men hun jobber nå for å få innført en ordning som skal få kvinner til å prioritere karrieren raskere.

Ta det, eller mist det

– Det vi ønsker er mor og far skal dele permisjonen i to etter de første seks obligatoriske ukene til mor. Og hvis ikke far tar minst sin halvdel, ja, da mister familien retten til denne permisjonen, sier Bjurstrøm som vedgår at dette er et kontroversielt tiltak for mange nordmenn.

Forslaget er det samme som er fremlagt av Ellingsæter-utvalget etter at de gikk igjennom alle overføringsordninger til familier med barn. Utvalget gikk enstemmig inn for denne løsningen i sin utredning.

– Vi ser at lange fravær kan skape problemer for kvinner i mange yrker. Man blir kanskje satt til andre oppgaver når man er tilbake, man sakker etter på lønnsstigen, og så danner det seg et mønster som forplanter seg videre, sier Bjurstrøm.

En omfattende undersøkelse TNS Gallup har gjort for ombudet viser at over 55 prosent av 2000 spurte mødrene har følt motstand og diskriminering i forbindelse med svangerskap og permisjon.

Forslaget:

Fødselspermisjon i dag: (nav.no)
Foreldrepengeperioden består av fedrekvoten, mødrekvoten og fellesperioden, samt 3 uker til mor før termin.

Mødrekvoten er 10 uker. De første 6 ukene skal tas rett etter fødsel av helsemessige årsaker.

Fedrekvoten er i dag 10 uker (Stortinget vedtok før jul at den skal bli 14 uker igjen om kort tid). Dersom far ikke kan benytte den, mister familien disse ukene.

Fellesperioden er i dag på 26 uker hvis familien velger hundre prosent lønn eller 36 uker hvis familien velger åtti prosent lønn. De ukene fordeles fritt slik familien ønsker det.

Forslaget Likestillingsombudet går inn for:
Perioden skal består av mødrekvote og fedrekvote - ikke fellesperiode.

3 uker før termin og 6 uker etter fødsel er forbeholdt mor.

Mødrekvoten er derretter på 20 uker.

Fedrekvoten økes til 20 uker. Dersom far ikke kan benytte den, mister familien disse ukene. Verken mor eller far kan ta over permisjonen fra den andre.

– Ikke veien å gå

Professor i klinisk barnepsykologi, Turid Suzanne Berg-Nielsen, er ekspert på barns tilknytning og hva som er forløpere til utvikling av barns psykososiale vanskeligheter. Hun mener Likestillingsombudets forslag er kunnskapsløst.

– Det er ikke et godt forslag hvis vi tar inn over oss moderne forskning om barns behov, sier hun.

Mange menn vil trolig være restriktive til å ta 20 uker fri fra jobb, og det vil dermed kunne gå ut over barnets samvær med foreldrene.

– Menneskebarn er født inn i verden mer uferdig enn noe annet pattedyr. Det innebærer at den menneskelig hjerne er svært uferdig. Barnet er i stor grad prisgitt de foreldrene de har og hva slags stimuli de får i starten av sitt liv, sier Berg-Nilsen. Å sette likestillingsperspektivet foran barnets beste, mener hun er et steg i helt feil retning.

– Fødselspermisjonen i Norge er ett helt år. Det er ikke av hensyn til foreldrene, men nettopp laget for å tilfredsstille barnets behov, sier hun.

– Kunnskapsløst

Hun hevder dagens voksengenerasjon er ganske trygge på å hevde egne behov og sørge for at de skal ivaretas, men blir provosert av at diskusjonen om likestilling gjøres over hodet på spedbarnet som ikke har noen stemme inn i denne debatten.

– Det gale i ombudets forslag er ikke at mor og far kan dele tiden mellom seg, så lenge de lager gradvise overganger når hovedomsorgen skiftes. Det gale er at den svakeste parten i familien, som faktisk ikke er kvinnen, men babyen, blir den som straffes hvis ikke foreldre lever opp til en politikerbestemt standard likestillingsnorm!, sier hun oppgitt.

Barnet straffes

Professoren blir brukt til å kvalitetssikre kvalitet i barnehage og har forsket på barns tilknytning. I dag er hun tilknyttet Helseregion Øst og Sør (RBUP). Hun er skeptisk til at barn overlates til barnehage for tidlig.

– Barnet blir straffet ved å miste mer enn fire måneder trygg omsorg fra sine tilknytningsfigurer som skiftende og i hovedsak ukvalifiserte ansatte i en barnehage aldri kan erstatte. Vi har hatt et fokus på tidlig innsats for barn og hvordan forebygge senere psykisk helse, dette er ikke veien å gå og er i beste fall kunnskapsløst av ombudet å foreslå, sier hun.

Turid Suzanne Berg-Nielsen er professor i klinisk barnepsykologi.
Turid Suzanne Berg-Nielsen er professor i klinisk barnepsykologi.

Mor er ikke bedre enn far

Men hun mener det ikke er noe i veien for at mor og far deler permisjonen, så lenge den forblir like lang som før.

For selv om biologien og hormonene gjør det vanligere at det er mor som er den som er mest tilstede i starten, er det ingenting i veien for at far tar den rollen.

– Det er foreldreferdighetene og ikke kjønnet som avgjør det, forklarer hun.

– Tenk deg at en mor har hatt det vanskelig i oppveksten og at det har resultert i at hun er litt følelsesmessig avstengt, gir lite hudkontakt, kos og øyekontakt. Hvis derimot far er varm, kjærlig og tålmodig og er den som står opp om natten og gir tryggheten, så er menneskebarn innrettet sånn at barnet søker seg til den mest trygge forelderen.

Hun har en oppfordring til de som vurderer å bli foreldre eller som har spedbarn, om å bruke tid med dem.

– Hva er det folk føler på på dødsleiet?, spør hun. – Er det at man skulle ha vært mer på kontoret? Nei, det er nære relasjoner man tenker på. Hva man var og for hvem, hva man gjorde og ikke gjorde for dem. Hvis ingen av foreldrene vil være hjemme med et barn, hvorfor skal man da absolutt ha barn?, spør hun.

Rom for egne valg

Småbarnsadvokaten i Bergen, Åshild Fløisand som satte fart i debatten med sitt permisjons-valg, er uenig i at et og samme tiltak blir rettet mot alle.

– Ulike familier har ulike behov. Mitt signal til de som jobber her på kontoret er at de må ta sine egne valg tilpasset sine egne liv, sier Fløisand.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook