Dette er de vanligste dødsårsakene i Norge

illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Kallestad, Gorm
Røykekutt og bedre behandlingsmetoder er faktorer som gir nordmenn eldre liv. Men stadig flere dør av demens.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dødsårsaksregisteret hos Folkehelseinstituttet samler informasjonen om hvorfor og hvordan nordmenn dør.

Deres tall fra 2016 viser at i underkant av 41.000 nordmenn døde det året. Tallene fra 2017 er ikke klare ennå.

Overlege ved Dødsårsaksregisteret, Christian Lycke Ellingsen, sier til God morgen Norge at det er omtrent like mange som dør av hjerte- og karsykdommer som av kreft. Det er rett i underkant av 11.000 dødsfall årlig innenfor begge kategorier.

– De som dør av kreft er i mange tilfeller noe yngre. Så om vi ser på hva som fratar befolkningen leveår, er kreft viktigere.

Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 prosent.

– Antallet er ganske jevnt. Men folketallet har økt, så slik sett har risikoen for å dø av kreft for den enkelte faktisk gått ned. Kreftdødsfall tar likevel en større del av kaka, fordi det har blitt så mange færre hjertedødsfall.

De krefttypene som tar flest liv for begge kjønn samlet, er kreft i lunge og tykktarm. For menn er det også hyppig med kreft i prostata og for kvinner brystkreft.

Eldre hjertepasienter

Ellingsen sier årsaken til at hjertedødsfallene har gått ned er både livsstilsendringer men også at man har blitt flinkere til å behandle, både blodtrykk og kolestrol, men også de som får en faktisk hjertesykdom.

– De som dør av hjertesykdom nå er i gjennomsnitt eldre enn de som gjorde det for ti år siden. Dette er med på å gi en økt forventet levealder.

Det er flere interessante geografiske forskjeller. Mellom topp- og bunnfylket er det tre års forskjell på forventet levealder.

Finnmark kommer dårligst ut, mens vestlendingene ligger best an.

– Det er flere som dør av hjerte- og karsykdommer i Finnmark enn andre steder. Det må ha med livsstil, som røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Det er også flere som dør i ulykker.

Selvmordstallene steg kraftig fra 1960-tallet og frem til slutten av 1980-årene. Etter det gikk tallene ned, og ligget ganske stabilt siden. I 2016 tok 614 personer sitt eget liv. 418 av disse var menn og 35 var under 20 år.

– Likevel tar dette en del år fra befolkningen, fordi mange av de som tar livet av seg er yngre enn de som dør av sykdom.

Når det gjelder ulykker er det fallulykker hos eldre som står for rundt halvparten av dødsfallene.

– Eldre kan falle og brekke lårhalsen. Vi ser at de ofte er svekket fra før av og da er det starten på en nedadgående spiral.

Flere dør av demens

Dødeligheten av demens øker fortsatt og utgjør nå cirka ni prosent av dødsfallene.

Ifølge Dødsårsaksregisteret skyldes denne utviklingen at stadig flere blir gamle nok til å utvikle en demenssykdom og at legene ser ut til å ha blitt flinkere til å føre demens som diagnose på dødsmeldingen.

Geriater og forskningsleder Anne Rita Øksengård har tidligere uttalt til Forskning.no at pasienten gjennomsnittlig lever 12 år fra vedkommende får diagnosen.

– I hjernen til pasienter med Alzheimerdemens kan man si at det skjer en omvendt prosess, sammenlignet med utviklingen som skjer i hjernen fra fødsel og gjennom barneårene. Alt går gradvis til grunne. Hjernecellene dør, forbindelsene mellom hjernecellene fungerer ikke lenger, og til slutt kan ikke hjernen sende de signalene kroppen trenger for å fungere.

Hun sier at ettersom hjernen styrer alle våre vitale funksjoner, er det kritisk når hjernecellene dør og signalene mellom dem ikke lenger virker som de skal.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook