Lei av telefonsalg fra skjult nummer?

Ny lov skal stoppe telefonsalg du ikke vil ha

KLAGER: Telefonsalg er det norske forbrukere klager aller mest over. Nå endres loven slik at det blir vanskeligere å ringe.
KLAGER: Telefonsalg er det norske forbrukere klager aller mest over. Nå endres loven slik at det blir vanskeligere å ringe. Foto: Holm, Morten
Telefonsalg er noe av det som irriterer norske forbrukere aller mest. Nå endres loven for å gjøre det vanskeligere å ringe for å selge. Samtidig får forbrukerombudet nytt navn og sterkere muskler.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Like før jul var det matkasse-leverandøren Godt levert som fikk klar beskjed fra forbrukerombudet om å være mindre ivrige på telefonen. De ringte til en rekke personer som har reservert seg mot telefonsalg. Det førte til klagestorm til forbrukerombudet.

– Flere av klagerne opplyste at de har vært kunde hos selskapet før, men at oppringningene har fortsatt lenge etter at kundeforholdet er avsluttet, melder forbrukerombudet.

Dagens lovverk sier at det ikke er lov å ringe tidligere kunder som har reservert seg, dermed må Godt levert endre praksisen.

Og fra 1. januar 2018 blir det enda vanskeligere å ringe folk med «gode tilbud».

Skjult nummer forbudt

Klagestatistikken for 2017 er ikke klar ennå, men 2016-statistikken fra Forbrukerombudet viste at nettopp telefonsalg er det folk klager aller mest på. Nå har Stortinget gitt flertall til flere lovendringer for at færre skal bli plaget. De nye reglene gjelder fra januar 2018:

  • Det blir forbudt å bruke skjult nummer ved telefonsalg.
  • Det innføres forbud mot at én næringsdrivende innhenter samtykke til telefonsalg på vegne av flere ulike næringsdrivende samtidig. For eksempel hvis en forbruker er med i en undersøkelse eller konkurranse på internett.

– Det er bra og nødvendig at det innføres strengere regler. Likevel er det slik at telefonsalg er lov, og at det fra forbrukers side må en aktiv reservasjon mot telefonsalg til dersom man ikke ønsker dette, sier avdelingsdirektør i Forbrukerombudet, Tonje Hovde Skjelbostad.

Godt over 2 millioner nordmenn har reservert seg mot telefonsalg og adressert reklame, viser statistikken fra Reservasjonsregisteret.

De aller fleste av dem gjelder nettopp telefonsalg. 2 228 774 personer har sagt nei takk til reklame via telefon og mobiltelefon. Av dem har 2 millioner også reservert seg mot reklame fra frivillige organisasjoner, og nesten 1,3 millioner mot direkte adressert reklame via posten.

Unntak for frivillige og aviser

De som har reservert seg kan allikevel oppleve at de får henvendelser på telefon fra frivillige organisasjoner, fordi det er innført unntaksregler for dem. Politikerne mener det ikke er ønskelig å innføre regler som reduserer inntektsmulighetene til frivillige organisasjoner, og dermed redusere mulighetene for at de i størst mulig grad oppnår de samfunnsnyttige formålene de arbeider for, skriver de i forarbeidene til den nye loven.

Skjelbostad forklarer at det for frivillige organisasjoner er unntak for kravet til skriftlig tilbud og aksept, det holder at man sier ja til det aktuelle tilbudet på telefonen. Og mens andre næringsdrivende kun kan ringe til eksisterende kunder selv om de har reservert seg mot telefonsalg, har de frivillige også utvidet rett til å ringe til personer som tidligere har vært givere.

– Forbrukere bør med andre ord være ekstra observante ved telefonsalg fra frivillige organisasjoner og takke tydelig nei på telefonen dersom man ikke ønsker å inngå en avtale, sier hun.

Også aviser er unntatt fra innstrammingene om skriftlig aksept nettopp på grunn av samfunnsnytten mediene er ansett å ha.

Forbrukerombudet og regjeringen hadde i utgangspunktet planer om en enda mer restriktive regler for telefonsalg, men ikke alt ble endret.

– Det var mye motstand mot forslaget fra ulike aktører; blant annet aviser og tele-og finanssektoren før lovforslaget gikk gjennom. Blant annet kategoriserte VIRKE det, muligens noe overdrevet, som et «dolkestøt» mot norsk næringsliv, sier Skjelbostad.

Må presentere seg

Et punkt som har vært med i loven siden 2009, men som det ifølge ombudet stadig syndes mot er dette: Ved uanmodet telefonmarkedsføring til forbrukere skal den næringsdrivende straks presentere seg og opplyse om at henvendelsen skjer i markedsføringshensikt. Mange av klagene til forbrukerombudet går på at de som ringer gir inntrykk av at det ikke dreier seg om salg.

Nytt navn og større muskler

Forbrukerombudet er de som mottar klager og passer på at forbrukeres rettigheter opprettholdes. Fra nyttår er også de omfattet av en viktig endring. De endrer nemlig navn fra Forbrukerombudet til Forbrukertilsynet. I samme moment får de utvidede rettigheter, blant annet ved at de kan gi bøter til næringsdrivende som bryter reglene.

– Adgangen blir fra mandag av utvidet. For de som ikke respekterer reglene for telefonsalg vil både overtredelsesgebyr og forbudsvedtak med tvangsmulkt være aktuelle sanksjoner, sier avdelingsdirektøren.

Tidligere har de vært pålagt å forhandle med den næringsdrivende for at de skal få mulighet til å innrette seg etter forbrukerombudets vedtak før de eventuelt får bot. Fra nyttår faller det kravet bort, slik at den som bryter markedsføringsloven risikerer bot uten forvarsel dersom det er utvist uaktsom eller forsettelig overtredelse av loven, samt at det må være gjentatt eller grovt brudd.

– Samlet sett vil det gi Forbrukertilsynet sterkere muskler og mulighet til å slå raskere ned på lovbrudd, noe som er bra for forbrukerne og også for de næringsdrivende som følger loven, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook