LANGT BAK: Tiril Eckhoff har ikke vært topp 20 en eneste gang i OL-sesongen. - Men jeg tror 2018 blir mitt år, sier hun.
LANGT BAK: Tiril Eckhoff har ikke vært topp 20 en eneste gang i OL-sesongen. - Men jeg tror 2018 blir mitt år, sier hun. Foto: Åserud, Lise

– Jeg har vært redd

Tiril Eckhoff forklarer nedturen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

22, 52, 41, 78, 50, 24.

Det kunne nesten vært vinnertallene i en Eurojackpot-trekning, men der stopper tallskalaen tross alt på 50.

I stedet dreier det seg om Tiril Eckhoffs plasseringer i verdenscupen denne sesongen, som har sendt henne helt ned på en 46. plass i den sammenlagte verdenscupen, bare femte best av de norske jentene.

Og der mange trodde og håpet skytingen skulle tas til et nytt og høyere nivå etter å ha fått orden på synsproblemer, har den i stedet blitt verre, med seks strafferunder på sprinten i Hochfilzen som skrekkeksemplet.

I jula og helt fram til verdenscupen i Oberhof på nyåret, vil Tiril Eckhoff holde til i Hochfilzen sammen med samboer Ånund Lid Byggland. Der har hun fått tid til å reflektere hva som har vært problemet - og for en skiskytter blir det vel ikke særlig verre enn når frykten tar overhånd på standplass.

– Jeg blir redd for å skyte. Da sier det seg selv at det blir jævlig vanskelig. Men jeg tror jeg har funnet ut av det nå. Og at 2018 blir mitt år, sier Eckhoff til TV 2.

– Kan du forklare hvordan en sånn frykt oppleves?

– Du får følelsen allerede før du er på matta. Det er ikke ideelt, men jeg har ryddet opp i det nå.

– Hvordan da?

– Når man virkelig vil treffe, og gjøre alt man kan, da tenker man for mye på det. Skjønner du hva jeg mener?

– Tja..

– OK, kanskje du skjønner bedre hvis jeg snakker om beer pong? (drikkelek der man skal kaste bordtennisballer oppi ølglass) Hvis du er avslappet i håndleddet er det mye lettere å treffe enn hvis du er anspent, forklarer Eckhoff.

Det finnes uansett noen lysglimt i sesongen til 27-åringen: Farten i sporet matcher de beste, så den fysiske formen er i det minste der den skal være.

– Jeg bør stole på at det jeg har gjort er godt nok, og bare kose meg. Det er bare synd jeg går cirka én kilometer lengre enn de andre i hvert løp, sier Eckhoff og ler.