Samtidig reises det berettigede spørsmål ved om Arbeiderpartiet er i stand til å håndtere #metoo-saker på en god og forsvarlig måte.

Terskelen er senket for å varsle om både upassende oppførsel og seksuell trakassering. Det er bra.

Samtidig er terskelen økt for hva som er akseptabel oppførsel. Det er også bra.

Det betyr at tidligere oppførsel blir sett på med et annet blikk nå. Det kan bety trøbbel for de som har beveget seg på kanten av hva som er akseptabelt. Ting som var «innafor» for fem år siden, er ikke nødvendigvis det i dag.

Nå er søkelyset rettet mot Aps nestleder, Trond Giske. Dagens Næringsliv (DN) har i en serie artikler avdekket intern uenighet om hvordan Ap håndterer og forholder seg til varslingssaker, og de har avslørt at flere kvinner har varslet partiledelsen om «upassende oppførsel» fra Giske. De siste dagene er det kommet fire nye varsler, som medførte en ny og omfattende vendig.

Det er ikke lenger snakk om rykter og spekulasjoner. Giske kommer med det som må tolkes som en uforbeholden beklagelse, uten forutsetninger eller begrensninger. Han innrømmer å ha opptrådt belastende og kritikkverdig. Giske har nå en voldsom tillitsutfordring.

Han kjemper for sitt politiske liv.

Vi kjenner ikke mange detaljer om de aktuelle hendelsene, annet enn at de nå ikke bare omtales som upassende, men også «belastende» og «kritikkverdig». Hendelsene skal ha skjedd på nattetid, på nachspiel. Trond Giske har hatt en oppførsel mot kvinner som ikke når opp til de standardene som forventes i dag. Alvorlighetsgraden i handlingene, håndteringen nå i ettertid, og ikke minst om det kommer flere varsler, vil være avgjørende for utfallet av denne saken.

Ap har store utfordringer i håndteringen av disse varslene. Anniken Huitfeldt, som leder partiets kvinnenettverk, kom skjevt ut av hoppkanten da hun på et partimøte i begynnelsen av desember advarte mot å bruke rykter om seksuell trakassering i en intern maktkamp. Støre svarte med si at de som står frem skal «slippe å få høre at de farer med rykter».

På denne måten skapte Huitfeldt et inntrykk av at varslingssaker faktisk ble misbrukt i interne maktkamper. Støre skapte et inntrykk av at Huitfeldt beskyldte varslere for å drive ryktespredning. De to kunne sammen ha lagt denne ballen død og avklart Aps holdning til interne varslinger. Det gjorde de ikke. Det er svakt lederskap.

Partisekretær Kjersti Stenseng sa på NRK P2s Politisk Kvarter torsdag morgen at varsler skal behandles konfidensielt for å bevare tryggheten til de som varsler. Det har Arbeiderpartiet store problemer med å leve opp til.

For nå er offentlighetens flomlys slått på. Det er positivt, fordi ingenting kan feies under teppet eller bagatelliseres. Alt må nå på bordet for at tillit skal gjenopprettes. Men det har også problematiske sider knyttet til personvern og beskyttelse for de som varsler, og rettsvern for de det blir varslet om.

Det som skulle være en intern, konfidensiell håndtering av varslingssaker, er ikke blitt det i Giske-saken. Beskyldninger om intern maktkamp blandes også inn i dette, fra flere hold. Det er veldig synd for de som ønsker å si fra om upassende oppførsel. Og det gjør at det nå stilles berettigede spørsmål ved om Arbeiderpartiet er i stand til å håndtere slike saker på en god og forsvarlig måte.

Men det er ikke bare Trond Giske som settes under lupen her. Partileder Jonas Gahr Støre blir nå satt på sin største prøve som partileder, og det på verst tenkelige tidspunkt.

Støre er allerede under sterkt press etter et katastrofalt valgnederlag. Han skal lede gjenreisningen av partiet, sørge for å lage ny politikk og gjenvinne tapt tillit hos velgerne. I tillegg håndterer han nå selv de varslene som er kommet, og han må rydde opp i det seks lokale Ap-topper fra Oslo betegner som tegn på giftig partikultur.

Det er svært alvorlig når erfarne heltidspolitikere skriver i et opprop at de kvier seg for «å mene og si noe offentlig knyttet til #metoo og Arbeiderpartiet (...) ettersom alt tolkes inn i potensielle maktkamper».

«Det skaper grobunn for anonyme kilder og en giftig partikultur», skriver de. Intet mindre.

Fra utsiden ser det i hvert fall ut som oppropet fra Oslo Ap er berettiget.