Den svenske regjeringen har fremmet forslag om en samtykkelov som forbyr sex med personer som ikke tydelig sier ja eller aktivt uttrykker et ønske om å delta.

Forslaget kommer i kjølvannet av den internasjonale #MeToo-kampanjen som ruller verden over, og skal etter planen gjelde fra 1. juli neste år.

I Norge har et tilsvarende lovforslag støvet ned på Stortinget. Det ble sendt på høring av den rødgrønne regjeringen i 2013, men har ikke blitt fulgt opp.

Nå tas debatten opp på nytt, og mandag leverte SV et nytt norsk lovforslag om sexsamtykke.

– Dopet ned og ikke i stand til å si verken ja eller nei

22 år gamle Andrea Voll Voldum ble kåret til Årets navn og fikk Jenteprisen i 2016 etter at hun snakket åpent om Hemsedal-saken – der tre menn etter tre rettsrunder ble frikjent for å ha dopet og gjengvoldtatt henne da hun var 18 år gammel.

Mange tusen demonstrerte landet rundt etter frikjennelsen, og det var da hun bestemte seg for at det var nødvendig å snakke åpent om overgrep.

– Jeg er positiv til en samtykkelov i Norge. I og med at jeg ble dopet ned og ikke var i stand til å verken si ja eller nei da jeg ble gjengvoldtatt, så hadde en slik lov kanskje ført til et annet utfall, sier hun til TV 2.

I Borgarting lagmannsrett stemte alle fagdommerne for domfellelse i Voldums sak, men det var lekdommerne, altså vanlige folk, som stemte for å frifinne de tre mennene.

22-åringen hadde håpet at samtykkeloven kom på plass i 2013 da den var oppe til diskusjon. Ikke bare for sin egen del, men også for andre ofre.

– Det har vært en økning i antall anmeldelser de siste årene og jeg tror flere av dem ikke ville endt i henleggelse hvis en slik lov hadde fantes. Det finnes mange saker som politiet kaller «gråsonevoldtekter», men med en sånn lov ville det blitt tydeligere for politiet hva som er en voldtekt og hva som er straffbart og ikke.

Hun håper loven kan gjøre at kvinner og menn å føler seg tryggere ved samleie. Samtidig ser hun faren for at flere kan bli uskyldig dømt.

– Det eneste negative er jo at flere kan bli dømt for falske beskyldninger. Det er jo ødeleggende både for vedkommende som blir dømt og for troverdigheten til de kvinnene som faktisk har blitt voldtatt, sier hun.

– Dommere har for lite kunnskap om voldtekt

Voldum og venninnen June Holm (26), som også har vært utsatt for overgrep, opprettet stiftelsen Vi Tror Deg. Sammen jobber de for å forebygge og avdekke voldtekt, styrke rettssikkerheten, samt ivareta ofte og pårørende.

Holm mener en samtykkelov ikke bare vil være bra for at holdninger om voldtekt og overgrep skal bedres i samfunnet, men også i rettsvesenet.

– Gjennom stiftelsen har vi vært støtte i en del rettssaker hvor vi opplever at dommere har for lite kunnskap om voldtekt, og at de har tatt med seg egne holdninger og fordommer i vurderingen sin. Det er fremdeles altfor mange som ikke skjønner helt hva det vi si å voldta og omfanget av det, sier Holm.

SV leverte nytt lovforslag mandag

Både SV og AP er positive til å innføre det svenske lovforslaget som forbyr sex med personer som ikke gir et tydelig samtykke.

– Sex skal være frivillig og hvis sex ikke er frivillig, så skal det etter vårt syn være forbudt. Jeg har i dag utformet og levert inn et lovforslag til stortinget som jeg håper vi kan få vurdert saken denne vinteren og få et tilsvarende lovforbud i Norge, sier Petter Eide, medlem i Stortingets justiskomité (SV) til TV 2.

– Hvordan skal en samtykkelov håndheves?

– Vi har en voldtektsparagraf i dag, og det dette egentlig handler om er å utvide de paragrafen. Det skal håndheves på samme måte, men forskjellen vil være at det er flere tilfeller av uønsket seksuell adferd som vi vil definere som voldtekt. Det vil være samme krav til bevis og det vil være det samme politiarbeidet som må til for å få gjerningspersonene dømt, sier han.

– Kan oppleve av uskyldige blir dømt

Høyre på sin side at forslaget er skandaløst, og kan virke mot sin hensikt.

– Vi er enige med SV om intensjonen som ligger bak forslaget, men selve forslaget syntes vi blir symbolpolitikk. Selv har jeg jobbet i politiet med denne type saker i mange år og det siste vi trenger er nye bestemmelser som gjør det vanskeligere å bevise at det har foregått et seksuelt overgrep, sier Guro Angell Gimse, medlem av Stortingets justiskomité (H) og legger til:

– Hvis vi vedtar en slik uklar lov hvor samtykke tildels skal innhentes til hvert nytt moment som bringes inn i den seksuelle akten, så blir det veldig uklart og vi kan faktisk oppleve av uskyldige blir dømt for seksuelle overgrep.

Sv-politikeren mener utfordringen med feildømming allerede finnes i dag og ikke er et godt nok argument mot en samtykkelov. Han påpeker at det er mellom 8000 og 10.000 voldtekter i Norge i året og at cirka 80 prosent av anmeldelsene blir henlagt.

– Av de som blir siktet er det bare en tredjedel som blir dømt, så hovedproblemet med rettsprosessen er ikke at for mange blir dømt, men nesten motsatt, at det er fritt frem å voldta fordi det er vanskelig å bevise. Et samtykke må gir verbalt eller med tydelig kroppsspråk. Det er vanskelig å bevise, men det er voldtektssaker allerede i dag, så vi ønsker at det skal fungere forebyggende for å fjerne gråsoner. Nå skal mannen vite at alt annet enn samtykke og tydelig frivillighet er voldtekt, sier Eide

Frykter av færre vil anmelde

Hege Salomon har vært bistandsadvokat for flere ofre for seksuelle overgrep. Hun mener det er hull i dagens lovgivning, og at enkelte forhold ikke fanges opp i dagens lover.

Samtidig er hun usikker på om en endring i lovbestemmelsen er riktig vei å gå.

– Seksuell omgang uten samtykke i gitte situasjoner bør være straffbart, men det bør ikke falle inn under voldtektsbestemmelsen, sier hun til TV 2 og legger til:

– Dersom voldtekstbestemmelsen blir utvidet til å gjelde mer enn det det gjør i dag, så vil det kunne føre til at noen vegrer seg for å anmelde seksuell utnytting fordi man mener at det ikke faller inn under voldtektsbegrepet.

Hun forklarer at bevissituasjonen i voldtektssaker er vanskelig i dag og vil om mulig bli enda vanskeligere med en utvidelse av begrepet. Derfor mener Salomon at det er bedre om samtykkeloven blir presisert i en ny bestemmelse, da med en lavere strafferamme.

– Det er forhold som bør være straffbare selv om det ikke dreier seg om en voldtekt slik det er i dag. Det kan være tilfeller der offeret er i sårbar situasjon, for eksempel når det gjelder alder eller maktforhold.

– Ikke er voldtekt i lovens forstand

DIXI Ressurssenter mot voldtekt stiller seg bak samtykkeloven og mener den bør innføres i Norge – snarest.

– Norge har blitt kritisert av FN for ikke å ha innført samtykkeloven tidligere. Det skulle bare mangle at vi retter oss etter kravet fra FN, sier Tina Skotnes, pressekontakt hos DIXI til TV 2.

SV ønsker å innføre en samtykkelov rundt sex

Samtidig tror hun ikke at lovendringen nødvendigvis vil føre til flere domfellelser.

– Det vil nok ikke ha så stor rettslig effekt, men det er et viktig skritt i riktig retning. Det handler om holdninger og hvordan vi forstår voldtekt. I dag er det ikke et godt nok samsvar mellom det kulturelle og det juridiske, sier hun og forklarer.

– Det er mange som kommer til oss som får sjokk fordi det de opplevde som voldtekt ikke er voldtekt i lovens forstand.

Skotnes er ofte ute og snakker med ungdom om voldtekt. Hun mener de fleste har en god nok forståelse for grensesetting, men at ikke alle ser forskjellen på å sette egne grenser og det å respektere andres.

– Dette med samtykke er ikke helt uproblematisk som konsept. Hvis jeg vil gå på kino, så samtykker ikke til det. Det man har lyst til gjør man jo bare. Derfor der det vanskelig å bevise et samtykke. Jeg mener det handler mer om grenserespekt. Å forstå når noen ikke vil.

Det nye lovforslaget i Sverige:

I Sverige i dag regnes følgende som voldtekt:

Situasjoner der gjerningspersonen tvinger noen til sex gjennom vold eller tvang. Når gjerningspersonen utnytter en person som er bevisstløs, sover, er beruset, syk eller befinner seg i en særlig utsatt situasjon (2005). Tilfeller der offeret for eksempel grunnet alvorlig redsel reagerer med passivitet (2013).

Det nye lovforslaget vil endre loven på følgende måte:

Med forslaget vil frivilligheten i samleiet bli gjort mer tydelig. Når man har sex med en person, skal man forsikre seg om at vedkommende deltar frivillig. Hvordan dette skal bedømmes skal ifølge justisministeren vurderes fra sak til sak. Forslaget skal fungere forebyggende, og skal også fange de tilfellene hvor offeret befinner seg i en særlig sårbar situasjon. Et eksempel som nevnes er når vaginalt samleie blir til analt samleie, uten at offeret er med på det. Regjeringen foreslår også å innføre regler om uaktsomme voldtekter og uaktsomme seksuelle overgrep. Det betyr at gjerningsmannen kan dømmes, selv om vedkommende ikke hadde til hensikt å voldta. Strafferammen for dette skal være fire års fengsel. Minimumsstraffen for grov voldtekt og grov voldtekt av barn økes til fire års fengsel til fem års fengsel.

Kilde: NTB