Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det har brutt ut full ordkrig – bokstavelig talt – mellom bokmål- og nynorskforkjempere.

Det hele startet da formannen i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg, i et innlegg på forbundets nettsider foreslo å omdøpe «bokmål» til «norsk».

Dette provoserer nynorskforkjempere i Noregs Mållag, som kaller utspillet frekt. Mandag møttes de to i debatt hos TV 2 Nyhetskanalen.

– Jeg synes dette er rimelig frekt. Vi i Noregs Mållag representerer språket som de fleste i dette landet snakker. Skal du ta fra dem språket? spør Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag.

– Jeg sier «ho» og jeg skriver «ho». Er ikke det norsk? Er «hun» mer norsk enn «ho»? Skal ikke ordet «kjærleik» gjelde som et norsk ord lenger? fortsetter Aasbrenn.

– Langt ifra frekt

Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet, mener imidlertid at de fleste mener bokmål når de snakker om norsk i dag.

– Jeg tror man må ta innover seg at det er betegnelsen de aller fleste bruker i det daglige. Man snakker om «norsk» og «nynorsk», sier han.

Vernegg viser til at ordbøker som for eksempel «Norsk-Engelsk» og «Norsk-Fransk» bruker bokmål.

– Det er jo bokmål, eller riksmål, som er den norsken det sies da. Så jeg tror ikke dette er så oppsiktsvekkende, og det er langt ifra frekt, mener han.

Vil ha norsk inn i navnet

Rundt 600.000 bruker nynorsk til daglig, mens rundt 85 prosent bruker bokmål. Derfor mener Vernegg at bokmål bør få et navn som inneholder ordet «norsk».

– Hvorfor i all verden skal ikke vi få ha norsk i navnet vårt? Hvorfor skal vi hete bokmål, eller riksmål? spør han, og foreslår at man for eksempel kunne kalt bokmål for «moderne norsk».

Aasbrenn argumenterer derimot med at bokmål har danske røtter, og derfor ikke kan kalles norsk.

– Sånn sett blir det veldig feil at riksmål skal kalle seg for norsk, sier han.

Det reagerer bokmålsentusiast Vernegg sterkt på.

– Nå må du ikke gå tilbake til 1814! Du må ta innover deg at vi er i 2017. Det å kalle språket som de fleste bruker til daglig her i landet for dansk, det er jo ikke bare frekt, det er usedvanlig frekt, utbryter han.

– Ikke imot bokmål

Til tross for motstanden mot å kalle bokmål for norsk, avviser Aasbrenn i Noregs Mållag at de er imot bokmål som språk.

– Vi er ikke imot bokmål, men vi er veldig for nynorsk. Vi ser på nynorsken som støttespilleren til de norske dialektene. Vi må ta vare på det, mener han.

– Jeg tror at Riksmålsforbundet er bekymret for at nynorsken kommer inn nå overalt, som i VG, Aftenposten og mer og mer på NRK. Men det er bra at nynorsken kommer inn, for nynorsken er fagforeningen til de norske dialektene, sier han.

Vernegg er derimot ikke overbevist om at Noregs Mållag fullt ut aksepterer bokmål.

– Det virker som dere er imot bokmål i argumentasjonen deres, sier han.