KALORIBOMBE: En real julemiddag supplert med alkohol gir flere kalorier enn et vanlig dagsbehov.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
KALORIBOMBE: En real julemiddag supplert med alkohol gir flere kalorier enn et vanlig dagsbehov. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Slik beholder du kosen, men reduserer kaloriene

En vanlig julemiddag kan inneholde så mye som 2000 kalorier. Her er ekspertenes tips hvordan du kan velge litt sunnere i julen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Det kommer ikke an på hva man spiser mellom jul og nyttår, men hva man spiser mellom nyttår og jul», sa Rolv Wesenlund.

Det er mye sannhet i ordtaket, med ikke alle ønsker å skeie fullstendig ut i jula. Da kan det være greit å vite hva som er de største kaloribombene, og hva man med god samvittighet kan fråtse i.

Ifølge Grethe Roede inneholder en ribbetallerken med medisterkaker over 2100 kalorier.

En gjennomsnittlig pinnekjøttmiddag inneholder over 1500 kalorier. Med alkohol og dessert i tillegg, vil du på én julemiddag få i deg mer kalorier enn hele dagsbehovet ditt.

Ernæringsbiolog Lise von Krogh i bramat.no mener man ikke burde gjøre så mange justeringer med selve julemiddagen, men heller skreddersy andre måltider.

– Jeg tenker at til selve julemiddagen kan vi godt kose oss, men det kan være fornuftig å begrense inntaket av feite sauser og mektige desserter. Det er mange måltider som spises i løpet av julen, så spis heller moderate og fornuftige porsjoner til øvrige måltider, sier hun.

Personlig og mental trener Pia Seeberg er enig i at selve julemiddagen bør holdes hellig.

– Helt ærlig syns jeg julen varer så kort at man skal nyte så mye man kan! Noe man kan gjøre er selvfølgelig og være litt ekstra sunn i matvalgene mellom julematen, slik at man sparer opp en ekstra buffer til de store middagene. Prøv å legge fra deg kniv og gaffel når du kjenner deg god og mett – selv om det ikke alltid er like lett, sier Seeberg.

– Vanlig å gå opp i vekt i jula

Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), forteller at man må være oppmerksom på at det ikke bare er kaloriene som kan være en påkjenning på kroppen.

– Av mat er uansett pinnekjøtt noe av det mest kalori- og saltrike man kan spise. Spiser man det sammen med for eksempel pølse og salt stappe, vil man fort få i seg dobbelt så mye salt som anbefalt per dag i det ene måltidet, sier han.

Salt binder vann i kroppen, og spiser du mye salt kan det gjøre at du blir både oppblåst, hoven og få økt blodtrykk.

– Det er vanlig å gå opp i vekt i jula, i gjennomsnitt rundt en halv kilo. Om man går opp én kilo i fettmasse, betyr det at man har spist 7000 kalorier mer enn det man har forbrent, forteller helserådgiveren.

Arnesen forteller videre at vekta mange legger på seg i jula har en tendens til å bli sittende. Hvis man ikke bruker noen dager i ettertid på å kompensere, så vil «julevekta» hope seg opp over tid.

Hvis du er faste bestemt på å holde kaloriinntaket nede gjennom julen kan alternative julemiddager være kalkun eller torsk. Slike måltider ligger til sammenligning på rundt 500-600 kalorier.

Dette bør du være sparsom med

Av julens «verstinger» trekker Krogh frem disse matvarene:

– Mat med mye sukker som desserter, sjokolade, brus og julekaker.

Hun mener ikke at man bør stå over godteri og søtsaker, men heller begrense inntaket.

– Det er ikke nødvendig å spise godteri og søtsaker hele dagen lang og over flere dager. Står slikt tilgjengelig hele døgnet, så er det fort gjort at det blir mye småspising.

Hun trekker også frem sauser, kjøtt med mye fett og annen fet og salt snacks.

– Dette er mat som er godt og lett å spise mye av, men som er tettpakket med kalorier, sier hun.

En kaloribombe mange ikke er like oppmerksom på er alkohol. Alkoholholdig drikke fører i tillegg til nedsatt fettforbrenning og økt appetitt.

– For noen kan det bli for mye alkohol. På den ernæringsmessige siden så kan også alkohol føre til et for høyt kaloriinntak, sier hun og trekker frem rød- og hvitvin som det beste av det verste.

Hun påpeker at summen av julemat og alkohol ikke bare kan føre til vektøkning, men at det også øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Dette kan du stappe i deg

Som kompensasjon for godteriet og kakene foreslår Krogh å erstatte søtsuget med for eksempel fersk og tørket frukt, nøtter og mandariner.

– Dette er mat som er rik på både vitaminer og mineraler. Selv om tørket frukt og nøtter er kaloririke, så er de også næringsrike i motsetning til snacks og julekaker som kun er kaloririke. Det er også godt å ha varmt tevann tilgjengelig og kjøpe inn god te med ulike smaker, sier hun.

På en julebuffet kan du med god samvittighet spise sild, laks, eggerøre, skinke, rødbetsalat, roastbiff.

Krogh anbefaler en god porsjon grønnsaker til alle varme måltider gjennom julen, for eksempel rosenkål. Til frokost syntes hun det fint å servere skivet agurk, tomat og paprika.

– Og så er det ikke nødvendig med bacon til alle frokostmåltidene, påpeker hun.

– To til seks uker å komme tilbake i form

Helserådgiver Arnesen mener som Krogh at moderasjon er stikkordet i julen. Han slår også et slag for å holde kroppen aktiv.

– Man bør nyte det man liker i jula, men min anbefaling er heller «litt av alt» enn «alt eller ingenting». Dessuten vil det å være i fysisk aktivitet kunne dempe på de skadelige effektene av store, kaloririke måltider. Det hindrer ikke nødvendigvis vektøkning, men det er gunstig med tanke på kolesterol, blodtrykk og blodsukker, sier han.

Personlig og mental trener Pia Seeberg forteller at det ikke skal så mye til å komme tilbake i form etter jul, men kommer an på hvor stor «julefråtsingen» har vært.

– Erfaringsmessig skal det ikke så veldig mye til for å få tilbake formen. To til seks uker er tilstrekkelig for mange.

Samtidig ser hun igjen og igjen at det å komme i gang igjen etter et treningsopphold, supplert med mye «kosemat», er den største utfordringen.

– Faren er stor for at man bruker både en uke, en måned eller enda verre, bare på å komme i gang igjen. Nettopp derfor anbefaler jeg folk å aldri stoppe opp, men heller å variere den vanlige aktiviteten med noe annet enn det man vanligvis gjør. Da blir januarmåneden så mye lettere å møte, og ikke minst kan du nyte jula med verdens beste samvittighet, sier Seeberg.