– Det er ikke noe man prater om

Dobbel X Games-vinner Tiril Sjåstad Christiansen (22) mener det er tabu blant idrettsutøvere å snakke om at motivasjonen er borte.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tiril Sjåstad Christiansen har operert knærne fem ganger, og gikk glipp av Sotsji-OL i 2014.

Akkurat nå er hun på vei tilbake fra en ny skade, men de siste månedene har vært tyngre enn noen gang.

– Jeg har sagt før at jeg har vært i nærheten av å legge opp, men jeg har aldri vært så nær som det jeg har vært nå. Jeg har hatt det tungt, men turte bare å si det til manageren min her om dagen - for det er ikke noe man snakker om, sier hun til TV 2.

Hun mener idrettsutøvere blir tvunget til å holde masken og har følt seg veldig alene om de tunge tankene.

– Noen dager tenker jeg at ski ikke betyr så mye for meg lenger, og det er litt skremmende. Det er ikke noe jeg har lyst til å tenke på, og i alle fall ikke noe jeg har lyst til å dele med andre. For idrettsutøvere snakker ikke så mye om motivasjon seg i mellom. Man føler at det ikke er lov til å ha de tankene, fordi vi er så privilegerte. Vi reiser verden rundt, og lever av hobbyen vår. Så vi skal ikke klage, sier Sjåstad Christiansen.

Oppfordrer andre utøvere til å være åpne

22-åringen ønsker å ta et oppgjør med det hun beskriver som et tabu i idretten.

– Det virker ikke som om noen andre kjenner på de samme følelsene, men jeg har også snakket med utøvere som sier det samme - at dette ikke er noe man prater om. Fordi det er skummelt å snakke høyt om at man vurderer å legge opp. Man vil jo ikke være en som gir opp, sier Sjåstad Christiansen.

Nettopp det å være åpen om de mørke tankene har hjulpet Geilo-jenta å jobbe seg gjennom den tunge tiden, og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

– Jeg tror det er mange som ikke tør å innrømme hvordan de har det. Det er mange som går rundt med et smil om munnen, men som egentlig kunne tenkt seg å gjøre noe helt annet. Det er synd at ikke flere tør å snakke om det, for jeg tror det hadde hjulpet mange å være åpne om det. Jeg merket at det å ha luftet tankene med andre har gjort at jeg har taklet det veldig mye bedre, og det var deilig å si rett ut hva jeg føler. Jeg anbefaler alle å bare snakke ut om det, sier hun.

Hun tror noe av grunnen til at utøvere holder følelsene skjult er fordi dine egne prestasjoner også påvirker så mange andre rundt.

– Det er jo ikke bare deg selv lenger. Det er sponsorer, støtteapparat og alt rundt deg. Jeg tror det det som gjør at mange ikke tør å snakke om det her. Jeg tror mange er redd for hvordan andre vil reagere, mener hun.

Kan gå glipp av et nytt OL

De tunge tankene har likevel ikke slukt OL-drømmen til 22-åringen, men hun er fullt klar over hun igjen kan bli tilskuer - hvis kneet ikke holder.

– Det hadde betydd sykt mye hvis jeg hadde fått det til nå, men samtidig er jeg et helt annet sted enn jeg var i 2014. Da føltes det som om hele verden gikk i grus, men nå føler jeg at ski ikke betyr alt lenger. Jeg er mye bedre forberedt på at det kan gå, men det kan også ikke gå. Jeg er litt mer rolig, sier hun.

For å finne igjen motivasjonen for å kjempe seg mot OL i Sør-Korea i februar måtte hun rett og slett melde seg ut av miljøet i en lengre periode.

– Jeg har kjent på det at jeg trengte en pause fra skimiljøet, og utviklingen i sporten. Jeg vet at jeg henger langt bak, og da er det slitsomt å hele tiden følge med og se hvilke nye triks de andre har lært seg.

Forrige helg prøvde 22-åringen seg på ski for første gang etter et syv ukers skadeavbrekk. Det gikk bar, og allerede 23. desember vil 22-åringen prøve å kjøre konkurranse igjen.

For etter å ha vært ute hele forrige sesong må hun også få nok verdenscuppoeng til å kvalifisere seg til OL.

– Det er jo litt optimistisk, men jeg har jo egentlig ikke så mye valg. Jeg har bare én konkurranse nå på to sesonger, så jeg har bare tre sjanser igjen til å kvalifisere meg på. Jeg må bare prøve, understreker hun.

Lik TV 2 Sporten på Facebook