– Den dagen Fares og Eva kom til Norge er den beste dagen i livet mitt. Da hadde jeg oppnådd målet med å flykte – å få dem i trygghet, sier Wassim Barhoum (32) til TV 2.

For to år siden syklet Wassim over grensen fra Russland til Norge.

Han trodde at kona Eva Katreen (29) og deres nyfødte barn skulle komme raskt etterpå.

– Tankene var mange da jeg kom over på norsk side; jeg er på plass, det er ikke krig, jeg skal begynne et nytt liv her, sier han.

Da Wassim kom til Kirkenes 11. oktober fikk han den lykkelige meldingen om at Eva hadde født en sønn to dager før.

– I det ene øyeblikket gråt jeg, i det neste jublet jeg, sier Wassim.

Å forlate sin høygravide kone Eva i hjembyen Al-Skeibyeh i regionen Hamah nord for Damaskus, var det siste han kunne tenke seg. Men byen ble stadig angrepet av terrorister, og Wassims familie var spesielt utsatt, fordi de er kristne.

Da Wassim fikk tilbud om en organisert flukt fra Damaskus gjennom Russland til Norge, anså han dette som redningen for den lille familien.

Men da 5464 asylsøkere syklet over grensen til Norge for å søke asyl, var den klare beskjeden fra regjeringen at de skulle ut.

To år etter, viser fasiten at nærmere halvparten av Storskog-flyktningene som fikk behandlet søknadene i Norge, fikk bli.

Fikk sjokkmelding

Wassim ble fortalt før flukten at syriske flyktninger fikk opphold i Norge, og at familien ville kunne komme etter i løpet av noen måneder.

Sjokket var derfor stort da regjeringen ga ordre om at alle Storskog-flyktningene måtte sykle tilbake samme veien som de kom.

– Vi skal returnere dem til russisk asylbehandling, for det var det første landet de reiste til ut av en krigssone, fastslo statsminister Erna Solberg i Stortinget 13. januar, dagen etter at TV 2 brakte nyheten om at UDI var i ferd med å avslå alle asylsøknadene uten å behandle dem, som følge av Storskog-instruksen.

– Familien min var i Syria, og jeg var her. Jeg visste ikke lenger om jeg ville få opphold. Det var en veldig vanskelig situasjon, sier Wassim.

Da flere tusen asylsøkere kom syklende til Norge, ble det skapt et inntrykk av at de fleste var russere, eller lykkejegere fra alle verdens kanter.

Fagbladet Politiforum framholdt at de som kom over Storskog så mer ut som turister enn asylsøkere, med henvisning til anonyme kilder i politiet.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug stod knallhardt på at alle skulle sendes ut, og argumenterte blant annet med at Norge ikke kunne gi opphold til grunnløse asylsøkere.

Det så svart ut for Wassim, som hadde flyktet på russisk turistvisum strake veien fra krigen i Syria til Norge.

– Noen ganger tenkte jeg at det var en feiltagelse å flykte til Norge, men det var et riktig valg, sier Wassim.

Nesten halvparten fikk opphold

I dag har alle Storskog-flyktningene som ikke reiste videre til andre land, fått behandlet søknadene sine.

Nye tall TV 2 har fått fra UDI viser at nærmere halvparten av de 3691 som ble igjen i Norge, har fått innvilget opphold (46 prosent).

– Det er noen flere avslag enn innvilgelser. Men så er det mange som ikke fikk realitetsbehandlet søknadene sine, fordi de forsvant før sakene skulle behandles, eller fordi de skulle tilbake til Russland, sier UDI-direktør Frode Forfang.

De var ikke lykkejegere, men hadde tvert imot krav på beskyttelse, fastslår Forfang på følgende spørsmål fra TV 2.

– Når nesten halvparten av de 3691 som har fått behandlet søknadene sine har fått positivt svar, betyr det at dere har gitt opphold også til lykkejegere?

– Nei, de som har fått realitetsbehandlet søknadene sine og fått bli i Norge, er jo de som etter vårt regelverk har krav på beskyttelse.

– Så de er behandlet likt som asylsøkere som kom andre veier til Norge?

– De er behandlet etter det samme regelverket som alle andre. Alle saker behandles individuelt, og det er kravene til beskyttelse som avgjør utfallet, sier Forfang.

Nærmere 1.800 Storskog-flyktninger forsvant fra mottak i Norge da regjeringen ville tvangssende dem til Russland, men i fjor begynte de å vende tilbake til Norge som «dublinere». UDI har til nå akseptert å ta i mot 1.403 Storskog-flyktninger fra andre land, fordi Norge var det første Schengen-landet de søkte asyl i.

Andelen som til slutt får opphold eller avslag kan dermed endre seg når disse sakene er ferdig behandlet.

Av de 31.150 personer som totalt søkte asyl fikk 16.754 personer oppholdstillatelse.

Brant etter å se sønnen

For Wassim var frykten for tvangsretur en stor påkjenning. Sønnen Fares feiret ettårsdagen i det krigsherjede Syria, mens Wassim satt på mottak i Mo i Rana og ventet på svar fra UDI.

Han var redd for livene deres, redd for dårlige nyheter hver eneste dag.

– Det er veldig vanskelig å vente når man har fått barn. Hjertet mitt brant etter å få se sønnen min, forteller han.

Regjeringen viste med stor tydelighet at de mente alvor med beskjeden om at asylsøkerne skulle ut. 12. januar 2016 fortalte TV 2 at politiet samlet sammen sykler fra hele Norge, slik at de kunne sykle tilbake samme veien som de kom.

Noen dager senere, 16 januar, aksjonerte politiet mot Storskog-flyktninger på en rekke mottak, vekket dem på morgenkvisten og fraktet dem med busser til Kirkenes for tvangsretur.

Norske advokater sendte hastebrev til menneskerettighetsdomstolen, for å få stoppet tilbakesendelsene, til ingen nytte. Også FN var sterkt kritisk til regjeringens nådeløse returplaner.

Etter advarsler om at asylsøkerne kunne fryse ihjel på sykkel i vinterkulda, satte politiet opp busser i stedet. Alt var klart for uttransport 23. januar 2016, men den norske regjeringen fikk istedet en kalddusj. Russland stanset returene.

Ingen avtale med Russland

TV 2 avslørte at Politiets Utlendingsenhet (PU) mente hele grunnlaget for Storskog-instruksen falt bort når asylsøkerne ikke kunne returneres.

Til tross for at det var umulig å sende noen tilbake, påstod innvandringsminister Sylvi Listhaug at Norge hadde en avtale med Russland om retur, noe den russiske ambassaden tilbakeviste i en epost til TV 2.

Listhaug ble kalt inn til redegjørelse i Stortinget, der hun stod fast på at Norge hadde en avtale, men hun måtte likevel gjøre retrett.

Først fikk asylsøkere med turistvisum opphold, og 26. november 2016 var det klart at alle asylsøkerne skulle få behandlet søknaden i Norge.

– For en del av sakene ble det en dobbelt-behandling, fordi vi først vurderte retur til Russland, og når det ikke lot seg gjennomføre, så måtte vi vurdere sakene på nytt ut fra situasjonen i hjemlandene deres, fastslår UDI-direktør Frode Forfang.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug har tatt ferie, og ønsker ikke å kommentere Storskog-håndteringen før etter jul.

Jul med Fares

4. november 2016 fikk Wassim oppholdstillatelse, og Eva kunne søke om familiegjenforening for seg og sønnen.

De er blant 4.705 personer som har fått familiegjenforening etter flyktningstrømmen til Norge i 2015. Wassim flyttet alene til Harstad i februar 2017, men i juli i år fikk han endelig møte sin kjære Eva igjen, og se sønnen Fares for første gang.

– Da de kom hit, så syntes jeg at jeg har fått alt jeg trenger i livet, sier Wassim.

Når TV 2 møter familien er det snøstorm i Harstad. Mørket har lagt seg selv om det er tidlig på dagen.

SAMMEN: Denne julen blir helt spesiell – for første gang skal familien være samlet.
SAMMEN: Denne julen blir helt spesiell – for første gang skal familien være samlet.

– Jeg har vært i Nord-Norge i to år. Det er kaldt, og mye vær, fastslår Wassim.

Han har akkurat begynt i arbeidspraksis i en barnehage i Harstad, der sønnen har fått plass, mens Eva er igang med introduksjonskurs for å lære seg norsk. Wassim har ambisjoner om å fullføre utdannelsen, og få seg jobb som bioingeniør, mens Eva vil fortsette der hun slapp i Syria, som lærer i barneskolen.

– Vi har det veldig bra her, sier Eva.

Familien gleder seg til å feire jul sammen for første gang, i fredelige Norge. Juletreet har stått ferdig pyntet i flere uker allerede.

– Vi startet pyntingen litt tidlig, for Fares. Han synes juletreet er så fint, sier Wassim.

– Har dere bestemt dere for julegave til ham?

– En sykkel, kanskje, sier Eva, og begge ler.