Overlevde på utrolig vis:
Jørn (41) falt stygt på isen – satt ute i syv timer i 15 minusgrader
Jørn Brendefur (41) hadde bare på seg t-skjorte og bukse da han falt. – Det var ikke én måling som tilsa at jeg skulle overleve.
41 år gamle Jørn Brendefur fra Hornindal i Sogn og Fjordane forteller selv om tilfeldighetene som førte til at han ramlet på isen utenfor huset sitt i februar i fjor.
Etter en ulykke endte han opp ute i syv timer i 15 minusgrader – kun ikledd bukse og t-skjorte. Da ambulansen ankom ble kroppstemperaturen målt til 28,6 grader.
Helikopterlegen hadde ikke en eneste måling som tilsa at Jørn skulle overleve.
– Det er helt koko. Det er helt vilt egentlig, sier Jørn Brendefur til TV 2.
Men nå har han gått over 200 mil siden han kom hjem fra rehabiliteringssenteret i Bergen.
Saken ble først omtalt av Sunnmørsposten.
Flere tilfeldigheter
Jørn forteller at han hadde vært på bursdagsfesten til søskenbarnet før han datt. Men for å forstå hvorfor han datt, må vi tilbake til da de skulle dra til festen.
– I ettertid har jeg tenkt at det var mye tilfeldigheter den dagen, forklarer han.
Utenfor inngangsdøra var det et islag, som Jørn hadde planlagt å fjerne med en spade før en venn skulle plukke ham opp.
– Men han hadde fått et problem med bremsene i bilen, så vi måtte bruke min bil. Jeg slang fra meg spaden, for jeg måtte rydde og gjøre klar bilen for at vi skulle komme oss av gårde til feiringen, fortsetter han.
Det ble knapt med tid, og Jørn forteller at han i all hast valgte noen sko – som nok ikke var de beste for årstiden.
15 minusgrader
Men fra gården, hvor kompisen Anders Hjellbakk og kona Einfrid bor i huset ved siden av, og til festlokalet er det bare 5-6 kilometer.
– Det var 50-årskalaset til søskenbarnet mitt. Det var en overraskelsefest. Det var god stemning, og det ble noen øl i løpet av kvelden. Men det var ikke verre enn at jeg vet alt som skjedde den kvelden, sier han.
Da det var tid for å dra hjem, lot han jakken henge igjen i garderoben. Han hadde fått transport som skulle ta ham helt til døra. Det var derfor ikke så farlig, trodde han.
– Men da jeg kom hjem, så gikk jeg rett på isen. Jeg ramlet på albuen, hånden ble kvestet og hud revet av, sier Jørn.
Han forteller at han ramlet så hardt at han besvimte og ble sittende oppetter husveggen.
– Da jeg kom til meg selv hadde jeg nok allerede blitt ganske nedkjølt. Det var 15 minusgrader og jeg hadde kun på meg t-skjorte.
– 15 minusgrader og kun t-skjorte?
– Det er bare helt vanvittig tåpelig. Jeg tenkte at de få meterne fra bilen til huset ikke var noe problem. Hadde jeg hatt jakken på meg, hadde jeg antakelig bare endt opp med en forslått albue.
«På feil side av streken»
Jørn ble sittende over natten. Neste morgen ble han funnet av kameraten, Anders, som er bonde og skulle i fjøset.
– Han gjorde alt rett. Han fikk meg i hus og satte meg oppetter veggen, fortsetter 41-åringen.
Jørn forteller at da han ble tatt med inn, så hang grusen igjen i hånda som hadde vært borti bakken.
– Jeg var helt kald. Da ambulansen kom, så målte de temperaturen til 28,6 grader, og da hadde jeg sittet inne en stund. Antakelig hadde jeg vært kaldere, men det har jeg ikke dokumentasjon på, sier han.
Jørn ble fraktet til sykehuset i Førde, og utsiktene var ikke gode.
– Helikopterlegen har sagt at jeg ikke hadde én måling som tilsa at jeg skulle overleve. Alt var «på feil side av streken», fortsetter han.
Ekstrem smerte
I to dager var han innlagt på akuttavdelingen ved sykehuset, før han ble overført til ortopedisk avdeling, hvor han var innlagt i ti dager.
Han mistet blant annet synet i en periode.
– Jeg har ikke fått noen god forklaring på det, annet enn at det var blodet i armer og bein som hadde begynt å sirkulere, og da slo det ut synet på meg.
Høyrehånda begynte sakte med sikkert å hovne opp, og på et tidspunkt var det fare for at den måtte amputeres.
– Jeg husker at kirurgen kom inn på rommet mitt og sa at alt var klart, men han ville gjøre en kontrollmåling igjen. Da han kom tilbake, så hadde hevelsene gått ned, sier han.
Fingrene greide han ikke å bevege i det hele tatt.
– Jeg mistet til slutt all hud på selve håndflata. Det er en smerte som er så ekstrem at jeg ikke unner noen det, sier Jørn.
Han får ikke gitt personalet på sykehuset nok ros.
– Det var så mye bra folk. Jeg får ikke fullrost dem nok. Jeg har ikke ord for det.
Fikk «barneleke»
Honndølen forteller at han fikk plass ved Åstveit helsesenter i Bergen, mye takket være en engasjert sykepleier ved ortopedisk avdeling. Han takket først nei, fordi han på grunn av smertene ikke visste hvordan han skulle takle bilturen til vestlandshovedstaden.
– Jeg hadde ikke følelse nedenfor kneet, og ingen følelse fra albuen og ut i fingrene, sier han.
Men da han fikk prøve å gå selv i fysioterapihallen på sykehuset, bestemte han seg likevel for å takke ja.
I Bergen begynte han opptreningen med fysioterapeut og ergoterapeut, og senere egentrening.
På dette tidspunktet klarte han ikke å drikke kaffe uten sugerør, rett og slett fordi han ikke klarte å holde koppen på grunn av mangel på motorikk og hud på fingrene. Dette forsto han da han fikk et spill av ergoterapeuten.
– Det var plastbiter som jeg skulle plukke opp fra bordet, snu i hånda og legge på plass i en form. Jeg tenkte at ikke det var noe problem. Det var som en barneleke. Men det var som et skikkelig slag i hodet da jeg ikke klarte å få biten opp fra bordet. Da forsto jeg at «jeg er skikkelig handicapet».
Spillet ble liggende frem til Jørn skulle dra hjem åtte uker senere.
– Da klarte jeg faktisk å snu bitene i hånda og legge de på plass. Da begynte hun (ergoteraputen, journ. anm.) å grine. Hun hadde sett hele progresjonen Det var småting som jeg selv ikke hadde sett at hadde blitt så mye bedre.
Flaks i uflaks
Etter at han kom hjem til gården igjen, begynte Jørn med noe han aldri før han gjort: Han har begynt å gå i fjellet. Det var kompisene som motiverte og dro ham med på 20 av fjelltoppene i lokalområdet.
– Vi begynte med de laveste punktene og én tur i uka. I slutten av juli hadde vi klart alle 20 toppene, sier Jørn.
Men han ga seg ikke. Jørn forteller at han nå har gått hele 2015,39 kilometer siden han kom hjem. Før nyttår håper han på å klare 2110 kilometer.
I tillegg er han i ferd med å ta førerkortet for lastebil, og håper på fast jobb etter nyttår.
– Når det først gikk galt, så hadde jeg ekstrem flaks.
Jørn er klar på at fallet på isen har forandret ham.
– Det må jeg si. Jeg har blitt en mer positiv person, og jeg tar ikke ting for gitt.
