– Det er veldig fint at man endelig ønsker å gjøre noe ordentlig for rusavhengige

Både LEAP Scandinavia og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) gir full støtte til Stortinget når de vil gi rusmisbrukere behandling i stedet for straff.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi syns det er veldig fint at man nå endelig ønsker å gjøre noe ordentlig for rusavhengige i Norge.

Det sier Lars Holmen, generalsekretær i Norsk Narkotikapolitiforening. Selv om organisasjonen, som samler flere tusen politimenn, i flere år har jobbet for en streng narkotikapolitikk, gir de nå støtte til Stortinget. Likevel kommer foreningen med en advarsel:

– Politiet har en viktig rolle i å avdekke spesielt unge på vei inn i rusmisbruk. Vi legger til rette for arbeid for andre som skal følge opp, og hvis ingen avdekker de unge på vei inn, er det ingen andre som gjør det. Veldig få ungdom forteller om sine problemer, eller oppdager at de har problemer, sier Holmen.

Stor omlegging av ruspolitikken

Det har lenge vært kjent at det har vært flertall på Stortinget for å avkriminalisere bruken av narkotika og flytte oppfølgingen over fra justissektoren til helsesektoren. Denne uken ble det stadfestet og så godt som vedtatt av et flertall i Helse- og omsorgskomiteen.

LEAP Scandinavia jobber for en kunnskapsbasert ruspolitikk. Foreningens leder Bård Dyrdal sier han er stolt av et storting han mener tok en modig beslutning da merknaden til budsjettet ble vedtatt.

– Jeg tror dette er det vi trenger for å komme videre i arbeidet for å begrense skadene av rusproblemene og ruspolitikken. Det man alltid glemmer når man tenker på skadevirkningene, er at når mange blir kriminalisert har også det enorme skadevirkninger.

Mener politiet har mislyktes

Dyrdal mener at politiet har utspilt som rolle og gjort mer skade enn nytte for rusmisbrukerne. Han vil overlate både forebygging og oppfølging til andre etater.

– Når det kommer til oppfølgingen, har vi jo helsevesenet. De burde tatt hånd om dette i utgangspunktet, og det vi har gjort i politiet har bare ført til at vi har ført mennesker ut i mørket og påført dem skade. Så jeg tenker at det er bra at vi slutter med, sier Dyrdal som leder en organisasjon med politimenn der målet er en avkriminalisering narkotika.

– Men dette er to forskjellige diskusjoner, svarer Holmen som peker på at ingen er mot å gi oppfølging til de som trenger det.

På den ene siden, fortsetter han, handler det om å gi folk den hjelpen de trenger, men på den andre siden må vi også sørge for at vi som samfunn ikke forteller blant annet unge at det er greit å ruse seg.

– Det sitter ingen i norske fengsler for bruk og besittelse av narkotika. Og politiet er den viktigste støttespilleren i kampen mot rusmisbruket.

– En pangstart

Det som nå blir omtalt som en rusreform er helt i startfasen, og det gjenstår mye arbeid, primært fra regjeringens side. Det hersker imidlertid liten tvil om hvilken retning det går.

Både Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Ap, og Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre, omtaler merknaden som en pangstart for reformen flertallet på Stortinget nå er for.

Samtidig er det viktig å ha is i magen, både for de som er mot og for de som er for. Det ligger allerede et forslag fra MDG på bordet om ren avkriminalisering, men dette forslaget vil etter all sannsynlighet ikke gå igjennom. Det er for tidlig å gjennomføre en såpass omfattende reform uten å ha gjennomarbeidet regelverket og konsekvensene på forhånd.

Men dette arbeidet begynner sannsynligvis allerede i vinter, når hele komiteen drar på studietur til Portugal. Der resulterte en avkriminalisering av narkotika i 2001 i at landet gikk fra å være et av Europas mest utsatte når det kom til overdoser, til å bli et av de tryggeste.

For hver person som dør av overdose i Portugal i dag, dør ti i Norge. Det er dette komiteen ønsker å lære mer om.