Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Offisielle tall viser med all ønsket tydelighet hvor effektive fotoboksene er som sikkerhetstiltak:

Med streknings-ATK – måling av gjennomsnittsfart på en gitt strekning – blir antallet drepte og hardt skadde på halvert. Alle personskadeulykker er redusert med 15 prosent.

Fot enkeltstående fotobokser – punkt-ATK – er tendensen den samme. Her er antall drepte og hardt skadde halvert inntil en kilometer etter fotoboksen, mens reduksjonen er ca 40 prosent inntil tre kilometer etter boksen.

Trolig er effekten i begge tilfeller enda større ved måling i tunneler.

Flere anlegg kommer

Det er senioringeniør Bjørn Brændshøj ved trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet som opplyser dette til Broom.

Tallene er hentet fra en evaluering utført av TØI (Transportøkonomisk Institutt) av både punkt- ATK og streknings-ATK.

Det er i dag ca. 300 punkt-ATK og 55 streknings-ATK i bruk her i landet, forteller Brændshøj.

– Streknings-ATK fordeler seg både på vei i dagen, og tunneler. Flere av disse er på samme veistrekning, og i hver sin retning. Vi antar at dette vil øke noe i antall, siden det er et av de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene som finnes, og fordi Stortinget har vedtatt et ambisiøst mål om maksimalt 350 drepte og hardt skadde på norske veier innen 2030.

Halvering av drepte og hardt skadde

– Det er regionene i Statens vegvesen som sammen med politiet bestemmer hvor disse anleggene skal tas i bruk. Såvidt jeg vet, er det bare tunnelene ut til Vigra ved Ålesund som forenlig skal få streknings-ATK det kommende året. Sannsynligvis blir det også opprettet flere nye anlegg neste år, men dette planleggingsarbeidet er en typisk vinteraktivitet, så det vet jeg ikke noe mer konkret om ennå, sier Brændshøj.

TØI-rapporten det blir vist til omfattet evaluering av 14 strekningsmåling-anlegg her i landet - før snittmåling ble tatt i bruk og etter.

Tallene tale var altså krystallklar: Antall drepte eller hardt skaffe på de aktuelle strekningen var redusert med mellom 49 og 54 prosent, mens antall personskadeulykker sank med 12 - 22 prosent.

Så dyrt blir det hvis det blinker

Her blir snittfarten din målt

Kjører du for fort, ja da blinker det i denne boksen! Foto: Statens vegvesen.
Kjører du for fort, ja da blinker det i denne boksen! Foto: Statens vegvesen.

Åtte av de målte ATK-strekningene er i tunnel, og tallene viste her minst like stor positiv effekt som langs vei.

Dette er de målte strekningene:

Oslofjordtunnelen

Byfjordtunnelen

Eiksundtunnelen

Tromsøysundtunnelen

Helltunnelen

Barkald (Rv 3 Hedmark)

Finstad (Rv 25 Hedmark)

Rosten (E6 Oppland)

Harestua (Rv 4 Oppland)

Bromma (Rv 7 Buskerud)

Dørdal (E18 Telemark).

Streknings-ATK installert etter 2012 er ikke med i målingene.

Med streknings-ATK måles bilistens gjennomsnittsfart mellom to fotobokser. Den beregnes ut fra tiden det tar å kjørte fra den første fotoboksen til den andre. De fleste av strekningene som er evaluert har fartsgrense 80 km/t.

Førere med for høy gjennomsnittsfart blir varslet med blinkende lys etter passering av den andre fotoboksen, og kan bli bøtelagt eller få førerkortet inndratt for kortere eller lengre tid.

Kamerautstyr i ALLE bokser

Blir du tatt, finnes det ingen unnskyldninger: Streknings-ATK er alltid varslet tydelig med skilt i god tid før første fotoboks - og boksene er svært godt synlige.

For enkeltstående fotobokser omfattet evalueringen hele 223 bokser som var installert i perioden 2000–2010. For alle boksene omfatter evalueringen en før- og etterperiode på tre år.

Hvis du fortsatt tror at det bare er et visst antall fotobokser som er aktive, må du tro om igjen - også her har digitaliseringen gjort sitt inntog forlengst:

På strekningsmålingene blinker det i denne lampen hvis du har blitt målt til å kjøre for fort. Foto: Statens vegvesen.
På strekningsmålingene blinker det i denne lampen hvis du har blitt målt til å kjøre for fort. Foto: Statens vegvesen.

Se opp - snart kan denne ta deg på fersken!

Slutt på hærverk

– Alle bokser har kamerautstyr montert til enhver tid, og er potensielt i full beredskap, selv om de i presis ikke er aktive hele tiden. Det er tilfeldig når bokser aktive eller ikke. Når og hvor de er aktive, bestemmes av lokalt politi og driftspersonell fra Statens vegvesen. Disse kjenner lokale forhold best - og vet når og hvor "skoen trykker", sier Bjørn Brændshøj til Broom.

Hna legger til at hærverk på fotobokser ikke lenger er noe problem:

– Nei, etter at alle fotobokser ble digitale, blir bilder oversendt så fort overtredelsen har funnet sted. Derfor har antall hærverk blitt redusert til praktisk talt null. De aller fleste tilfeller der bokser nå blir ødelagt, er etter vanlige påkjøringer og trafikkulykker, slutter Bjørn Brændshøj.

Les også: Illsint svenske satte fyr på fotoboks!

Video fra UP: Ser du hva som egentlig skjer her?