Slår fast at Kenneth ble feilbehandlet:

– Ikke rart det går galt når han møter et helsevesen som fremstår som en medisin-kiosk

SAKKYNDIGE: Kenneth Nerby i retten. Sakkyndig Steinar Madsen (til venstre) og Svein Zander Bratland i retten onsdag.
SAKKYNDIGE: Kenneth Nerby i retten. Sakkyndig Steinar Madsen (til venstre) og Svein Zander Bratland i retten onsdag. Foto: Margrethe Håland Solheim,. TV 2.
GLÅMDAL TINGRETT, KONGSVINGER (TV 2): Pasientskadenemndas egen sakkyndige slet med å konkludere da han forklarte seg i retten. Samtidig sier de to rettsoppnevnte sakkyndige at Kenneth Nerby helt klart er blitt feilbehandlet av helsevesenet over mange år.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken blir saken der Kenneth Nerby saksøker staten, ved Pasientskadenemnda, behandlet i Glåmdal tingrett.

Nerby saksøker staten etter at han ikke fikk erstatning for det han mener er feilbehandling, da leger skrevet ut vanedannende medisiner til ham over en periode på 25 år.

Nerby ble avhengig av medisinene, og han sliter i dag med helseplager som følge av medisinbruken. I dag er han uføretrygdet.

Onsdag forklarte de sakkyndige legene seg i saken. I tillegg til to rettsoppnevnte sakkyndige hadde Pasientskadenemnda hentet inn en av de sakkyndige de har basert sitt avslag på.

Mangelfull informasjon

Stridsspørsmålet i saken er i stor grad hvorvidt det er behandlingen Nerby fikk som gjør at han i dag sliter med skader, eller hvorvidt dette har andre årsaker.

Pasientskadenemnda ga Nerby avslag på søknaden om erstatning fordi de mener denne årsakssammenhengen ikke kan bevises. Blant annet har Pasientskadenemndas representant i retten snakket mye om at Nerby selv oppsøkte leger og i flere tilfeller manipulerte til seg medisiner.

Pasientskadenemndas vitne, sakkyndige Tord Moltumyr, har avgitt en sakkyndige vurdering som har vært en del av grunnlaget for Pasientskadenemndas avslag. Hans konklusjon i rapporten, som er fra 2013, er at Kenneth har fått adekvat behandling og at medisinmengdene ikke er for store.

Likevel understreket han i retten onsdag at han har basert seg på det skriftlige materialet som foreligger i form av journaler, og at dersom journalene er mangelfulle kan det være informasjon som har gått tapt for ham.

HOVEDPERSON: Kenneth Nerby i retten onsdag. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2
HOVEDPERSON: Kenneth Nerby i retten onsdag. Foto: Margrethe H. Solheim / TV 2

Han sliter derfor med å konkludere.

I retten har Kenneth selv forklart hvordan legene skrev ut mye mer medisiner enn det som ble journalført de første årene, fra 1993-1995.

– Som en kiosk

Rettsoppnevnt sakkyndig Steinar Madsen er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer, samt medisinsk fagdirektør i legemiddelverket.

Han slår fast at Kenneth Nerby over en lang periode møtte et helsevesen som helt klart forårsaket avhengigheten hans for benzodiazepiner, og som ikke gjorde noe for å stanse medisinmisbruket hans.

– Legene førte ham ut i avhengigheten, og videre møtte han et helsevesen som fungerte som en benzodiazepin-kiosk. Når en person blir avhengig, blir misbruket det viktigste i livet. Det er fysiologisk, han må ha medisiner for å ikke få abstinenser, sier han.

Han understreker at Nerby er sviktet av samtlige leger som skrev ut medisiner.

– Dette er faglig svakt av samtlige leger involvert. Nerby er blitt sviktet av lege etter lege. Når du får en ny pasient foran deg som ber om benzodiazepiner har du en undersøkelsesplikt til å sjekke forhistorie og annen medisinbruk. Det kan jeg ikke se er gjort, sier han.

Pasientskadenemnda spurte hvorvidt ikke Nerby selv var skyld i at han over 25 år var avhengig av medisinene, uten å gjennomgå noen avrusning.

– Nei. Dette er helsevesenets ansvar, og den skaden han har blitt påført er avhengighet. Om en person ikke møter til avrusning så må legene ta tak. Det må legges en plan for nedtrapping. Dette er på et tidspunkt blitt gjort, men ikke fulgt opp, sier han.

MOTPART: Tor Andreas Folke Bergencreutz Teige fra Pasientskadenemnda og Tord Moltumyr (til høyre). Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2
MOTPART: Tor Andreas Folke Bergencreutz Teige fra Pasientskadenemnda og Tord Moltumyr (til høyre). Foto: Margrethe Håland Solheim / TV 2

– Han misbrukte også alkohol i perioder og har også prøvd andre stoffer, poengterte Pasientskadenemnda.

– Det er klart at når en benzodiazepan-avhengig får mindre benzodiazepan, så vil han trenge noe å døyve absinensene med. Alkohol-forbruket burde iallefall fått alarmklokkene til å ringe hos legene, for misbruk av alkohol er en risikofaktor ved bruk av disse medisinene, sier Madsen.

– Burde vært stanset

Madsen får støtte av den andre rettsoppnevnte sakkyndige, Svein Zander Bratland, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin.

– Her er det udiskutabelt at det er brukt legemidler som ikke burde vært brukt, og i doser som ikke burde vært brukt, slår han fast.

Han understreker at medisineringen har skapt store problemer for Nerby over svært mange år.

– Før han fikk utskrevet medisiner jobbet han og ble beskrevet som en ressursperson av dem rundt ham. Medisinbruken har medført personlige problemer og det er yrker og stillinger han ikke kan få. Dette har påvirket ham fra 1995, de siste 20 årene, sier han.

Han understreker at det fra 80-tallet har vært kjent at benzodiazepiner kan føre til avhengighet, og reagerer på at dette ikke er noe Nerby har fått opplyst.

– Målet for behandlingen bør også være klar ved bruken av disse legemidlene, og man bør også vurdere effekten. Det skal ikke være pasienten som styrer behandlingen, men legen. Det er åpenbart her at retningslinjene ikke er fulgt. Behandlingen og denne utskrivningen av medisiner over så lang tid er uforsvarlig, sier han.

Allerede i 1995 fikk Nerby diagnosen benzodiazepan-avhengighet.

– Det er helt utrolig at ingen har tatt tak i dette. Denne behandlingen må helsevesenet ta ansvar for.

Pasientskadenemndas advokat,Tor Andreas Folke Bergencreutz Teige, ønsket ikke å kommentere saken eller svare på TV 2s spørsmål onsdag.

Lettelse

For Nerby selv var det en lettelse å høre de to rettsoppnevnte sakkyndiges vurderinger.

– Det var godt å høre dem si at det var helsevesenet sin skyld at ting er blitt som det er blitt, og ikke min. Det er klart jeg har opplevd det som stigmatiserende, jeg har jo vært avhengig av medisiner, i praksis vært narkoman, sier han.

Han sier han både har opplevd stigmatisering i lokalsamfunnet, og hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda da han søkte erstatning.

Han håper denne saken kan skape presidens, og at kanskje andre i liknende situasjoner kan få medhold uten å måtte gå gjennom den tunge prosessen det er å ta ut søksmål.

– Det virker ikke som at verken folk flest eller de som sitter hos staten og vurderer dette har nok kunnskap om dette, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook