Wahab (12) rekker opp hånda i klasserommet på Tverlandet skole i Bodø.

Fire år etter at flukten startet fra Aleppo i Syria, er han endelig i gang med skolegang. Ett av spørsmålene fra læreren gir Wahab mulighet til å svare.

– Hva er 42 delt på 7?

– Seks, svarer Wahab på litt gebrokken nordlandsdialekt, og får to streker under svaret på tavlen.

Så fortsetter han med gange og dele-oppgavene på eget ark. De andre sjuendeklassingene jobber videre med gjennomsnitt og median.

– Wahab er veldig ivrig, og det ligger heldigvis lett for ham å lære seg matematikk. Så han har en veldig, veldig bratt læringskurve, sier lærer Christer Vassbotn Edvardsen.

Første skoleår

Wahab Hussein har store huller i skolegangen.

Dette er det første vanlige skoleåret han får. I mattetimene får han være med i den vanlige undervisningen med resten av klassen. Ellers er han stort sett i egne timer med miljølæreren på skolen eller en hjelpelærer som snakker arabisk.

– Utfordringen er jo norsken, for det kommer jo stadig uttrykk som er vanskelig å forstå. Og det gjelder også i sosiale settinger for at det ikke skal bli misforståelser, forklarer læreren. Men på Tverlandet har han kommet veldig godt i gang.

– Det er fint her, sier Wahab selv.

Han ramser opp navnene på noen av vennene han har fått på den nye skolen, og i friminuttet blir han bedt med en kamerat hjem i helgen for å se film.

– Når man kommer til et nytt land er det viktig å være i lag med de som er norske, og ikke andre folk fra Syria, forklarer Wahab.

– Hvem har sagt det?

– Han pappa, sier han.

Ut om fem år

Wahab og faren er to av de 31.150 asylsøkerne som kom til Norge i 2015.

Vi har sett nærmere på hvordan det gikk med disse, klikk her for å lese mer.

Politikere og media omtalte det som en flyktningkrise. Med tilstrømmingen som kom gjennom Europa var ett av scenariene at det ville komme 100.000 asylsøkere til Norge året etter.

– Det var nærmest panikk i hele Europa, forklarer migrasjons-forsker Jan-Paul Brekke ved institutt for samfunnsvitenskap.

– Man hadde ikke sett noe lignende før, det var folk som fysisk gikk veiene nordover gjennom Europa og man visste ikke hvordan det ville utvikle seg. Og den usikkerheten om hvordan dette kom til å se ut framover, gjorde at det politisk unntakstilstand, sier han.

Det var med det som bakteppe at politikerne bestemte seg for at alle som fikk ja på asylsøknaden sin fikk det med et forbehold: Hvis det ble fred i Syria innen fem år, måtte de ut igjen – med tvang hvis nødvendig, meldte den da ferske integreringsministeren Sylvi Listhaug (Frp).

Det var da kaoset stod på som verst i desember i 2015 at TV 2 møtte Wahab og faren Mohammed på ett av de mange akuttmottakene som ble opprettet i all hast.

På mottaket på Hvittingfoss brukte Wahab og faren mye tid på rommet der faren hadde skrevet arabiske ord med norske oversettelser på plakater på veggen. Han lærte Wahab latinske bokstaver og norske ord.

«God kveld», «Jeg heter Wahab», «Jeg er varm».

Hvor lang tid det skulle ta å få svar på asylsøknaden deres, var det ingen som kunne svare på. De regnet med at moren og de to søsknene som var igjen i Tyrkia skulle få komme etter, men hvor realistisk det var, visste de ikke.

Fra akuttmottaket ble de to sendt nordover til asylmottaket i Nesna. Så ble det klart at det var Bodø som skulle bli deres nye hjemkommune. Der har de to bodd siden i sommer. Kontakten med mamma har de siste to årene vært over telefon.

For liten leilighet

Faren bærer flyttekasser ut i en stor varebil da TV 2 er på besøk.

– I dag, jeg er veldig glad. Smile mye, sier han.

Tre ansatte fra kommunen stiller med flyttebil og bærehjelp. Den ene er med som tolk.

– Vi vurderer fra sak til sak hva de trenger av praktisk hjelp, sier Astrid Håkonsen, og prøver å forklare Mohammed det praktiske på norsk.

HJELP TIL Å FLYTTE: Ansatte fra kommunen hjelper med flyttingen. Her skal Wahab, foreldrene og to søsken bo.
HJELP TIL Å FLYTTE: Ansatte fra kommunen hjelper med flyttingen. Her skal Wahab, foreldrene og to søsken bo. Foto: Mari Hvattm

– Du må melde flytting, før du kan bestille internett til det nye huset, sier hun.

Wahab svarer med korte norske ord, men trenger tolken med jevne mellomrom.

Han får timer med norskundervisning, men sliter særlig med å snakke selv. Han er over 55 år og har ikke krav på det omfattende toårige introduksjonsprogrammet andre asylsøkere får.

– Før jeg lære Wahab norsk. Nå, Wahab lære meg og de andre norsk, forklarer faren.

I høst kom beskjeden om at resten av familien skulle få komme etter. I løpet av kort tid var mamma Sedje, søster Sjehed (15) og bror Majeed (17) på flyet fra Tyrkia, og toromsleiligheten var brått for liten.

Det nye rekkehuset de har fått tildelt fra kommunen har tre soverom. Wahab og storebroren skal dele det ene.

– Vi skal spille Fifa på Playstation, sier Wahab.

FRAM MED LAPPENE: Nå er det Wahabs storebror som lærer noske ord av faren sin.
FRAM MED LAPPENE: Nå er det Wahabs storebror som lærer noske ord av faren sin.

Millioner på flukt

16.754 av de som kom til Norge i 2015 fikk positivt svar fra UDI. Alle de som kom fra Syria fikk opphold.

I tillegg har mange av de som har søkt om familiegjenforening fått det. Til sammen 4705 viser tallet i starten av desember.

Det betyr at Norge får minst 21.459 nye borgere etter flyktningstrømmen i 2015.

– I seg selv var jo ikke ankomst-tallet grunnlag for å kalle det en krise, sier Brekke, men det totale antallet var det jo ingen som visste da det stod på, sier han.

Han tror det er urealistisk at det innen fem år skal bli stabilt nok i Syria til at Norge kan sende syrerne som har fått oppholdstillatelse tilbake med tvang.

– Sannsynligheten for at det blir stabilt og at mange kan dra tilbake er ikke så stor, dessverre, i hvert fall ikke innenfor en femårsperiode.

Flyktningstrømmen til Norge stoppet brått opp. I 2016 var antallet som søkte asyl i Norge 3.350. Stengt fluktrute mellom Tyrkia og Europa gjør at de som måtte ønske å flykte å søke asyl i Europa, holdes tilbake.

– Hvis de som har flyktet fra Syria bestemmer seg for at de vil gi opp håpet om å dra tilbake, har de nå liten mulighet til å komme seg til Europa, sier han.

– Norske myndigheter følger nøye med på hva som foregår mellom Tyrkiske myndigheter og EU, for hvis avtalen opphører vil det kunne ha store konsekvenser for Europa, sier Brekke.