forsker om tiltaks-milliardene:

Dette gjør at du havner nederst i søknadsbunken

NAV sender folk ut i arbeidstrening med mål om at de skal få en vanlig jobb, men forskning viser at det virker mot sin hensikt. I stedet for å få jobb, havner man nederst i søknadsbunken.

Mandag kveld fortalte TV 2 historien om 27 år gamle Line Holen fra Jæren. I tre år har hun vært i et såkalt arbeidsmarkedstiltak. Det betyr full jobb, men at NAV betaler lønna hennes.

Nå lever hun av 13.000 kroner i måneden – før skatt.

Tidligere har Holen blant annet jobbet i butikk og som renholder på sykehjemmet i Hå kommune.

Nå består tiltaket blant annet av å spa flere tonn grus på en sti som skal bli til en gangvei.

Virker mot sin hensikt

Line Holen er på ingen måte alene om å være i et arbeidsmarkedstiltak.

Fra 1. januar 2013 til 30. oktober i år har NAV utbetalt 19.476.842.342 kroner til bedrifter som tilbyr arbeidsmarkedstiltak. Utgiftene til dette økte med 35 prosent fra 2013 til 2016. Også antallet slike tiltak har økt betydelig, fra 117.000 i 2013 til 144.000 i 2016.

Line Holen (27) arbeider på tiltak fra NAV. Nå består jobben i å spa grus. (Foto: Kristian Myhre)
Line Holen (27) arbeider på tiltak fra NAV. Nå består jobben i å spa grus. (Foto: Kristian Myhre)

Men virker det?

Forsker Christer Hyggen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sammen med kolleger fra 10 EU-land kartlagt hvordan arbeidstrening påvirker muligheten for å få en jobb for unge arbeidssøkere i fem bransjer.

Studien viser at arbeidsgivere velger bort CVer der arbeidstrening er ført opp.

– Vi sendte 5000 fiktive CVer til arbeidsgivere i fem bransjer over hele landet. Når de blar gjennom bunken og ordet «NAV» lyser mot dem, ringer varselklokkene hos arbeidsgiver, forteller han.

Forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Christer Hyggen. (Foto: Tom Rune Orset)
Forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Christer Hyggen. (Foto: Tom Rune Orset)

Bedre å være vanlig arbeidsledig

– Hvor går det galt?

– Et tiltak kan være positivt for den enkelte fordi det kan være godt å få brukt sine sosiale og praktiske ferdigheter i arbeidslivet, men dersom de møter et arbeidsliv hvor de skjønner at det ikke er muligheter, så går det utover motivasjonen og arbeidslysten, sier Hyggen.

– Er det bedre å være helt arbeidsledig enn å ha vært i et tiltak?

– Ja. Når arbeidsgivere vurderer CVer i vårt eksperiment, så vurderer de systematisk tidligere deltakere på arbeidstrening som mindre egnet enn kandidater som har gått ledige i samme periode.

– Er det noen grupper som har en positiv effekt etter å ha vært i arbeidstrening?

– Våre eksperimenter viser ingen positive effekter når det gjelder sannsynlighet for å få ansettelse.

– Er ikke det en fallitterklæring?

– På mange måter er det jo det, sier Hyggen.

NAV: – Tar det på alvor

NAV er kjent med forskningen til Hyggen og hans europeiske kolleger.

– Jeg tenker det er synd hvis tiltakene virker mot sin hensikt. I hvert fall om det er det å ha vært i et tiltak som er diskvalifiserende. Her må arbeidsgivere være mer positivt innstilt til de som står på og virkelig ønsker å komme tilbake i jobb, sier arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik og fortsetter:

Arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Kjell Hugvik.
Arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Kjell Hugvik. Foto: Sveinung Kyte

– Vi har sett at arbeidspraksis har noen svakheter, og det prøver vi å gjøre noe med. Blant annet så vet vi at tettere oppfølging er viktig.

– Men hensikten med arbeidstrening er å hjelpe arbeidsledige ut i jobb. Hva tenker du om at det har motsatt effekt?

– Det må vi ta på alvor, og vi må lære av forskning, sier Hugvik.

Han presiserer at forskningen på feltet spriker, men at så godt som alle forskere er enige om at tettere oppfølging av arbeidsledige virker.

– Tilbyr dere folk feil medisin når dere sender dem i tiltak?

– Vi gjør så godt vi kan, men det er viktig å huske at hver bruker må vurderes individuelt. Noen ganger treffer vi godt, andre ganger ikke, sier han.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook