VMS NUMMER EN OG TO: Kari Aalvik Grimsbø og Katrine Lunde har vært VMs to beste målvakter så langt.
VMS NUMMER EN OG TO: Kari Aalvik Grimsbø og Katrine Lunde har vært VMs to beste målvakter så langt. Foto: Ruud, Vidar

VMs to beste målvakter er norske

Katrine Lunde og Kari Aalvik Grimsbø viderefører en stolt norsk målvaktstradisjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

"En god målvakt er halve laget!"

Det er kanskje blitt en klisjé, men det er vel bare i ishockey at en målvakt har så stor betydning som i håndball.

Norge har en stolt målvaktstradisjon på kvinnesiden. Helt siden Turid Smedsgård voktet målet på begynnelsen av 1980-tallet, har man hatt målvakter i verdensklasse.

Kjerstin Andersen var Norges store spiller da gjennombruddet kom i 1986. Hun var egentlig med som tredjemålvakt, men rykket opp etter hvert som de foran henne ble skadet. Hun vokste med ansvaret og var en meget viktig årsak til Norges første mesterskapsmedalje.

Og da Cecilie Leganger gjorde sitt inntog i 1993, så var det starten på et norsk verdensherredømme på målvaktssiden.

Leganger er vel tidenes beste målvakt. I manges øyne også tidenes beste håndballspiller.

Heidi Tjugum var den neste til å drive motstanderne til vanvidd. I mesterskapene hun og Leganger sto sammen, så konkurrerte de i å ha de beste målvaktsprestasjonene.

I 2003 fikk Katrine Lunde sin ilddåp. Det gikk ikke så bra. Men fra året etter var det hun som førte arven videre.

Kari Aalvik Grimsbø sørget for at Norge fortsatt hadde verdens beste målvakt da Lunde gikk ut i mammapermisjon, Og Silje Solberg har allerede sørget for at tronen er vår de neste ti årene.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor får Norge frem gode målvakter på stripe, mens for eksempel Sverige sliter med å finne en som er i stand til å stå i ro når ballen treffer dem?

Jeg tror det handler om status.

For svenskene har det samme på herresiden som Norge har på kvinnesiden.

Da Sverige ble verdensmestere i 1954, så var det målvakten Roland Mattsson som var den store stjernen.

Senere har Claes Hellgren, Mats Olsson, Tomas Svensson, Peter Gentzel, Mattias Andersson og Johan Sjöstrand alle vært blant verdens beste i sin tid på det svenske landslaget.

Når det er målvaktene som blir heltene når EM- og VM-medaljer hentes hjem, så vil de unge også stå i mål. De drømmer om den samme heltestatusen når de blir voksne.

Sånn har det vært på kvinnesiden i Norge også. Det er rett og slett kult å stå i mål.

I Sverige har ikke håndballkvinnene hentet hjem så mange medaljer. Og når de har kjempet om heder og ære, så har heltene hatt navn som Isabelle Gulldén og Linnea Torstensson. De har scoret mål.

Derfor har nå Sverige to målvakter, som ser ut som om de egentlig er i VM i kanonball. For det er ikke mange som er like flinke til å komme seg unna ballen som Johanna Bundsen og Filippa Idéhn.

Det er egentlig merkelig at en nasjon med så stolte målvaktstradisjoner på herresiden, skal ha så store problemer med å få frem habile ballstoppere for kvinner. De har jo tilgang på de samme målvaktstrenerne.

De står med en redningsprosent på henholdsvis 30 (Bundsen) og 31 (Idéhn) på den offisielle statistikken. Det plasserer dem godt utenfor topp 20 i VM.

Skal du finne de norske målvaktene, så må du se oppover på listen. Faktisk helt til topps. For øverst troner Katrine Lunde med en redningsprosent på 49. På plassen bak finner vi Kari Grimsbø, som har reddet 47 prosent av skuddene hun har fått mot seg.

VMs to beste målvakter er norske.

Jeg husker første gang jeg så Katrine Lunde i aksjon. Det var i en kamp i Narvesenserien i 1996. Jeg var trener for Tertnes, og vi møtte Kristiansand.

Vi hadde hørt om dette tvillingparet deres, men lite visste vi hva som ventet oss.

For i mål hadde de en 16-åring med en grunnteknikk og et temperament du sjelden ser blant så unge målvakter. Hun sto teknisk veldig riktig i mål, og allerede da kunne man se at hun ville nå langt.

Tvillingsøster Kristine får ha meg unnskyldt, men det var bare en årsak til at vi ikke vant den kampen - og det var KIFs målvakt.

Samme sesongen møtte vi for øvrig et Vardal-lag med Gro Hammerseng-Edin og Kjersti Beck på laget. Mens Karoline Dyhre Breivang ledet Hosle til gullet i det som var NM for J16-lag. For Skjeberg spilte Ragnhild Aamodt, mens Vigdis Hårsaker var Byåsens store spiller. 1980-kullet var altså ganske allright i norsk målestokk. Åtte år senere var de sju sammen og tok EM-gull i Ungarn.

Kari Aalvik Grimsbø var også tidlig god. Men om jeg spådde at Lunde ville få en stor karriere, så hadde jeg ikke samme troen på Grimsbø. Da er det ekstra gøy at hun har jobbet seg opp i den ypperste verdensklasse.

Når du har to målvakter i troppen som begge er kapable til å ha en redningsprosent på 50, så gir det en stor trygghet i laget. For om den som starter har en dårlig dag, så sitter det en på benken som kan komme inn og stenge. Til glede for Norge og frustrasjon for alle andre.

Mot Sverige så blir nok en gang målvaktsduellen avgjørende. Men for at svenskene skal ha en sjanse til å vinne denne kampen i kampen, så må enten Bunden eller Idéhn spille opp mot maks av det de kan, mens begge de norske målvaktene skal ha en dårlig dag.

Sjansene for at det skjer?

Minimale!