hundretusener av nordmenn på tiltak:

Line (27) står fast i NAV-systemet – spar grus for 13.000 kroner i måneden

JÆREN (TV 2): Hundretusenvis av nordmenn sendes på jobbtiltak, men de færreste er i jobb seks måneder etterpå. For 27 år gamle Line går tiltakene på bekostning av familien.

– Det er veldig tungt arbeid, sier Line Holen når TV 2 besøker henne på arbeidsplassen på Jæren.

Jobben hennes denne dagen består i å planere ut en mange hundre meter lang sti som skal bli en gang- og sykkelvei.

Med en rive drar hun ut tonnevis med singel som lempes av en traktor. 27-åringen kommer på jobb klokken 07.30 om morgenen og drar hjem klokken tre.

Men det er en hake ved det tunge arbeidet.

Hun er ikke en vanlig ansatt, men er i arbeidspraksis gjennom NAV. Det betyr hundre prosent jobb, men bare 13.000 kroner i månedslønn.

– Jeg tror ikke at mange hadde orket å gjøre dette for den lønna, sier hun og fortsetter.

– Jeg får det ikke til å gå rundt. Jeg må legge bort regninger hver måned. Det har hendt at jeg har måttet selge ting for å ha råd til å dra på kino med ungene, forteller 27-åringen.

Har du vært i et arbeidsmarkedstiltak? Da vil vi gjerne høre fra deg! Kontakt TV 2s journalist her.

Tiltak etter tiltak

Da Line fikk barn og gikk i fødselspermisjon, ble jobben hennes lagt ned. Dermed var hun arbeidsledig da hun skulle tilbake i jobb.

Hun har slitt med å skaffe seg en fast jobb, og de siste tre årene har NAV sendt henne på tiltak etter tiltak.

Hun var først i noen måneder i en Coop-butikk før hun jobbet med renhold på Hå sykehjem i 15 måneder. Etter tre år med hard jobbing på tiltak og lite lønn er anleggsjobben det tredje tiltaket hun er på.

Line Holen på jobb i Hå på Jæren. Hun har gått i tiltak etter tiltak, men en vanlig jobb får hun foreløpig ikke.
Line Holen på jobb i Hå på Jæren. Hun har gått i tiltak etter tiltak, men en vanlig jobb får hun foreløpig ikke.

Line er i ferd med å miste troen på at arbeidspraksis vil føre til fast jobb.

– Det er tungt, men jeg må bare forsøke å vise hva jeg kan, sier hun.

Fra 2013 til i dag har NAV utbetalt 19.476.842.342 kroner til bedrifter som tilbyr arbeidsmarkedstiltak. Utgiftene til dette økte med 35 prosent fra 2013 til 2016. Også antallet slike tiltak har økt betydelig, fra 117.000 i 2013 til 144.000 i 2016.

Én av fem får jobb

Arbeids- og velferdsdirektoratet har laget en statistikk som skal vise effekten av ulike arbeidsmarkedstiltak. Statistikken inkluderer også tiltak i regi av NAV. Ifølge denne var det totalt 167.593 personer som avsluttet et tiltak i 2016.

– Vi tror at tiltakene har bidratt til å endre situasjonen på arbeidsmarkedet, sier Arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Kjell Hugvik.

Men hvor mange får egentlig jobb?

Av de 167.593 personene som avsluttet et tiltak i 2016 var bare 34.974 personer (21 prosent) registrert med en jobb uten ytelser seks måneder seinere.

Det betyr at én av fem lykkes, eller 21 prosent.

– Det er 21 prosent som er tilbake i jobb seks måneder etter det første tiltaket, men så er det sånn at mange som går i et avklaringstiltak trenger oppfølgingstiltak og kvalifiseringstiltak. Derfor tar prosessen ofte lang tid for personer som står lang fra arbeid, sier Kjell Hugvik.

– Men er tiltakene gode nok hvis man må delta på så mange tiltak?

– Behovene er veldig ulike. De som står langt fra arbeid trenger mer tid, kanskje så mye som to-tre år med tiltak, sier han.

– Med den måloppnåelsen man har i dag, er det grunn til å se på tiltaksbruken med nye øyne?

– Ja, og det gjør vi også fra NAV sin side. Vii har forsket mye på tiltaksbruk og effekt de siste årene. Vi må bruke mer av ressursene på oppfølging, og vi ønsker anledning til å bruke mer av tiltakspengene selv i NAV, sier Kjell Hugvik.

Stram økonomi

Men for Line Holen fra Jæren fremstår situasjonen som håpløs. Hun jobber like mye som alle andre, men har svært stram økonomi. 27-åringen føler ikke at tiltakene har ført henne nærmere en ordentlig jobb.

Og verst av alt: Den harde jobbingen på tiltak og den lave lønna går utover familien.

Lines drøm er å komme seg ut av NAV-systemet og kjøpe en bolig til seg og familien sin.

– Økonomien går ikke rundt. Vi klarer ikke å spare noen ting. En fast jobb hadde betydd alt. Da kunne jeg ha levd et normalt liv, for det gjør jeg ikke slik situasjonen er nå.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook