TV 2 har tidligere fortalt om «Maria», som gjennom jobben som tolk og frivillig i kommunen, kom i kontakt med en syrisk mann. Han er senere dømt for grov vold, og kvinnen lever i dag på hemmelig adresse.

TV 2 har vært kontakt med flere personer som har jobbet eller fortsatt er ansatt innenfor flyktningtjenesten i norske kommuner. De forteller at det er lite fokus på hvordan man skal forebygge potensielt farlige situasjoner, som vold og trusler, som kan oppstå i møtet med flyktninger.

Aldri gått på kurs

En mann forteller at han har vært ansatt i flyktningtjenesten i 22 år. Han har jobbet i flere kommuner, men aldri fått kurs eller opplæringen innen feltet. Han har opplevd flere svært ubehagelige hendelser, og blitt utsatt for både vold og trusler gjennom jobben.

– Den verste episoden skjedde for elleve år siden. Jeg kan ikke huske at det var noe spesielt apparat gjennom kommunen som fulgte meg opp da det skjedde, men jeg fikk støtte av gode kolleger.

Mannen jobber fortsatt innenfor feltet og har heller ikke de seneste årene fått tilbud om kurs eller opplæring innenfor konflikthåndtering.

En annen TV 2 har snakket med var en av de mange som ble ansatt i flyktningtjenesten da strømmen av flyktninger eksploderte i 2015. Hun hadde aldri jobbet med flyktninger tidligere, og reagerer på at hun ikke fikk trening i å takle krevende situasjoner.

Arbeider du innen flyktningtjenesten og har en historie å fortelle? Kontakt TV 2s journalist på kjo@tv2.no

– I kommunen jeg jobbet i var det ingen oppfølging. Jeg kunne vært død i en uke før dem hadde oppdaget det, sier kvinnen til TV 2. Hun arbeider ikke lenger i flyktningtjenesten.

I flere kommuner er flyktningtjenesten lagt til de lokale NAV-kontorene. TV 2 har vært i kontakt med en kvinnelig ansatt som er flyktningkoordinator på et NAV-kontor i en kommune på Østlandet. Hun forteller at hun har fått kurs i konflikthåndtering gjennom NAV.

Stort sprik

I Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF) kjenner de godt til problemstillingen, men påpeker at det er unntakstilfeller at flyktninger er voldelige eller kommer med trusler. De mener likevel det er viktig at det er gode rutiner og beredskap i kommunene som kan håndtere situasjoner som oppstår.

– Når jeg hører om folk som har jobbet med flyktninger over mange år og aldri fått kurs å takle farlige situasjoner, og om folk som ikke har blitt fulgt opp etter å ha blitt utsatt for vold eller trusler, så synes jeg det er både trist og kritikkverdig av kommunene. Det er klart behov for bedre beredskapsplaner i mange kommuner.

– Burde det være et felles rammeverk med rutiner kommunene skulle forholde seg til?

– I noen kommuner flyktningtjenesten samlokalisert med rådhuset, og i større kommuner vil det være vekter på jobb. Andre steder er det rutiner på at alle skal varsle kolleger før man drar ut på oppdrag. I enkelte kommuner har de alarm-ordninger.

Hun sier at en del ferske ansatte blir overrasket når de starter i jobben.

– Enkelte har kanskje ikke helt tatt innover seg hvilke mennesker man møter og hva slags situasjoner de man møter befinner seg i. En del tenker nok at man skal være venn og medmenneske, men så er man i virkeligheten byråkrat. Det kan være vanskelig å venne seg til.

Kan virke provoserende

Jensen understreker at det er viktig med en god tilnærming på potensielle problemer som kan oppstå i møtet mellom flyktningetjenesten og de som kommer.

– Alle flyktninger har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Plikten i dette er tydelig, og denne tvangen kan i enkelte tilfeller virke provoserende. Det er viktig at dette kommuniseres på en god måte for å skape minst mulig konflikt.

Jensen understreker at de fleste er ivrige etter å delta og har et ønske om å komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

Hun forteller at de i FFKF er opptatt av at de kommunene som nylig har startet med bosetting, skal lære av de mer erfarne, og vil bruke sitt nettverk til å bidra til denne erfaringsutvekslingen.

– Har kommunene god nok oversikt over tilstanden til de som kommer?

– I de sakene det er en kjent sykdomshistorie, avklart med IMDI, da er det et godt apparat. Da kan kommunene søke om ekstra støtte til å følge opp disse spesielt. Men problemet er i de tilfellene helseopplysningene som foreligger ikke er gode nok.

Jensen sier at et positivt tiltak kunne være å innføre en utvidet helsekontroll ved ankomst. I dag går alle nyankomne flyktninger igjennom en fysisk sjekk, hvor de blant annet blir screenet for tuberkulose.

Ingen kartlegging

Integrerings- og mangfolddirektoratet opplyser til TV 2 at de ikke har en oversikt over hvor mange ansatte i flyktningtjenensten som har opplevd vold eller trusler på jobb. Det gjennomføres ikke undersøkelser som kartlegger dette. og problemstillingen har heller ikke vært oppe på kurs som direktoratet gjennomfører.

Direktoratet sier at deres regionskontor har tett kontakt med kommunene om bosetting og integrering, men har ikke fått forespørsler om hjelp til å håndtere denne typen problemstillinger.

– Det er selvsagt alvorlig for dem som rammes av trusler og/eller vold på arbeidsplassen. De som utsettes, bør anmelde dette til politiet. Det er kommunen som arbeidsgiver som må ta ansvar for at gode rutiner og sikkerhetstiltak er på plass.