Stephen er lege. Da sønnen lå bevisstløs i bassenget glemte han hva han skulle gjøre for å redde ham

REDD: Akuttlege Stephen Sollid (45) har reddet mange liv i akutte nødsituasjoner. Da sønnen lå med hodet ned i bassenget, frosset han.
REDD: Akuttlege Stephen Sollid (45) har reddet mange liv i akutte nødsituasjoner. Da sønnen lå med hodet ned i bassenget, frosset han. Foto: Kaja Kirkerud
– Jeg har dessverre kjent på hvordan det er å holde et dødt barn. Og det var sånn det var å holde Henrik.

Stephen Sollid (45) vet ikke hvor mange liv han har reddet. Men det er trolig mange.

Siden han var ferdig utdannet lege har han jobbet som anestesilege og luftambulanselege.

Han er vant til kritiske situasjoner.

Stephen er vant til at det står om sekunder, og til at alt avhenger av ham. 22. juli var Stephen én av legene som først tok imot de skadde ungdommene fra Utøya. En opplevelse som har satt spor, men hvor han følte seg sjeldent nyttig.

Dukke

Men 27. august 2014 på Rhodos, skjedde det Stephen aldri hadde sett for seg.

– Hele familien var på tur. Kona mi, jeg og de tre guttene våre. I naboleiligheten var svigerforeldrene mine. Å komme til Rhodos var som å komme på hytta for oss, sier Sollid.

Sol, lek og avslapping var oppskriften på den gode ferie, for familien fra Stavanger. Etter cirka én uke på tur skulle familien reise til Rhodos by for å spise middag.

– Klokken var rundt 17 på ettermiddagen. Vi hadde hatt en vanlig dag med bading og soling, og vi holdt så smått på å gjøre oss klare. Kona mi og jeg var inne i leiligheten og pratet, og hun gikk på badet. Jeg tuslet rundt i leiligheten, og så at de to eldste gutta satt med iPaden i sofaen, sier Sollid.

Trebarnsfaren fikk så en fornemmelse om at han burde gå ut på terrassen.

– Bassenget vårt lå rett ved terrassen. I sidesynet så jeg at det lå noe i vannet. Jeg trodde først det var en dukke, men så skjønte jeg at det var Henrik (2,5 år), sier Stephen.

Den lille gutten lå med hodet ned i vannet. Han lå stille. Altfor stille.

– Det første jeg tenkte var: Nå er Henrik død.

Stephen skrek etter kona mens han kastet seg ut i vannet og fikk tak i gutten. Han kjente hvor slapp sønnen var. En følelse han har kjent på mange ganger tidligere.

– Jeg har dessverre kjent hvordan et dødt barn kjennes ut. Og det var sånn det var å holde Henrik. Han var så livløs, sier han.

Denne saken ble først omtalt i Ambulanseforum og hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hjelpeløs

Han får lagt sønnen sin på bassengkanten, men så skjer det utenkelige for den ekstremt erfarne legen.

Han vet ikke hva han skal gjøre.

– Jeg følte meg fullstendig hjelpeløs. Jeg husket ingenting av det jeg pleier å gjøre på jobb. Jeg forsøkte å blåse på ham, og begynte å trykke ham på brystet, men det var helt ute av kontroll. Jeg har alltid trodd at jeg skulle bli rasjonell dersom det skjedde noe med familien. Men det var ikke så lett, sier han.

Henriks to brødre har forstått at det er noe galt og blir vitne til den dramatiske hendelsen. Etter hvert kommer også kona til Stephen ut. Hun er barnelege, og forstår at ektemannen er panisk.

– Hun dytter meg bort for å gjøre noe. Hun mistet ikke hodet like mye som meg, sier han.

45-åringen beskriver det som de verste minuttene i liv.

– Det var fryktelig. Gjennom jobben har jeg gjort så mye og vet så godt at sekundene teller. Men her var det plutselig min egen sønn, og jeg var overbevist om at han var død. Alt man vet og kjenner til ramlet bare ut av hodet, sier han.

Men plutselig mener Stephen at han kan høre en lyd fra Henrik. Kona tror fortsatt førstehjelp på en liggende Henrik er det beste, men Stephen løfter sønnen sin opp.

– Jeg skjønte plutselig at det var liv i ham. Da jeg hørte ham hoste ordentlig, var det en lettelse som ikke kan beskrives, sier han.

Henrik våkner til, hoster og er slapp. Men han lever. Han sier; Mamma.

Trolig er det stemmespalten hos Henrik som hadde lukket seg, en fysisk reaksjon som er automatisk hos små barn. Hjertet hans har slått, og Stephen skjønner at det kommer til å gå bra.

– Det gikk fra ytterste fortvilelse til den største glede, sier han.

Frisk 5-åring

Dette kan redde ditt barn fra kvelning

For trebarnsfaren har det i ettertid vært tøft å tenke på at han i utgangspunktet ikke hadde et øye på minstesønnen hele tiden. Men selv om både han og kona var på Henrik hele tiden, var det kun sekunder som skulle til før han var alene.

– Det har plaget meg i ettertid, at han var overlatt til tilfeldighetene. I stedet for å gå ut på terrassen kunne jeg jo satt meg ned med de to andre gutta eller sett på mobilen. Mens sønnen min døde i bassenget, sier han.

Kort tid etter at Henrik kom til seg selv igjen, fikk Stephen og familien bistand fra en lege på resorten de bodde på.

2,5-åringen ble lagt inn på sykehuset til observasjon, og i dag er Henrik blitt 5 år gammel. Og uten varige mén etter den dramatiske sommerdagen.

For Sollid har erfaringen betydd mye i hans videre profesjonelle liv.

– Det har lært meg mye om hvordan det er å være pårørende. Nå vet jeg hvordan det er på andre siden, hvordan følelsen av bunnløs sorg og ekstrem lettelse kjennes på kroppen, sier han.

Må prate seg gjennom det

Han beundrer de som bevarer roen når ens nærmeste er i akutt krise.

– Jeg har stor respekt og beundrer de som står i slike situasjoner uten å miste hodet, som gjelder veldig mange, sier han.

I dag jobber Stephen med forskning i risikoanalyse i akuttmedisinsk behandling, som verktøy for å bedre pasientsikkerhet. Det har vært svært viktig for ham å snakke om det han har opplevd.

– Det beste rådet er å snakke om det. Fortell – om og om igjen. Det har jeg gjort, både med opplevelsene fra Utøya og hendelsen med Henrik. Man må prate seg gjennom det, for hodet har så godt av det, sier han.

Kroppen kobler ut

Atle Dyregrov er Norges mest erfarne krisepsykolog. Han sier at det er svært krevende, både for helsepersonell og andre voksne å havne i situasjoner hvor barn trenger førstehjelp.

– Det er mange ting som spiller inn på hvordan situasjonen utartet seg. Det er ens personlige erfaringer og rammene rundt hendelsen. Når frykten for konsekvensene blir for høye, så kan kroppen koble helt ut, sier Dyregrov til TV 2.

Han sier at de aller fleste som havner i akutte situasjoner klarer seg bedre enn forventet.

– De aller fleste, og spesielt helsepersonell, vil reagerer effektivt og raskt. Generelt så får de alle fleste en reaksjon i ettertid, sier han.

Kritiske situasjoner hvor ens aller nærmeste er i fare kan likevel gjøre at man mister kontrollen på eget reaksjonsmønster.

– Da kan det være ekstra krevende fordi man er så mye mer emosjonelt berørt. Som foreldre er det vår største frykt at det skal skje noe med barna, sier han.

Når barn trenger førstehjelp:

Når barnet ikke puster - tilkall hjelp

  • Sjekk om det er frie luftveier: Bøy hodet bakover og løft hakespissen. Begynner barnet å puste - legg barnet i sideleie. Ikke forlat barnet, overvåk pustingen.
  • Dersom barnet ikke puster: Spedbarn: Kan være fremmedlegeme. Gi et støt mot brystkassen. Dersom ingen effekt, start hjerte- og lungeredning.
  • Hjertelungeredning:
  • Legg barnet flatt på hardt underlag
  • Fjern alle klær
  • Start med fem innblåsinger
  • Gi 30 hjertekompresjoner og deretter 2 innblåsinger. Fortsett med 30:2 så lenge som nødvendig.
  • Ved spedbarn skal man trykke med peke- og langefiner på brystkassen, eller grip rundt spedbarnets brystkasse med begge hender og bruk tomlene.

Norsk Helseinformatikk

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook