4. desember reagerte sjef for den norske hæren, generalmajor Odin Johannessen, kraftig på at han er blitt misbrukt i spredningen av falske nyheter.

I en artikkel som er postet på en rekke høyreekstreme nettsteder hevdes det at generalmajoren under et foredrag i Oslo Militære Samfund tok til orde for å ødelegge islam for å redde Europa.

Den oppdiktede historien ser ut til å stamme fra nettstedet til USAs mest kjente konspirasjonsteoretiker Alex Jones. Infowars postet «nyheten» samme dag som hærsjefen holdt sitt foredag.

Artikkelen har siden februar 2016 spredt seg i så stor utstrekning på sosiale medier at hærsjefen til slutt så seg nødt til å komme med en uttalelse på Hærens facebookside:

– Det spres nå på FB en artikkel der jeg, i følge artikkelen, gir uttrykk for ekstreme standpunkt knyttet til religion, befolkningsvekst og migrasjon, og hvordan dette truer vårt samfunn. Innlegget hevder å være basert på foredraget jeg holdt i Oslo Militære Samfund 2. februar 2016. Foredraget kan leses på samfunnets hjemmesider. Hverken overskrift eller innhold i denne artikkelen samsvarer med det jeg uttalte i foredraget, eller har uttalt senere. Jeg tar sterk avstand fra den vinklingen artikkelen har og det budskap den formidler.

Ett av nettstedene som hevder at hærsjefen tok til orde for å ødelegge islam, er listet opp av Facebook og Politifact som produsent av falske nyheter, skriver aldrimer.no.

Tidligere EDL-leder Tommy Robinson spredte de oppdiktede påstandene.
Tidligere EDL-leder Tommy Robinson spredte de oppdiktede påstandene. Foto: Skjermdump

I oktober delte Tommy Robinson, den tidligere lederen av English Defence League, Freedom Dailys oppdiktede påstander til sine 392.000 følgere på Twitter. Antiislamistens melding er retvitret over 1500 ganger, og likt av over 2300 Twitter-brukere.

Hyperaktive

Det Trump-vennlige nettstedet Freedom Daily var blant aktørene som sto bak en omfattende spredning av falske nyheter om demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton. Andre nettsteder har igjen kopiert artikkelen fra Freedom Daily, og sørget for ytterligere spredning.

Blant Twitter-brukerne som har spredt den falske nyheten om den norske hærsjefen, er en obskur profil som presenterer seg som en kvinne fra California. Fra denne Twitter-kontoen som har nærmere 17.000 følgere er det postet over 137.000 tweets siden den ble opprettet i juli 2015. Det utgjør et gjennomsnitt på nærmere 4900 tweets i måneden.

Den hyperaktive Twitter-kontoen som utgir seg for å være en soleklar islamfiendtlig Trump-tilhenger med sterke antipatier mot Hillary Clinton, har med andre ord rukket å poste i gjennomsnitt over 6 tweets i timen – 24 timer i døgnet – siden sommeren 2015.

En annen Twitter-bruker som har spredt Freedom Daily-påstandene om den norske hærsjefen, viser seg å være like hyperaktiv og obskur som den islamhatende amerikanske kvinnen.

Twitter-profilen presenterer seg som en fransk patriot.
Twitter-profilen presenterer seg som en fransk patriot.

Twitter-kontoen som benytter navnet som ble brukt på Paris i romertiden, har siden den ble opprettet i desember 2015, nemlig også et gjennomsnitt på nærmere 4900 tweets i måneden. Kontoen, som i profilbildet presenterer seg som en fransk patriot, har Trump og visepresident Pence som bakgrunnsbilde, og sprer blant anti-EU-innhold, også fra russiske medier, til over 4000 følgere.

Nærmere 5000 månedlige twittermeldinger vurderes som mistenkelig høyt, og kan være et av flere tegn på at internett-roboter brukes for å spre innhold, ifølge Digital Forensic Research Lab.

Som Cambridge-forsker avdekket Rolf Fredheim hvordan russiskspråklige Twitter-roboter, såkalte «bots», ble brukt i politisk mobilisering. Nå er han dataanalytiker hos NATO-tenketanken Strategic Communications Centre of Excellence (StratCom COE) i Riga.

Dataanalytiker Rolf Fredheim hos NATO-tenketanken Strategic Communications Centre of Excellence i Riga.
Dataanalytiker Rolf Fredheim hos NATO-tenketanken Strategic Communications Centre of Excellence i Riga. Foto: Valdis Kaulinš

– Dette norske eksemplet viser hvordan et nettverk av ideologisk like sider fremmer desinformasjon, samtidig har de bots på sosiale medier som sprer dette. I dette tilfellet er det snakk om konspirasjonsteori-nettsteder på ytterste høyre fløy. De henviser ofte til hverandre og bruker det samme innholdet for å skape et falskt inntrykk av autoritet. Innholdet er både utdatert og tatt ut av sin sammenheng, skriver Fredheim i en epost til TV 2.

Selv om internettgiganter som Facebook og Twitter har trappet opp kampen mot bot-kontoene, som kan få falske nyheter til å trende, manipuleres fortsatt den offentlige debatten av robotene.

I mars offentliggjorde amerikanske forskere en studie som viste at opptil 15 prosent av Twitter-brukerne var roboter. Twitter kunngjorde i høst at de hadde oppdaget rundt 200 falske kontoer som ble knyttet til Russlands forsøk på å påvirke USA-valget, og hevdet samtidig at de tok bot-problemet på alvor.

I november ga NATO-tenketanken StratCom COE ut en rapport som viser hvordan politiske aktører utnytter sosiale medier i de baltiske landene og Polen. Hele 39 prosent av de engelskspråklige Twitter-kontoene viste seg å være virtuelle roboter som spredte automatisert russisk innhold, heter det i rapporten «Robotrolling 2017».

3600 var egentlig 87

I en informasjonskrig spres falske nyheter for å skape sosial uro, og i Ukraina-konflikten brukes internett i russisk hybrid krigføring.

I januar ble en falsk nyhet om at USA skal sende 3600 stridsvogner mot Russland spredt og gjengitt av nettsteder som Therussophile, FriendsofSyria og Globalresearch. I Norge gjenga steigan.no påstandene før artikkelen ble slettet, ifølge Digital Forensic Research Lab.

Artikkelen i den tyske versjonen av RT er delt over 6000 ganger.
Artikkelen i den tyske versjonen av RT er delt over 6000 ganger. Foto: Skjermdump

Den falske nyheten stammet opprinnelig fra det obskure nettstedet «Donbas News International» i den selverklærte folkerepublikken Donetsk i Øst-Ukraina.

Russiske medier som RT og RIA Novosti plukket også opp saken, det samme gjorde det russiskspråklige latviske nyhetsnettstedet Telegraf. RT hevdet først at «hundrevis» av stridsvogner hadde ankommet Bremerhaven i Tyskland, men endret senere artikkelen med å presisere at tallet gjenspeilet utstyret brigaden hadde med.

Den tyskspråklige versjonen av RT hadde allerede i desember 2016 meldt at 2000 amerikanske pansrede kjøretøy skulle til Europa.

I virkeligheten dreide det seg ikke om 3600, men 87 stridsvogner som US Army sendte til Europa.

– Antallet stridsvogner er 87. Hvis du teller alt militært materiell, som Humvee-biler og andre kjøretøy, nærmer du deg tallet 3600. Men vær klar over at dette ikke dreier seg om tall. Historien er bygd på en løgn om at NATO forbereder seg på tredje verdenskrig med Russland, sier Fredheim.

Spaltisten Aleksandr Khrolenko i det statlige nyhetsbyrået Rossija Segodnja viste til «medieomtale» om de 3600 stridsvognene, og lenket til Globalresearch. To avsnitt senere hevdet han imidlertid at den amerikanske hæren hadde sendt 87 Abrams stridsvogner til Øst-Europa.

87, IKKE 3600: De amerikanske Abrams-stridsvognene ankom Bremerhaven i Tyskland i januar.
87, IKKE 3600: De amerikanske Abrams-stridsvognene ankom Bremerhaven i Tyskland i januar. Foto: Micah VanDyke/US Army/Flickr

Artikkelen han skrev for RIA Novosti, der han spurte hvorfor Europa trengte en armada av stridsvogner, inneholdt altså både det korrekte antallet (87 stridsvogner), og desinformasjonen om 3600 stridsvogner.

Under et foredrag i Oslo militære samfund i april presenterte forsvarsattache Hans Petter Midttun tall som setter påstandene om NATOs krigshissing i et annet lys:

De russiske hybridstyrkene hadde ifølge den norske attacheen 480 stridsvogner inne på ukrainsk territorium. Det er flere stridsvogner enn både Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Og i andre linje hadde de russiske regulære avdelingene 600 stridsvogner på eller langs ukrainsk territorium.

Vil påvirke vestlig opinion

Rolf Fredheim påpeker at nettsteder som sprer falske nyheter drives av flere motiver.

Russlands president Vladimir Putin og RTs sjefredaktør Margarita Simonjan i 2015.
Russlands president Vladimir Putin og RTs sjefredaktør Margarita Simonjan i 2015. Foto: Mikhail Klimentjev/Sputnik/ Kreml/NTB scanpix

– Forretningsmodellene kan variere: Noen ganger vil de generere klikk og annonseinntekter, og andre ganger handler det om å spre en bestemt ideologi. Det falske innholdet er ofte rettet mot grupper med et sammenfallende verdensbilde som det som presenteres. Hvis folk intuitivt oppfatter informasjonen som troverdig, er de tilbøyelige til å dele den. Det bidrar til at den falske nyheten blir viral og når et størst mulig publikum, forklarer Fredheim.

Ifølge norske og svenske hemmelige tjenester bruker Russland flere virkemidler for å påvirke vestlig opinion.

Et av dem er å manipulere sosiale medier, skriver Etterretningstjenesten i Fokus 2017. Ifølge Säkerhetspolisen må statskontrollerte russiske medier og nyhetsbyrå oppfattes som «lojale verktøy» for statsapparatet. Gjennom virkemidler som desinformasjon skal opinionen og politiske beslutningsprosesser påvirkes.

I 2013 opprettet Russlands president Vladimir Putin nyhetsbyrået Rossija Segodnja, som eier TV-kanalen RT og nyhetsbyråene RIA Novosti og Sputnik. Formålet er å spre Kremls budskap mer effektivt, og desinformasjonen brukes til å så tvil.

– Den Kreml-støttede desinformasjonen har to klare mål: Gjentatte informasjonsdrypp som på lang sikt skal påvirke atferd og oppfatning, og informasjonsflommer som på kort sikt skal oppnå taktiske suksesser. Dryppene kan sammenlignes med reklame som skal få folk til å vende seg bort fra vestlige myndigheter og mot Russland, mens flommene skal oppnå taktiske mål som å påvirke et valg, sier Fredheim.

Forberedt på digital trussel

Før den første norske kontingenten reiste til Litauen som en del av NATOs styrkede militære nærvær i Baltikum, måtte de forberedes på propagandakrig og falske nyheter.

Aleksander Hage er informasjonsoffiser i Hæren.
Aleksander Hage er informasjonsoffiser i Hæren. Foto: TV 2

Tyske soldater var allerede løgnaktig beskyldt for å ha voldtatt en lokal jente, og amatørmessig manipulerte bilder av den tyske stridsgruppesjefen i Litauen skulle «avsløre» at han var en russisk spion.

– Fra et militært ståsted har man alltid måttet håndtere dette, men det nye er verktøyene og kanalene som brukes, sier Hærens informasjonsoffiser Aleksander Hage til TV 2.

Han sikter til at det moderne mediebildet og sosiale medier kan sørge for at falsk informasjon spres lynkjapt. For de norske styrkene må den digitale trusselen tas på alvor.

– Norske soldater på oppdrag i utlandet er kjent for å oppføre seg bra, og vi sørget for en økt bevisstgjøring i forkant. Før avreisen hadde det vært flere anklager mot våre allierte, og da var det viktig å være proaktiv, sier Hage.