Kristin (26) ble adoptert som spedbarn:

– Det er et traume du blir bedt om å være takknemlig for

ADOPTERT BORT: Kristin Bøilestad ble adoptert bort som nyfødt, og synes ikke hun har fått god oppfølging i oppveksten. Foto: Privat
ADOPTERT BORT: Kristin Bøilestad ble adoptert bort som nyfødt, og synes ikke hun har fått god oppfølging i oppveksten. Foto: Privat
Kristin Bøilestad (26) ble adoptert bort som spedbarn. Det har gitt henne et sår hun må leve med resten av livet.

Kristin Bøilestad (26) ble satt på barnehjem da hun bare var én uke gammel. Drøyt tre måneder senere ble hun hentet av sin nye familie.

– Det er jo de som er mamma og pappa, sier hun.

Men i flere år grublet hun likevel på hvem de biologiske foreldrene var. Særlig var hun nysgjerrig på moren.

Alle som blir adoptert bort har krav på å få informasjon om de biologiske foreldrene ved fylte 18 år.

Kontaktet moren

Sammen med adoptivmoren sendte Kristin et brev til Fylkesmannen i Buskerud da hun fylte 18 år. Tre måneder senere fikk hun et brev i posten med morens navn og adresse.

– Det var ikke et bra valg for en 18-åring å ta. Det er ikke sikkert at de biologiske foreldrene vil ha kontakt og det er sårt å stå i det alene. Jeg var redd for å bli avvist, sier 26-åringen.

Hun mener at adopterte ikke får god nok oppfølging i oppveksten, og at ingen som selv ikke er adoptert forstår situasjonen de er i.

I dag er hun glad for at hun tok kontakt med den biologiske moren, fordi det er bedre å vite enn å ikke vite. Men hun tror mange kvier seg – nettopp fordi de må stå i det alene.

– Traume

Kristin har vært i kontakt med både helsesøster og flere fastleger opp gjennom årene, men opplever at det er vanskelig å få hjelp.

– Det er et traume du blir bedt om å være takknemlig for. Du bærer på det fra du er veldig liten. Vi er opptatt av at dyr ikke tas fra mor før de er åtte uker gamle på grunn av separasjonsangst, men det er tydeligvis annerledes for mennesker, sier hun.

Hun opplever at mange tenker «så lenge du ikke husker det, påvirker det deg ikke». Men ifølge 26-åringen bærer man med seg et sår hele livet. Og man må i tillegg stå alene i dette såret.

– Mange adopterte vil alltid gjøre det som forventes og ikke være et problem for andre. Derfor sitter det også langt inne å si fra at man har det vondt, sier Kristin, som mener det burde være tettere oppfølging av adoptivbarn og adoptivforeldre.

Får støtte

Kristin får sterk støtte av Marilyn Førsund, styreleder i organisasjonen Adopterte. Organisasjonen ble startet for at adopterte skulle kunne snakke med noen som forstår situasjonen de er i.

– Å be om innsyn i denne typen dokumenter innebærer så mange følelser at en person bør ikke være alene, men det forstår veldig få. Informasjonen oppfattes som rene saksopplysninger, noe de absolutt ikke er, sier Førsund og legger til:

– Verken hjelpeapparat eller skole forstår problemstillingen og det handler enkelt og greit om at kunnskapen mangler. Kunnskapen er der nok, men den får ikke lov å komme fram. Vi har kjempet for økt kunnskap om adopsjon og følgene av dette i årevis, men vi møter stengsler over alt, mener hun.

Takknemlige for foreldre

Førsund mistenker at adopsjonsforeningene, fagmyndigheter, helsepersonell og politikere vil at adopsjon skal se ut som et ubetinget gode for barna.

– Det verste er egentlig at mange adopterte aksepterer at de skal være takknemlige for å ha fått foreldre. Jeg har aldri hørt biologiske barn si tilsvarende om sine foreldre, sier hun.

Psykologspesialistene Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg i Tilknytningspsykologene mener det er viktig at barn som adopteres så snart som mulig kommer i kontakt med helsetjenesten med tanke på en oppfølgning av barnets fysiske- og psykiske helse.

– Selv om det går bra med de fleste adopterte barn, tilsier den samlede kunnskapen at både fastlegen og helsestasjon- og skolehelsetjenesten bør være ekstra oppmerksomme på disse barna.

De viser til at adoptivbarn er forskjellige, at noen kan ha en lengre historie og mulige traumer, og trenger særlig bevisst omsorg.

Andre kan ha erfart god omsorg før adopsjonen, og noen blir adoptert tidlig.

– Selv for disse barna må man påregne reaksjoner i forbindelse med adopsjonen. De opplever tap av tidligere omsorgspersoner og gjennomgår dessuten en stor omveltning i livet på mange plan. Parallelt med dette skal de knytte seg til sine nye foreldre, sier Brandtzæg.

– Identifisert kunnskapshull

Reidun Lauvstad, seksjonssjef for mekling og adopsjon i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir), sier at det er riktig at det ikke finnes et eget adopsjonstilbud.

– Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes god, relevant og tilgjengelig kompetanse og tjeneste som kan bistå adopterte og deres familier, sier hun.

Lauvstad viser til at adopterte kan oppsøke hjelpeapparat som barnevernet, der fagpersonene har kunnskap om tilknytning og traumer.

– Dette er forøvrig et felt der det er identifisert kunnskapshull vi nå er i ferd med å jobbe for å tette, sier seksjonssjefen.

Nye tiltak

I oktober 2017 mottok Bufdir et nytt oppdrag om oppfølging av adoptivfamilier. Der blant annet det å kartlegge behovet for oppfølging av adopterte og familiene deres er en del av oppdraget, forklarer Lauvstad.

– Vi fikk også i oppdrag å bidra til å styrke tilbudet som gis av andre tjenester og gi en oversikt over hvordan disse kan forpliktes og kompetansen i tjenestene heves. De nye tiltakene skal være på plass innen slutten av mai 2018.

– Hvorfor har ikke disse tiltakene som nå skal gjøres blitt tatt tak i tidligere?

– Dels har man tenkt at det etablerte tjenestetilbudet har hatt tilbud og forutsetninger for å bistå – hvilket jo også er tilfellet. Dels har man tenkt at disse svært heldige barna, som blir adoptert av godt egnede og motiverte foreldre, ikke har trengt noe mer enn disse foreldrene burde kunne ivareta, sier Lauvstad.

Hun viser videre til at det egentlig er en «ny» innsikt at adopterte har behov for spesiell oppfølging. Seksjonssjefen tror det har sammenheng med at profilen til barna som nå adopteres er annerledes enn tidligere.

– Det er først nå at det er en ganske stor, voksen populasjon adoptivbarn som kan fortelle sine historier og beskrive behov og utfordringer, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook