SKÅÅÅÅL: Illustrasjonsbilde av et middagsbord fylt med tradisjonell norsk julemat. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
SKÅÅÅÅL: Illustrasjonsbilde av et middagsbord fylt med tradisjonell norsk julemat. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Så skadelig er julematen egentlig for kroppen din

– Dødeligheten av hjerte- og karsykdom topper seg rundt julaften og nyttårsaften, sier ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De neste ukene blir en nytelse for smakssansene våre, men en belastning for resten av kroppen. Bokstavelig talt.

– Det er vanlig å gå opp i vekt i jula, i gjennomsnitt rundt en halv kilo. Om man går opp én kilo i fettmasse, betyr det at man har spist 7000 kalorier mer enn det man har forbrent, forteller Erik Arnesen, helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).

Han forteller videre at vekta mange legger på seg i jula har en tendens til å bli sittende. Hvis man ikke bruker noen dager i ettertid på å kompensere, så vil «julevekta» hope seg opp over tid.

Helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Erik Arnesen. Foto: Andreas Bergersen / LHL
Helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Erik Arnesen. Foto: Andreas Bergersen / LHL

Friske personer blir syke

Det er summen av alt sukkeret, kakene, godteriet, alkoholen og maten som inneholder mye fett og salt, som gjør at vi legger på oss. Men det er ikke den ekstra vekta som er det største problemet i jula. Litt trange bukser eller en trøblete mage takler de fleste, men julekosen kan føre til andre skumle konsekvenser.

– Det er et faktum at hyppigheten av dødsfall og innleggelser grunnet hjerte- og karsykdom topper seg i tiden rundt jul og nyttår. «Feriehjertesyndrom» er en tilstand som kjennetegnes av hjerterytmeforstyrrelser – som høy puls og hjerteflimmer blant vanligvis friske personer – og som er knyttet til feriestress, alkohol, tunge måltider, sier Arnesen og legger til:

– Været har altså også noe å si, siden forekomsten av akutte hjerteinfarkt øker ved kulde.

Han påpeker at all julematen, sukkeret og alkoholen er verst for dem som allerede har en hjertesykdom eller er disponert for det. Det betyr imidlertid ikke at høytiden ikke setter sine spor i en frisk kropp.

– Det å spise store mengder fet, søt og salt mat på én gang over flere dager blir en belastning for hjertet. Mye kaloririk mat gjør at blodsukkeret og fett i blodet stiger kraftig, noe som bidrar til såkalt oksidativt stress, økt blodtrykk, trangere blodkar og økt risiko for å danne blodpropp. Mye fett i blodet etter et måltid er sterkt forbundet med utvikling av åreforkalkning, forklarer han.

Salt er verre enn fett

Salt ribbe, pinnekjøtt, sylte, rull og spekemat er bare noe av det vi stapper i oss den kommende tiden, og da kan saltmengden bli et problem. Bare ett enkelt måltid med salt mat kan gjøre skade.

– Et plutselig høyt saltinntak får kroppen til å binde mer væske, noe som også får blodtrykket til å stige. Av mat er pinnekjøtt noe av det mest kalori- og salt-rike man kan spise. Spiser man det sammen med for eksempel pølse og salt stappe, vil man fort få i seg dobbelt så mye salt som anbefalt per dag i det ene måltidet.

Ikke overraskende er også alkoholkonsumet en utfordring for kroppen.

– Et høyt alkoholinntak en risikofaktor for hjerte- og kar-hendelser, deriblant anfall av hjerteflimmer. Risikoen øker med hvor mye man drikker og med alkoholprosenten, forklarer eksperten.

Slik holder du kroppen frisk i jula

Arnesens anbefaling for å redusere helseskader i jula er å prøve å spise litt mindre måltider, ettersom enorme middager og en full mage kan gjøre det tyngre å puste, ettersom mellomgulvet skyves oppover og presser på lungene. Et annet tips er å velge mer av den sunne julematen.

– Man bør nyte det man liker i jula, men min anbefaling er heller «litt av alt» enn «alt eller ingenting». Dessuten finnes det mye på julebordet som faktisk er sunt også, og som man godt kan spise enda mer av som for eksempel rosenkål, surkål og rødkål, poteter, fisk og kalkun. Man kan også gjøre måltidet magrere ved å skjære bort fettranden fra ribbekjøttet. Utenom middagen vil jeg også slå et slag for nøtter som et sunnere alternativ til julekaker og konfekt.

Sist, men ikke minst, anbefaler han alle nordmenn om å prøve å opprettholde den fysiske aktiviteten de er vant til ellers i året.

– Å være i fysisk aktivitet vil kunne dempe de skadelige effektene av store, kaloririke måltider. Det hindrer ikke nødvendigvis vektøkning, men det er gunstig med tanke på kolesterol, blodtrykk og blodsukker.