maja ble tvangsinnlagt 14 ganger:

– Sier seg selv at du ikke blir friskere av å bli fastspent med belter

Maja Thune var kun 16 år gammel første gang hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er lite som vitner om at psykoterapeut og yogalærer Maja Thune (39) en gang var så psykisk syk at det var behov for å tvangsinnlegge henne.

Thune har blitt tvangsinnlagt 14 ganger og blitt beltelagt på hender, føtter og rundt livet.

I dag har hun gått fra «innsatt til ansatt» som hun selv sier, og gir nå terapi i ulike former til andre.

Ved å ha opplevd begge sider av psykiatrien, håper hun å nå ut med sitt budskap: at kjærlighet er den beste medisinen for mennesker som sliter.

Mener medisiner bør testes sist

39-åringen tror det er lite som har endret seg siden hennes første innleggelse i 1995. Det har hun lært etter å ha tatt vakter i akuttpsykiatrien, i tillegg til gjennom jobben som psykoterapeut.

– Fortsatt er det mye tvang og fokus på medisiner, og mange «drukner» i den legemiddelhåndboka si, sier Thune.

Hun mener andre tiltak bør testes før tunge medisiner blir løsningen. Hun fremhever pusteøvelser og å se verdien av hele mennesket – og ikke bare diagnosen mennesket har fått.

Se hele intervjuet i videoen øverst.

Tålte ikke seg selv

Maja Thune var 16 år da hun startet på et langt liv innen psykiatrien. 14 ganger ble hun tvangsinnlagt, mens hun én gang la seg inn frivillig.

Bakgrunnen for innleggelsene var at hun slet med å takle de sterke følelsene som kunne oppstå i henne, som blant annet fremkalte angstanfall.

– Jeg fikk ingen verktøy som lærte meg å tåle meg selv. Og det ble vanskelig for dem rundt meg når jeg ikke taklet det.

Mistet håpet

MANGE RUNDER: På dette bildet er Maja Thune 25 år, og det er det siste året hun tilbringer i psykiatrien. Da har hun tilbrakt de siste ni årene med å bli diagnostisert, medisinert og fastspent med belter en rekke ganger. FOTO: Privat
MANGE RUNDER: På dette bildet er Maja Thune 25 år, og det er det siste året hun tilbringer i psykiatrien. Da har hun tilbrakt de siste ni årene med å bli diagnostisert, medisinert og fastspent med belter en rekke ganger. FOTO: Privat

Hun sier at hun som 16-åring fikk sterke nevroleptika (medisiner som brukes for å behandle symptomer på psykose, journ. anm.) etter bare tre besøk på poliklinikken.

Det hadde en ødeleggende effekt, ifølge Thune.

– Jeg tror jo egentlig ikke jeg var psykotisk, men jeg endte likevel opp med å miste mye av livet inni meg når jeg var dopet på medisinene og dermed lite tilgjengelig for menneskelig kontakt. Jeg hadde allerede mistet mye håp før jeg i det hele tatt ble innlagt, sier 39-åringen.

Et vell av behandlingsformer

Hun forteller at hun har hatt «de fleste» diagnosene innen psykiatrien.
Derfor har hun også blitt satt på de fleste behandlingsformene som følger med hver enkelt diagnose.

– Først var jeg jo schizofren, så da skulle jeg møtes med skjerming og lite stimuli. Og da jeg var bipolar skulle jeg unngå å uttrykke meg følelsesmessig. Det verste var da jeg hadde personlighetsforstyrrelser, for da skulle jeg møtes med følelsesmessig nøytralitet! Det var jo da jeg trengte omsorg og kjærlighet, sier Thune oppgitt.

Kjærlighet fremfor tvang

I ettertid har hun reflektert over at den påståtte schizofrenien burde vært møtt med kontakt og stimuli, og at hun som bipolar burde ha kunnet gi uttrykk for det hun følte. Uavhengig av diagnose har Thune uansett blitt lagt i belter en rekke ganger for å bli holdt kontroll på.

– Jeg var jo en liten jente selv om jeg var 16-17. Hvis noen spenner deg fast i belter da, så sier det seg selv at det ikke vil gjøre deg friskere. Da er det bedre at man slår en ring av kjærlighet rundt den personen.

Men Thune har også enkelte gode minner fra hun var innlagt, og berømmer flere av sykepleierne som ga henne omsorg fremfor å tvinge på henne piller.

– De la meg i fanget sitt og skjønte at jeg roet meg ned på den måten slik at jeg ikke trengte sterke medisiner. Det var så fint! Men da reagerte systemet på at jeg ble så glad i de pleierne, for det skulle jo være en slags distanse mellom oss.

Kos gir ro

39-åringen, som selv er privatpraktiserende psykoterapeut, mener helse- og omsorgspersonell må ta mer hensyn til all forskningen som påviser at kos skaper ro i kroppen.

Det er byråden for helse-, omsorgs- og eldretilbudet i Oslo, Inga Marthe Thorkildsen (41), helt enig i.

– Vi må bli flinkere til å se folk som menneskene de er, og innse hvor viktig det er med nærhet, sier byråden, som påpeker at nevroforskning har vist hvordan kjærlighet fungerer som medisin for dem som har det vondt.

FOREDRAG: Thune har vært frisk i mange år, og jobber som psykoterapeut og yogalærer. Hun er også initiativtakeren til seminaret «Kjærlighet som medisin», hvor hun holder foredrag om egne erfaringer. FOTO: Privat
FOREDRAG: Thune har vært frisk i mange år, og jobber som psykoterapeut og yogalærer. Hun er også initiativtakeren til seminaret «Kjærlighet som medisin», hvor hun holder foredrag om egne erfaringer. FOTO: Privat

Verdien av en klem

Helsebyråden trekker frem pasienter i psykiatrien og barnevernstilfeller som eksempler på mennesker som har hatt mye vondt, og som mer enn andre kunne trengt en klem eller et varmt blikk.

– Vi politikere må ta oppgaven med å forene kreftene slik at de kan samarbeide bedre på dette, sier Thorkildsen.

Hun roser Thune og hennes arbeid, særlig når det gjelder Thunes etablering av det årlige seminaret «Kjærlighet som medisin – om å bli sett i psykiatrien», hvor fagfolk og personlig berørte diskuterer hvordan omsorg og varme bør inngå i psykiatrisk behandling.

Tror på fellesskap

Maja Thunes filosofi er at vi må skape en verden hvor alle har en viktig rolle og funksjon.

– Alle har noe å bidra med å fellesskapet. Da kan vi ikke putte dem i bokser som får dem til å føle seg mindre. I det store og det hele er det alltid noe friskt i oss alle.