Regine (23) tok vaksine mot livmorhalskreft – da var det allerede for sent

Regine Haddal er én av 83.000 unge kvinner som på ett år har tatt HPV-vaksinen for å sikre seg mot livmorhalskreft. Det 23-åringen ikke visste, var at kreften allerede hadde begynt å herje i kroppen hennes.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag får alle jenter i 7. klasse på barneskolen tilbud om å ta en vaksine som skal forebygge livmorhalskreft fra det seksuelt overførbare HPV-viruset.

Helt siden 2009 har det vært et tilbud på grunnskolen, men fra 1. november i fjor fikk unge kvinner mellom 20 og 26 også tilbud om å ta vaksinen gratis.

Regine Haddal (23) fra Lofoten nølte ikke og bestilte seg raskt en time hos nærmeste vaksineklinikk da tilbudet ble tilgjengelig.

– Jeg fikk en SMS om gratistilbudet og var ikke i tvil om at jeg ville benytte meg av muligheten. Vaksinen koster jo egentlig flere tusen, så jeg sparte jo masse penger på en vaksine som jeg ville ta uansett, forteller hun.

«Det skjer jo ikke meg»

I januar i år satt hun den første av tre sprøyter, og den siste tok hun i august. Vaksinen har vist å gi nærmere 90 prosent beskyttelse mot å utvikle livmorhalskreft, men i motsetning til venninnene som også tok vaksinen, så følte Regine at noe var galt.

– Man tenker jo at man er beskyttet når man har tatt vaksinen, men jeg hadde hatt noen vage symptomer som uregelmessig menstruasjon, og tenkte at ikke alt var som det skulle.

Å ta HPV-vaksinen trodde 23-åringen var det lureste hun hadde gjort. Men valget om å ta en celleprøve – bare for sikkerhets skyld – viste seg å være det aller viktigste valget.

– Det viste seg at jeg allerede hadde utviklet livmorhalskreft, mest sannsynlig før jeg satt den første vaksinedosen, sier hun og forteller om oktoberdagen hun fikk kreftdiagnosen:

– Det var jo et kjempesjokk. Jeg har alltid tenkt «det skjer jo ikke meg». Det var fryktelig vanskelig å ta innover seg og du tenker jo det verste med en gang. Du tenker at du skal dø. Å få livmorhalskreft i en alder av 23 år er veldig sjeldent, for det tar som oftest over ti år før viruset kan utvikle seg til kreft, så det føles jo bare veldig urettferdig. Spesielt fordi jeg valgte å ta vaksinen, men for meg var det for sent.

FOR SENT: Regine Haddal (23) tok HPV-vaksinen for å sikre seg mot livmorhalskreft, men kreften allerede hadde begynt å herje i kroppen hennes. Foto: Tom Rune Orset/TV 2
FOR SENT: Regine Haddal (23) tok HPV-vaksinen for å sikre seg mot livmorhalskreft, men kreften allerede hadde begynt å herje i kroppen hennes. Foto: Tom Rune Orset/TV 2

– Ikke sikkert jeg hadde overlevd

TV 2 møter henne på pasienthotellet til Universitetssykehuset i Tromsø. Det er hennes midlertidig hjem. Tre uker med cellegift og strålebehandling har gått, og tre uker gjenstår. Prognosene er gode og hun kan forhåpentligvis få status som kreftfri i julegave.

– Jeg tør nesten ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd hvis jeg hadde ventet til jeg var 25 år med å ta celleprøve – slik det er anbefalt. Da er det ikke sikkert jeg hadde overlevd dette. Nå ser utsiktene heldigvis veldig gode ut.

De fleste tilfeller av livmorhalskreft, utvikler seg langsomt ved at normale celler gradvis forandrer seg til forstadier til kreft, også kalt celleforandringer. Årsaken er langvarig infeksjon av HPV-viruset.

Årlig rammes rundt 300 kvinner av livmorhalskreft i Norge. Det dør omlag 70 kvinner årlig av kreftformen.

For å redusere antall kreftrammede kvinner, besluttet regjeringen i 2016 å bevilge 72 millioner kroner for å gi vaksinen gratis til unge kvinner født i 1991 eller senere, som ikke fikk vaksinen gjennom skolen.

Onsdag morgen presenterte Folkehelseinstituttet at over 83.000 unge norske kvinner har tatt vaksinen på ett år. Det er 37,8 prosent av alle kvinnene mellom 20 og 26 år som har fått gratistilbudet.

– Kan mest sannsynlig ikke få egne barn

At Regine valgte å ta en celleprøve etter å ta tatt HPV-vaksinen kan ha reddet livet hennes. Men livet som hun kjente det, eller drømte om, har allikevel blitt snudd fullstendig på hodet.

– Jeg var en sprek og sunn 23-åring som egentlig gjorde alt riktig og som ikke var i faresonen for å få kreft. Det er jo kjempeurettferdig og jeg kjenner at jeg blir bitter av tanken. Jeg blir nesten sint fordi du ser for deg at livet skal bli helt annerledes, sier hun og fortsetter:

– Jeg hadde jo en plan. Jeg skulle først ta en bachelor, så én til og være ferdig innen jeg var 26 år. Nå kan jeg verken gå på skole eller jobbe, og jeg kan mest sannsynlig ikke få egne barn. For min del har det å få barn vært en stor del av fremtiden. Derfor er det en veldig stor påkjenning at livet plutselig blir så annerledes på så kort tid. Jeg står midt i en livskrise nå. Heldigvis har jeg mange rundt meg som gir meg viktig støtte.

– Å ta vaksine og celleprøve kan bety alt

Én dag i uken sitter 23-åringen fem timer i strekk og får cellegift intravenøst. I tillegg får hun strålebehandling hver dag mandag til fredag. Hun unner ingen den påkjenningen.

– Jeg følte meg jo egentlig ikke syk da jeg fikk påvist kreften, men den beinharde behandlingen gjør jo at jeg blir syk. At mange unge kvinner kan spare seg for denne smerten ved å ta HPV-vaksinen er fantastisk.

Regine har null forståelse for at ikke flere har tatt vaksinen.

– 83.000 er et høyt tall, men det er fremdeles mange som ikke har tatt den. Jeg skjønner ikke at noen i det hele tatt er i tvil. Herre min, det er jo dette alle ønsker deg; en vaksine mot kreft. I mitt tilfelle var det for sent å ta vaksinen, men for nesten alle andre som har fått tilbudet, så kan vaksinen være livreddende. For livmorhalskreft er en usynlig sykdom som mange ikke oppdager før det er for sent. Å ta vaksine og celleprøve kan bety alt, sier 23-åringen.

HPV-virus:

  • HPV er forkortelse for humant papillomavirus. Viruset smitter ved seksuell kontakt og HPV er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i Norge.
  • HPV-smitte er den største årsaken til livmorhalskreft i Norge.
  • Til enhver tid har 20 prosent av den seksuelt aktive delen av Norges befolkning HPV-viruset. I løpet av livet smittes rundt 80 prosent av befolkningen. I 90 prosent av tilfellene klarer kroppen å kvitte seg med viruset av seg selv.
  • Det finnes over 200 typer av HPV. De fleste tilfellene av livmorhalskreft er forårsaket av HPV type 16 og 18.
  • De fleste er ufarlige og gir ingen symptomer. Noen kan forårsake kjønnsvorter og celleforandringer i livmorhalsen, som går tilbake av seg selv eller kan behandles. Noen er kreftfremkallende, de kalles høyrisiko HPV-typer.
  • Alle kvinner i alderen 25-69 år bør følge Masseundersøkelsesprogrammet og ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Kilde: Kreftregisteret / Kreftforeningen

Vaksinasjonen består av tre doser som gis i løpet av 6-12 måneder. Gratistilbudet varer frem til utgangen av 2018.