Afghanske Nasrat (18) er en av ungdommene som skal få saken sin vurdert på nytt. Nå bor han i mottak i Spania, og tør ikke å komme tilbake til Norge før saken er avgjort.

Hvem er dere som informerer UDI om situasjonen i hjemlandet mitt?

Har dere vært eller bodd i Afghanistan? Hvor får dere informasjonen fra?

Jeg ser i nyhetene at Sylvi Listhaug ikke har lyst til å reise til Kabul. Reiser dere ofte til Kabul eller andre steder i Afghanistan? Jeg tror at svaret er nei.

Dere har et stort ansvar når dere skal dele informasjon til UDI og UNE.

For mange av oss som har søkt asyl i Norge, kan det bety liv eller død.

Mange av oss føler at i Norge betyr afghanere mindre enn andre folk. Vi føler at vi ikke blir trodd av utlendingsmyndighetene. Uansett hvordan vi dokumenterer historien vår, er vi på forhånd dømt til å få et negativt svar.

Når vi kommer til Norge, vil UDI at vi skal skaffe ID-kort fra hjemlandet. Mange av oss utsetter familier og venner i Afghanistan for stor fare for å få tak i dette. Når vi sender det til UDI, får vi til svar at det sikkert er falskt, og at saken vår er svekket.

De har ikke tillit til afghanske id-dokumenter. Hvorfor vil de da at vi skal få tak i det?

Dere misforstår!

Mange tror at vi har søkt asyl i Norge fordi vi var fattige i hjemlandet og vil ha et bedre liv. Dere har misforstått. Vi er ikke opptatt av penger. Det eneste vi vil ha er et trygt og godt liv.

Dersom vi hadde kommet til Norge for å få penger, hadde vi takket ja til frivillig retur og tatt imot pengene norske myndigheter på alle måter prøver å få oss til å ta.

Ingen vil forlate hjemlandet sitt dersom de er trygge der, og ingen foreldre vil sende barna sine fra seg dersom de ikke var redde for dem. På det punktet er norske og afghanske foreldre helt sikkert like. Jeg tror ikke norske foreldre ville sende barna sine på en farlig tur til et land de vet lite og ingenting om dersom de ikke følte at de var helt nødt til det for å redde barnet sitt.

Mange ganger tenker jeg at vi ikke blir sett på som mennesker med samme verdi og rettigheter som andre i Norge. Vi ser på nyheter fra Afghanistan hver eneste dag, og det går nesten ikke en dag uten at det har vært krigshandlinger som når pressen. Vi som er fra Afghanistan vet at det er mange områder uten kamera i landet vår, så det er ikke alle terroraksjoner som når verken norske eller internasjonale nyheter.

Landinfo skal være eksperter på Afghanistan. Vi kjenner ikke igjen hjemlandet vårt fra deres beskrivelser. Kanskje er det heller ikke så lett å forstå dersom dere ikke har levd med Taliban og IS sine trusler, og har mistet familie og venner. Men siden dere er eksperter, bør dere snakke med noen om hvordan det føles å leve under så utrygge forhold. Slik jeg har forstått stoler UDI/UNE på dere når de gir oss avslag og tvinger oss ut på ny flukt i Europa.

Slik svarer Landinfo på kritikken:

Vi er usikker på om forfatteren er klar over hva som er Landinfos rolle og mandat. Landinfo er faglig uavhengig, og deltar ikke i den beslutningsfattende saksbehandlingen eller i utformingen av praksis.

Når det gjelder Landinfos faglige arbeid knyttet til Afghanistan, formidler vi landkunnskap om situasjonen i landet. Alle våre skriftlige produkter er tilgjengelige på www.landinfo.no, og hver rapport inneholder en full gjennomgang av hvilke kildemateriale informasjon belager seg på. Her finnes Landinfo-rapporter om sikkerhetssituasjonen i ulike provinser og regioner i Afghanistan, i tillegg til en lang rekke rapporter om ulike kulturelle, sosioøkonomiske og samfunnsmessige forhold i landet.

Uoversiktelig situasjon

Landinfo følger utviklingen i Afghanistan tett. I arbeidet benytter vi informasjon fra mange sentrale kilder; fra internasjonale og nasjonale organisasjoner, til myndigheter, media og forskningsmiljøer. Men like viktig – Landinfo gjennomfører årlige informasjonsinnhentingsreiser til Afghanistan, og har opparbeidet erfaringsgrunnlag og et bredt kildenettverk i landet.

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er flytende og uoversiktlig, og den kan endre seg raskt. Landinfo er eksplisitte på at det er utfordrende å skaffe pålitelig informasjon om den militære konflikten i landet samt sammenlignbare data over tid.

Dette gjelder både for områder der det er pågående kamper og hvor tilgangen til kilder og informasjon er liten, og for områder der det generelt foreligger lite informasjon på grunn av områdets begrensede relevans i en større politisk, sikkerhets- eller samfunnsmessig kontekst. Det er også ulikt kildetilfang for de forskjellige regionene.

Samtidig er Landinfo klare på at det ofte begrensede kildetilfang og den vanskelige sikkerhetssituasjonen i provinsene, kan føre til at informasjonen som formidles bygger på få kilder, som verken er verifisert eller kryssjekket med andre kilder eller annen informasjon.

Det er også en generell utfordring at kun et fåtall kilder har et særskilt fokus på sikkerhetssituasjonen for sivilbefolkningen. Med unntak av United Nations Assistance Mission to Afghanistan (UNAMA), foreligger ikke etterrettelige kilder som systematisk rapporterer om sikkerhetssituasjonen for sivile afghanere.