Kjell Eivind (43) var rusmisbruker i 13 år – gikk fra sofagris til treningsfanatiker

Hver dag i 13 år selvmediserte han seg med piller og alkohol for sine psykiske plager, men én dag bestemte Kjell Eivind Lohne seg for at nok var nok.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg hadde store problemer med å håndtere følelsene mine. Jeg er en emosjonell person, som føler veldig mye. Jeg ble frustrert over hvor «svak» jeg var, forteller Kjell Eivind «BigBro» Lohne (43) i et intervju på God morgen Norge.

Helt siden han var liten har han kjent på svinginger i kropp og sinn. Stolthet og arroganse hindret han i å være ærlig med følelsene sine – og søke hjelpen han trengte. Isteden startet han med «selvmedisinering».

– Jeg fikk først tak i sovemedisin, så medisin for nerver. Da jeg skadet ryggen fikk jeg tilgang på enda sterkere smertestillende. Pilleforbruket økte, og etterhvert spedde jeg på med alkohol, forteller han.

Målet var å bedøve både tanker og følelser som Kjell Eivind ikke ville kjenne på.

– Rusen hjalp meg med å distansere meg fra det som jeg synes var skummelt og ubehagelig. Fra følelser som jeg ikke forstod – slik som hvordan kroppen kunne gå fra å være helt propell, til å føle at livet ikke var verdt å leve, forteller Kjell Eivind.

Hver eneste dag i 13 år ruset han seg, men han skjulte det så godt han kunne fra de rundt seg.

– Jeg skammet meg veldig, og kjente mye på angst for at folk skulle få vite hva jeg holdt på meg. Jeg ønsket å bli sett på som positiv, flott og fantastisk, men inni meg var jeg et eneste stort vrak. Det var aller mest min egen stolthet som hindret meg i å få hjelp tidligere, sier han åpenhjertlig.

Skjulte misbruket for kona

Etter å ha gått igjennom en skilsmisse fikk han kontakt med Turil Bråthen, en gammel familievenn på Facebook. Vennskapet utviklet seg, og det gikk ikke lang tid før paret giftet seg i 2009. Turil var uvitende om misbruket til ektemannen de første årene av forholdet.

MOTIVASJON: Da Kjell Eivind og Turil giftet seg i 2009 skjulte han rusmisbruket sitt for sin nye ektefelle. Men til slutt ble hun motivasjonen han trengte for å slutte. Foto: Privat
MOTIVASJON: Da Kjell Eivind og Turil giftet seg i 2009 skjulte han rusmisbruket sitt for sin nye ektefelle. Men til slutt ble hun motivasjonen han trengte for å slutte. Foto: Privat

– Alkoholen skjulte han veldig godt, men pillemisbruket merket jeg etter hvert. Dersom han gikk mot helga og ikke hadde nok piller, fikk han helt panikk. De første to årene var jeg egentlig ikke klar over hvor alvorlig det var - og jeg tror på en måte at det var ganske greit at jeg ikke visste det. Jeg var utbrent og sykemeldt, så jeg vet ikke om jeg hadde taklet det på dette tidspunktet, forteller Turil.

Etter hvert så Kjell Eivind at misbruket begynte å gå ut over de rundt seg. Det og kona ble motivasjonen han trengte for å starte med å ta ansvar for handlingene sine.

– Turil ble en veldig positiv faktor i mitt liv, og det motiverte meg til å jobbe med meg selv. I 2010 tok jeg et steg i riktig retning, og deltok i gruppeterapi. Det var da, som 36-åring, at jeg fikk påvist diagnosen som bipolar. Da startet virkelig prosessen med å ta tak i livet mitt, sier han.

Den største endringen var hvordan Kjell Eivind tenkte på situasjonen han var i.

– Frem til dette punktet skyldte jeg på alle andre enn meg selv, og dermed rettferdiggjorde rusmisbruket. Men nå tenkte jeg: «Dette er mitt liv - det er min kropp som jeg ødelegger, helt frivillig», forteller han.

Sluttet «cold turky»

Med denne nye motivasjonen tok han et drastisk valg om å endre livet sitt på dagen.

– Når jeg går inn for noe går jeg inn 110 prosent. Derfor slet eg så mye med rusmisbruket mitt – fordi også der gikk jeg inn 110 prosent. Det var kanskje en ekstrem handling, men 1. september 2012 tømte jeg alle medisinene i doskåla, trekte ned og sa «nå er jeg ferdig». Dagen etterpå gikk jeg på treningssenteret. Trening skulle være min medisin fra nå av.

Kjell Eivind gikk fra å ikke ta vare på seg selv i det hele tatt, til å trene flere timer hver dag og følge et strengt kosthold. Men det var langt fra en lett overgang.

– Jeg hadde brutale abstinenser i minst tre-fire måneder. Dette inkluderte blant annet kramper og rykninger, men det var riktig vei for meg å gå. Jeg anbefaler ikke andre å gjøre det slik. Det beste er å trappe ned i samråd med legen, forteller han.

Nå har Kjell Eivind vært rusfri i fem år, og livet er veldig annerledes enn det en gang var. Han har tatt tak i følelseslivet sitt, og har valgt å ikke ta medisiner for bipolariteten sin.

– Min medisin er faste rammer, rutiner, disiplin og åpen kommunikasjon. Oppturene og nedturene er der, men man kan få et ganske godt liv som bipolar uten medisin.

TOPPTRENT: Kjell Eivind gikk fra rus og sofasitting, til å trene flere timer hver dag. Foto: Privat
TOPPTRENT: Kjell Eivind gikk fra rus og sofasitting, til å trene flere timer hver dag. Foto: Privat

Fra sofagris til treningsfanatiker

Kona har vært en god støttespiller for Kjell Eivind både før og etter avvenningen.

– Turil har vært fantastisk. Da jeg tydde til rus lot hun meg få være i stor grad, noe jeg trengte. Hun passet på å ikke kjefte eller bli sint på meg. Det ville ikke ha hjulpet meg i min situasjon, forteller han.

Nå er det kommunikasjon det viktigste verktøyet for ekteparet.

– Vi snakker mye med hverandre, så jeg vet alltid hvordan han har det. Så kan jeg merke det på han når han har en god eller dårlig periode ut i fra om han villig tar oppvasken eller ikke, forteller Turil.

Det aller viktigste for Kjell Eivind nå er at hverdagen er forutsigbar og trygg. Det har han innsett at det er bare han som kan sørge for.

– Før var jeg avhengig av at andre skulle legge til rette for at jeg skulle være trygg. Men da jeg ble kvitt pillemisbruket mitt skjønte jeg at jeg hadde et eget ansvar til å skape trygghet i mitt eget liv.

Turil synes det er fantastisk hvordan ektemannen har endret livet sitt, men legger lattermildt til at nå har det nesten blitt litt for mye av det gode.

– Han gikk fra å være en lat sofagris, til å begynne å trene fanatisk. Nå tenker jeg heller innimellom at han kan roe seg litt ned, spøker hun.

Fant tilbake til religionen

Selv om han ikke er tilbake i fast arbeid vet Kjell Eivind hva han vil jobbe med i fremtiden. Han har allerede begynt så smått.

– Jeg ønsker å hjelpe andre med deres fysiske og psykiske helse, nå når jeg har fått min tøffeste tid bak meg. Jeg er åpen om fortiden min, og har allerede hjulpet noen - både ved å ha de med på treningssenteret, og ved å snakke med det om dypere ting, forteller han.

I Skien der Kjell Eivind bor kjenner de fleste til den store karen som "BigBro". Dette kallenavnet har opprinnelse i hans kristne oppvekst, og religionen som han nå har funnet tilbake til.

– Jeg fikk tatovert inn BigBro på underarmen for noen år siden. Jeg er eldst i søskenflokken, har fungert som en storebror for mange av vennene mine, også vil jeg alltid ha en storebror i Jesus. Tatoveringen er også en motivasjon til ikke å falle tilbake til gammelt mønster, forteller han.