Bilen som nesten er for stor for McDonalds

– Pass opp i den svingen. Det er trangt, du må helt ut til høyre og så legge over maks!

– OK, men nå er det jeg som kjører bilen! Konsentrer deg om å ta bilder du!

Det er mørkt, lett duskregn og en 3,5-liters V6-motor buldrer solid på tomgang. Hvor er vi? Nei, ikke i en krevende terrengløype, heller ikke på en dårlig brøytet vintervei, eller en racerbane, med skarpe svinger.

Nei, akkurat nå står vi i Drive in-køen på McDonalds. Sjåføren begynner å bli litt oppgitt over meg som frykter det verste – og har veldig lyst til å levere tilbake ett stykk diger pickup i uskadet stand etter at prøvekjøringen er over.

Hvorfor McDonalds? Vel, det skal jeg komme tilbake til litt senere. Først litt om bilen:

Produsert siden 1948

Her har vi nemlig det som er en svært sjelden bil i vår del av verden. Fullt navn er Ford F150 Raptor Supercab, og dette er noe av det mest amerikanske du får tak i på fire (svære) hjul. Dette eksemplaret er på en kjapp Europa-visitt. En titt i hanskerommet viser at den faktisk er flydd over fra JFK-flyplassen i New York, til Frankfurt. Nå er den i Norge noen dager, og vi er blant de heldige utvalgte som har fått lov til å låne den – med tillatelse til å kjøre bil med utenlandske skilter.

Hjemme i USA koster denne fra rundt 500.000 kroner. Skulle vi byttet ut testbilens britiske skilter med norske, snakker vi et sted mellom én og halvannen million kroner. Mer om du skal ha bakseter.

F-serien er Fords legendariske pickup. Den har vært i produksjon siden 1948 og har vært verdens mest solgte kjøretøy i mange år. Og som så mye annet i USA: Den er STOR! Pickuper som Toyota Hilux, VW Amarok og Fords egen Ranger som selger godt i vår del av verden, er bare smågutter i forhold. Ja, det er nesten så de får plass på F-planet, hele gjengen.

Raptor er 5,58 meter lang. Vel så viktig for den visuelle opplevelsen er det at den er 1,99 meter høy. Bredden? 2,45 meter, inkludert de store speilene. Dette er ikke noe for standard norske parkeringsplasser. Og det avsindig trange parkeringshuset vi i Broom bruker i Oslo sentrum, er no go-zone for denne bilen. Hadde vi kjørt inn der, ville vi neppe noen gang kommet ut igjen.

Men dette handler ikke bare om størrelse. Når bilen heter Raptor, betyr det at noen av de beste ingeniørene hos Ford har fått lov til å gå lettere amok. Da er den nemlig breddet, den har fått en rekke tekniske oppgraderinger/endringer og ikke minst: Under det høye panseret sitter det en modifisert V6-motor på 3,5 liter.

Topp 5: Gode grunner til å kjøpe amcar

Absurd blanding av pickup og sportsbil

Den dunker ut 450 hestekrefter og 510 Nm. Det er nok til å feie bilen fra 0-96 km/t på 5 sekunder blank. Legg på en tiendel eller to – og vi har nådd 100 km/t. Den ti-trinns girkassa er ikke den kjappeste vi har vært borti, dermed kunne det faktisk gått enda raskere.

Vi må naturligvis teste akselerasjonen, og gjett om det er moro! Raptoren er en nesten absurd blanding av pickup og sportsbil. Med plass til fem, stort lasteplan, voldsom bakkeklaring og røft interiør. Men når vi presser gassen i bånn, kommer sportsbil-faktoren inn for fullt.

Motoren brøler, vi blir presset bakover i setene – og bilen bare bykser framover. I alle fall når det er noenlunde tørt på veien og firehjulstrekken er koblet inn. En av våre tilmålte dager var regntung. Bare bakhjulstrekk da gjør at hekken kommer faretruende fort, her skal du vite hva du driver med!

Dette er Norges dyreste pickup

Out on the highway...

Det er noe herlig amerikansk med dette oppsettet. Det finnes en rekke store SUV-er som også leker sportsbiler. De beste av dem klarer det nesten også. Understell og kjøreegenskaper er fintunet inntil det nesten absurde. Særlig tyskerne er gode på å få digre SUV-er til å oppføre seg som om de er en halv meter lavere og 1.000 kilo lettere enn de egentlig er.

Kanskje har de forsøkt noe tilsvarende hos Ford i Detroit, men i såfall ga de opp ganske kjapt. For her er du aldri, aldri i tvil om at du kjører svær pickup, i tillegg til at den er styggrask. Raptor er nesten overraskende mykt satt opp. Den gynger og krenger, og ute på småveier gjelder det å holde seg godt fast i rattet (og se opp for biler i mot, denne er ikke laget for smale, norske veier).

Ute på motorveien (eller highwayen, som det plutselig er fristende å kalle det), derimot – der føles den hjemme. Oppe i 100 km/t er det såvidt motoren er våken, bare lett buldring avslører at den er med. De digre hjulene bråker også litt, men Ford har helt klart jobbet med støydempingen. Det er bare å lene seg tilbake og høre på en CD (DAB er det nemlig ikke her). De digre koppholderne rommer kaffekopper som rekker til en dags kjøring, og mellom setene er det en oppbevaringsboks på størrelse med et normalt bagasjerom.

Du blir rett og slett litt uovervinnelig her.

Fra V8 til V6

– Pappa, jeg visste ikke at den Teslaen er så liten, sier 8-åringen min som synes Raptoren er helt fantastisk. Vi ligger rett bak en Model X, som vanligvis er noe av det mest ruvende nedover "vår" E6-strekning. Og han har helt rett. Teslaen ser nesten litt pinglete ut der foran, her har den møtt sin (fysiske) overmann.

Vi kommer til en tunell, og jeg kan naturligvis ikke la sjansen gå fra oss til å gasse på og kjøre forbi. Dermed gir vi også alle andre inne i tunellen en lydopplevelse de neppe glemmer med det første.

Til denne generasjonen var Raptor gjennom en slankekur. Utstrakt bruk av aluminium er med på å redusere vekten med flere hundre kilo, sammenlignet med forgjengeren. Og V8-eren ble erstattet med en V6. Det siste var nok et aldri så lite sjokk for mange amerikanske entusiaster. Til gjengjeld har Ford tunet lyden slik at det omtrent høres ut som to V6-ere samtidig her. Sikkert ikke dumt for å stagge eventuelle skeptikere.

Broom-leserne kåret: Dette er tidenes amcar

Trangt på langtur

Apropos interiøret: De fleste pickuper er temmelig primitive på dette området. Raptor er heller ikke noen luksusbil, men det ser bra ut og kvalitetsfølelsen er godt over middels amerikansk. Det meste av brytere og knapper er robuste, du kan fint betjene de fleste av dem med arbeidshanskene på. Infotainmentskjermen har sånn passe god grafikk, og alt er ikke like intuitivt. Det lever vi uansett greit med.

Utstyrsnivået er høyt. Her er det meste elektrisk (som det skal være i en amerikansk bil), det er både varme og kjøling i setene og en drøss med strømuttak fordelt rundt i kupéen. Forsetene kunne trengt litt mer sidestøtte, de er overraskende flate.

Supercab betyr at den har plass til tre i baksetet. Innstigningen fungerer slik at du først åpner fordøren, så åpnes bakdøren bakover. Da blir det en gedigen åpning. Men plassen er begrenset for de tre i baksetet og ryggen er fryktelig bratt. Voksne på langtur vil neppe trives veldig godt. Men amerikanske Raptor-kunder som trenger fulllverdig baksete, kjøper naturligvis heller Supercrew-utgaven. Da får de både skikkelige bakdører og mer plass.

Det tok litt av da Thor Sverre skulle bygge på garasjen...

Tilbake til McDonalds

Mye av poenget med Raptor er at den skal kunne forsere en ørken i Arizona eller klatre opp fjelltopper i Colorado, hvis du skulle ønske det. Derfor er den utstyrt med massevis av elektroniske hjelpemidler. Offroadegenskapene skal være på høyde med det aller beste i klassen. Dessuten har du bakkeklaring på voldsomme 29,5 centimeter.

Greit å vite, hvis du noen gang skulle få bruk for noe sånt. Men nåde deg hvis du setter deg fast med denne bilen, da er det neppe noe poeng i å spørre naboen om trekke deg opp med familie-SUV-en sin!

Naturligvis trekker den også tunge lass. 3.628 kilo kan du henge bakpå, jeg tviler på at du vil merke veldig mye til det.

Etter et par prøvekjøringsdager (som går altfor fort), er det på tide med en siste Raptor-tur. Og hva er vel mer passende enn å ta den med til et lite stykke USA, i Norge? Jeg snakker naturligvis McDonalds. Som sagt, så gjort. Ungene fristes med McDonalds-middag på en helt vanlig tirsdag, og vi stiller oss pent i kø.

Litt taktisk sporvalg i starten gjør at en bitteliten Honda HR-V (som er på vei ut) sliter skikkelig med å snike seg forbi der vi står i Drive in-køen. Og mellom betalings- og henteluka (hver sin side av bygget) er det akkurat såvidt vi kommer rundt svingen, uten å havne ut over kantsteinen. McDonalds i Norge er helt tydelig ikke dimensjonert for ekte amerikanske kjøretøy! Men det går akkurat. Et lite C-moment ned til henteluka må til for å få maten, den er ikke kalibrert etter digre amerikanske pickuper den heller. Så er vi gjennom!

En annen heftig Ford: Denne bør selges med en advarsel

Den amerikanske drømmen

På vei hjemover blir det stille i bilen. Ungene koser seg med milkshake, jeg koser meg med noen umotiverte, men morsomme akselerasjoner. Det er liksom ikke mulig å la være i en bil som denne.

Du kan si litt av hvert om USA. Mye er bra, noe er ikke så bra og noe er ganske uforståelig for mange av oss nordmenn. Som for eksempel den presidenten de holder seg med for tiden.

Amerikanerne skiller seg også ut på biler. Raptor er et strålende bevis på det. Den er politisk ukorrekt så det holder. Størrelsen, lyden og forbruket (vi dropper å måle det, men blir stående en stund ved pumpa før tilbakelevering...) – alt dette kunne bare kommet fra USA.

Det er sannsynligvis utrolig få som virkelig trenger en bil som dette. Men salgstallene hjemme i USA viser at det er veldig mange som likevel vil ha den. Det er en liten bit av den amerikanske drømmen, det også.

Broom-Benny dro til USA – og testet en gammel kjenning

Tåler sannelig juling: Se video av F150 Raptor under: