Kronprins Haakon hilser på idrettspresident Tom Tvedt og Generalsekretær Inge Andersen under en mottakelse i det Norske Generalkonsulatet i Rio de Janeiro under sommer-OL. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Kronprins Haakon hilser på idrettspresident Tom Tvedt og Generalsekretær Inge Andersen under en mottakelse i det Norske Generalkonsulatet i Rio de Janeiro under sommer-OL. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Idrettens bidrag foregår på arenaen, ikke på dyre restauranter med store barregninger på nattestid

TV 2-ekspert Mads Kaggestad deler sine tanker om pengeavsløringene.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter at alle reiseregninger og bilag ble åpnet for innsyn har norsk idrett fått gjennomgå. Idrettslederne så det kanskje komme da debatten om åpenhetskulturen startet. De forstod det ville bli bråk.

Åpenheten med påfølgende innsyn har skapt harme fordi det er avslørt en praksis som ikke samsvarer med publikums oppfatning av idrettens verdier og rolle som frivillig grasrotorganisasjon. Det er bra med en diskusjon og en oppvask, men hvordan har idretten havnet i denne situasjonen?

Skyldes det utelukkende uansvarlig og dårlig ledelse, eller er ekstravagansen, flotte restauranter og høye barregninger et resultat av en utvikling som handler om en idrett i endring? For idrett er ikke hva det engang var.

De mange skandalene i særlig internasjonal idrett viser at tiden da idretten handlet om amatørskap bygd på idealisme dessverre er forbi. Nå er idrett milliardbutikk med stadig større krav til profesjonalitet og kamp om midlene. For en idrett i endring betyr det en omstilling hvor mange i prosessen kan trå feil.

Det er en fare for at de store pengebeløpene på toppen av idrettspyramiden fjerner idretten fra dens verdigrunnlag. Samtidig som idretten fører en intens jakt på økt markedsverdi skal man opprettholde nøkternheten som representerer grasrota og verdigrunnlaget. Med enkelte særforbund så store og profesjonelle at de ligner stadig mer på store næringslivsaktører stilles det særlig ansvar til ledelse og organisasjonskultur som bidrar til å fremme idrettens stolte og sunne verdigrunnlag.

Med store pengebeløp, lukrative sponsorkontrakter og påfølgende kravstore samarbeidspartnere handler mye av idrettenes hverdag om å være attraktiv tilbyder. Tiden da sponsing handlet om en logo på en drakt er forbi. Nå må idretten tilby mer for å oppnå sponsorenes gunst og krav. Med større forventninger fra sponsorer og krav til profesjonalitet øker også kampen om å tiltrekke seg gode arbeidstakere og ledere. Pengespiralen øker og gjør idrettens organisasjoner mer coorporate. Slik utfordres idretten på eget verdigrunnlag og avstanden øker til den norske grasrota. Dette kan også sees når idretten skal feire seg selv og sammen med viktige samarbeidspartnere.

Når idrettens representanter feirer og representerer, ofte med viktige næringslivspartnere, settes nye standarder. Idretten har utviklet seg til et miljø og en møteplass som handler om å skape gode øyeblikk også utenfor idrettsbanen. Idretten blir likere næringslivet, og tar med seg deler av kulturen. Slik blir det en naturlig forventning om spandable øyeblikk langt utenfor idrettens hjemmebane. For når næringslivet er på tur eller feirer brukes det gjerne rundhåndet med penger - også hva gjelder alkohol. Målet er lagånd, god stemning, nettverksbygging og anerkjennelse av ansatte og kunder. Når idretten prøver å etterligne næringslivet på det samme havner de på feil spor.

Også i næringslivet er de beste gode representanter og tro mot sine verdier, slik det også forventes av idretten. Med et fundament basert på offentlige midler, frivillighet og der helse er en av fire kjerneverdier, er det opplagt at det stilles andre forventninger til idretten enn i næringslivet. Idrett er gøy, stort, populært og lukrativt - man skal leve etter verdiene glede, fellesskap, helse og ærlighet. Derfor må idrettens ledere holde tunga rett i munnen, beholde edrueligheten, og ikke la seg blende av verken omgivelser eller store pengebeløp.

Idretten skal inspirere gjennom store øyeblikk og opplevelser. Idrett er folkefest og feiring, men idrettens bidrag foregår på idrettsarenaen på dagtid, ikke på dyre restauranter med tilhørende store barregninger nattestid.