Kulturminister Linda Hofstad Helleland kritiserer idrettstoppene.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland kritiserer idrettstoppene. Foto: Bøe, Torstein

Krever kulturendring blant idrettstoppene

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) sier at toppledelsen i norsk idrett er nødt til å sette inn alle ressurser for å endre kulturen for pengebruk.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kulturministeren har fulgt diskusjonen rundt pengebruken i Norges Idrettsforbund (NIF) i de tre siste dagene. Den oppsto som følge av at det denne uken ble åpnet for innsyn i regnskapsbilagene i NIF tilbake til 2012.

Helleland var selv blant dem som bidro til at den åpenheten ble en realitet. Hun liker ikke det hun har sett og hørt de siste dagene. Spesielt har det vært skrevet en rekke saker om det mange opplever som et overdrevent alkoholforbruk på fellesskapets regning.

– Jeg synes det er synd at medlemmene, de frivillige og alle vi som er glad i norsk idrett, opplever en sånn situasjon. Alle som er glad i norsk idrett og opptatt av aktivitet, forutsetter at pengene skal gå til aktivitet. Det er forståelig at alle frivillige som bruker tid på dugnad, reagerer på en slik pengebruk, sier Helleland til NTB.

Avstand

Hun sier det er blitt for stor avstand mellom grasrota og toppen av norsk idrett.

– Jeg tror at mange opplever det slik. Norsk idrett mottar flere milliarder kroner i året av fellesskapets penger. Dette er penger vi velger å bruke fordi vi ønsker et godt samfunn der alle skal ha muligheten til å være aktive og drive med idrett. Det er helseskapende og bidrar til fellesskap og gode lokalmiljø, spesielt for barn og unge.

Kulturministeren betoner betydningen av tillit.

– I bunn og grunn er det ett spørsmål som er viktig for folk, og det er spørsmålet om tillit. Det handler om tillit til at fellesskapets penger går til det de skal brukes til, og det er til aktivitet over hele landet og ikke til den typen som er beskrevet i mediene de siste dagene. Jeg har stilt krav om at åpenhet må være en grunnleggende verdi for norsk idrett for at den fortsatt skal motta så mye i statlig støtte som den gjør. Det handler om å være åpen om alt organisasjonen gjør og om hvordan den bruker penger.

– Det var også derfor at regjeringen varslet for 2017 at pengebruken ikke samsvarer med verdiene norsk idrett baserer seg på, og derfor kuttet vi også tilskuddet til NIF sentralt og til toppledelsen. Det kuttet ble overført til aktivitet i idrettslagene landet rundt. Jeg varsler allerede i fjor at jeg kommer til å gjøre det samme for 2018. Det er ingen grunn til å gå tilbake på det jeg sa for ett år siden etter det som er blitt kjent i de siste dagene, sier Helleland.

Tillit

Kultministeren sier at norsk idrett samlet sett aldri har fått mer penger.

– Det er ikke snakk om kutt til norsk idrett, men det er kutt til sentralleddet til fordel for aktivitet i resten av landet. Kulturen knyttet til pengebruk er nødt til å endres, og det må det jobbes aktivt med. Vi er nødt til å være overbevist om at toppledelsen tar dette på største alvor og bruker alle sine ressurser på å endre praksis og kultur. Derfor holder jeg fast på at det er riktig at pengestøtten og sentralorganisasjon skrus i retning idrettslagene.

– Idretten sier selv at den har endret praksis og regelverk, og de hevder at det som skjedde i 2012, ikke ville ha skjedd i dag. Du tror ikke helt på det?

– Igjen er dette et spørsmål om tillit, og det tar tid å bygge opp den tilliten. De er nødt til å vise sine medlemmer og alle i idretten at pengene går til nettopp idretten, lagene og medlemmene slik at flest mulig får glede av midlene som norsk idrett får, svarer hun.

(©NTB)