ekspertene advarer:

– Hvem som helst kan sette «naturlig» og «økologisk» på produktene sine

GÅR I REKLAMEFELLA: Illustrasjonsbilder av naturlige produkter som kosmetikk, matvarer og naturmedisin. Mange nordmenn tror det naturlige er bedre, men det er en myte fastslår fagpersoner. Foto: Colourbox / Scanpix
GÅR I REKLAMEFELLA: Illustrasjonsbilder av naturlige produkter som kosmetikk, matvarer og naturmedisin. Mange nordmenn tror det naturlige er bedre, men det er en myte fastslår fagpersoner. Foto: Colourbox / Scanpix
Det naturlige er ikke alltid bedre enn det kunstige. Snarere tvert imot, mener eksperter, som sier det naturlige i enkelte tilfeller kan være farlig.

Det naturlige har lenge vært trendy, og vi spiser økologisk mat som aldri før. Ord som «kortreist» og «frittgående» pryder emballasjer og reklameskilt. I fjor kjøpte vi matvarer merket «økologisk» for nesten 2,5 milliarder kroner. Det er en økning på 24 prosent fra året før, ifølge Landbruksdepartementet.

Kvinner sminker seg «sminkeløse» og salget av såkalte grønne produkter har overtatt utallige norske butikkhyller. Vi sier nei takk til dyretestet sminke og ja takk til hudkremen med resirkulerbar emballasje.

Nordmenn har til og med blitt mer interesserte i naturlegemidler.

Ketil Hylland er professor i toksikologi ved Universitetet i Oslo og tidligere leder av Miljøgiftsutvalget. Han mener det er nærmest umulig for kunder å vite om «naturlige» stoffer i helsekostprodukter er sunne eller ikke.

– Det giftigste molekylet vi kjenner er naturlig. «Naturlig» brukes ofte i markedsføring, men er vanligvis misvisende. Det er faktisk et problem, blant annet inne helsekost, at de inneholder veldig varierende konsentrasjoner av aktive stoffer. Også i kosmetikk brukes det samme argumentet, oftest misvisende, sier han til TV 2.

– Bedre for samvittigheten enn kroppen

Professor i helsesosiologi ved NTNU Aksel Tjora forklarer at mye av trenden handler om å ta lettvinte valg – ikke nødvendigvis kloke valg.

– Ord som «naturlig», «økologisk», «kortreist» tiltrekker oss fordi vi kan smykke oss med dem uten å sette oss så godt inn i hva det innebærer. «Naturlig» er ikke synonymt med sunt, «økologisk» betyr ikke alltid rent, og «kortreist» vil ikke alltid være bedre med tanke på klima. Men vi kjøper slike produkter fordi det har en positiv klang ved seg og vi har ikke innsyn i nyansene som ligger bak, sier han og forklarer videre:

– Det henger sammen med at Norge er ett av de mest tillitsfulle landene når det kommer til å stole på industrien, næringslivet og det offentlige. Vi tror at vi blir passet på og at alt som selges i Norge ikke er farlig for oss. Det utnytter industrien ved å bruke ubeskyttede ord som forbrukerne oppfatter som sunnere og bedre, uten at det egentlig sier noe om kvaliteten.

  • Mat:

Økologisk mat kjennetegnes av minimal bruk av tilsetningsstoffer og ingen bruk av kjemisk-syntetiske plantevernmidler. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjennomgått og sammenstilt forskning om økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon, men har ikke funnet noen store helsefordeler ved å velge økologisk.

Helsesosiologen mener produktene er aller best for samvittigheten.

– Denne «naturlig»-trenden er skaper en forestilling som er bedre for samvittigheten vår enn nødvendigvis for kroppen og miljøet. På én måte kan du si at god samvittighet er sunt, men det betyr ikke at produktene du spiser eller smører deg inn med er bedre for deg bare fordi det står «naturlig» på det. Hvis det står to flasker med ketchup ved siden av hverandre og det står «økologisk» på den ene, så velger mange den med mindre den er uforholdsmessig mye dyrere.

Han er redd det vil gå inflasjon i bruken av «sunne ord» på norsk emballasje og at kundene til slutt ikke aner hva som er bra for dem.

– Faren ved at mange produsenter bruker ord på emballasjen som gjør at vi oppfatter dem som bra for oss, er at det går inflasjon i det. Hvis det står «kun naturlige ingredienser» på tre av fire pastasauser, så mister etikettene betydning og det blir enda vanskeligere for oss å velge riktig, sier Tjora.

Han trekker frem eksempler som at noen produsenter har begynt å skrive «glutenfri» på produkter som aldri har inneholdt gluten eller har noe som helst med korn eller mel å gjøre – bare for å lure og forvirre kundene.

  • Legemidler:

Det er direkte feil at naturlige produkter og medisiner er bedre enn kunstige, ifølge Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.

– At alt som er naturlig er bedre enn det kunstige er en myte. Noen av de farligste stoffene som finnes henter vi fra naturen og det er et viktig poeng. Planter inneholder mange stoffer som blir brukt til å forsvare dem mot sopp, virus og bakterier, og ikke minst som er direkte giftig for dyr som prøver å spise dem, forteller Madsen til TV 2.

Han forklarer videre at nesten alle legemidler har sin opprinnelse i naturen, men at de har blitt rendyrket i et laboratorium, og kalles derfor kunstige. Madsen mener derfor at kunstig fremstilte legemidler er mye mer treffsikre og effektive enn naturprodukter som ikke har blitt behandlet syntetisk.

– Vi vet mer om syntetiske stoffer enn naturlige stoffer, fordi vi har bearbeidet dem så mye at vi kjenner alle egenskapene deres. Derfor kan du noen ganger få uventede og alvorlige bivirkninger av naturlige produkter.

Madsen påpeker samtidig at «naturlig»-trenden har nådd legemiddelindustrien og at noen produsenter prøver å markedsføre medisinene sine som «naturlige». Flere pasienter har ifølge Madsen begynt å spørre om naturlegemidler og flere og flere leger har også begynt å ta i bruk det Madsen mener er gammeldags behandling.

– Ett eksempel er behandling mot lavt stoffskifte. I gamle dager behandlet man ved å gi tørket skjoldbruskkjertelen fra griser og gi det til mennesker. På 1950-tallet begynte vi å lage hormonene fra skjoldbruskkjertelen kjemisk slik at produktet ble renere og vi kunne gi folk riktigere doseringer. Men nå i de seneste årene har noen leger har begynt å tilby tørkede skjoldbruskkjertel fra gris igjen – noe jeg mener er helt galt og gir mye dårligere behandling. Det er som å skru tiden tilbake.

Madsen påpeker at mange cellegiftmidler stammer fra naturlige produkter, men at mange oppfatter medisinene som kunstige og farlige. Madsen tror vi skremmes av det vi ikke har nok kunnskap om og at mange derfor tyr til naturprodukter og kosttilskudd før legemidler.

– Jeg skremmes av at mange produkter innen helsekost hevder å forebygge eller kurere kreft – for det er rett og slett feil. Det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si at helsekost er bedre enn legemidler. Kosttilskudd må ikke forhåndsgodkjennes slik som legemidler, og vi er derfor mer avhengige av at produsentene følger regelverket. Dessverre viser flere undersøkelser at mange bryter regelverket og narrer kundene med udokumenterte påstander

  • Kosmetikk:

En av Norges fremste eksperter på grønne skjønnhetsprodukter, Camilla Schjelderup, var forut for sin tid og grunnla Gimle Økologisk parfymeri i 2008. I dag jobber hun for den danske svanemerkede hudpleieserien Rudolph Care.

– «Naturlig» og «økologisk» er ikke beskyttede ord, og hvem som helst kan sette det på produktet sitt. Det garanterer ikke at produktet hverken er økologisk eller naturlig. Når et produkt fremstår som sunnere eller grønnere enn det faktisk er, kaller vi det grønnvasking.

Kosmetikkeksperten er enig med helsesosiologen i at det er vanskelig å være forbruker i dag, men at det ikke er umulig. Hun mener det ikke handler om å kunne lese avanserte ingrediens-lister, men å skjønne hva kroppen trenger og ikke trenger.

– For noen år siden hørte folk om parabener. Da så man forbrukermakt i praksis, folk flest ville ikke ha parabener, selv om de ikke helt visste hvorfor de ikke ville ha det. Nå har de fleste seriøse aktører i kosmetikkbransjen tatt parabener ut av produktene sine. Parabener er et konserveringsmiddel som gjør at kosmetikk kan vare i mange år. Når parabener absorberes av huden din, etterlikner det hormonet østrogen. Det forstyrrer kroppens naturlige hormoner og konsekvensen av det er jo at dagens jenter får mensen når de er 11 år og at mange voksne kvinner sliter med å bli gravide.

Istedenfor å konsekvent gå etter skjønnhetsprodukter som er merket «økologisk» eller «naturlig», mener hun det er lurt å se etter produkter som er merket med ulike miljøsertifiseringer, for eksempel Svanemerket. Produkter som har fått miljøstempel må både dokumentere reell effekt og de må være bærekraftig og miljøvennlig å produsere.

– Se etter godkjente sertifiseringer om du er usikker på innholdet i kremen er bra for deg. Vær kritisk! Huden er kroppens største organ, og når du påfører en krem absorberes 80 prosent på huden din. Derfor er det viktig å velge riktige produkter som ikke lagrer avfallsstoffer i kroppen eller forstyrrer hormonene dine, sier hun.

Schjelderup forteller at hun bli sint av hvor mange produkter, for eksempel kroppskremer, som inneholder mange «fyllstoffer» og «jukseingredienser». Ingredienser som ikke gir deg næring, men som gjør at kremen skal kjennes myk ut – for eksempel mineraloljer eller vaselin – som er rene avfallsstoffer fra petroleumsbransjen.

– Dette avfallet mater vi kroppen vår med, gjennom for eksempel din daglige bodylotion. Å smøre det på kroppen er som å legge gladpack så hardt du kan rundt huden din. Huden får ikke puste og klarer ikke å utføre sin oppgave som er å fornye og avgifte. Når du slutter med kremen begynner huden å flasse, og du tror du er avhengig av krem, men i virkeligheten er du blitt avhengig av mineraloljer. Det finnes mange gode vegetabilske oljer som kunne ha erstattet bruken av mineraloljer. Du ender opp med å kjøpe dyrere og dyrere kremer istedenfor å faktisk sjekke hva de inneholder.

Helsesosiologen, Aksel Tjora, tror at nordmenn nesten liker å bli lurt, fordi det er krevende å være en opplyst og bevisst forbruker. Han sier at vi lett kan bli apatiske hvis vi begynner å ta inn over oss alt som ikke er bra for oss.

Allikevel mener Tjora at skremsel er mer effektivt enn fristelser. At vi velger bort produkter vi vet at ikke er bra, fremfor å kjøpe ting vi blir fortalt alt skal være gode.

– Når noe blir slått opp i mediene som farlig for oss, så har det en stor effekt. For en stund tilbake var det store oppslag om at kunstige søtningsstoffer i brus kunne føre til kreft, og da sluttet mange å kjøpe produktene. Men faktum er at vi hver eneste dag får i oss mye som ikke er bra for oss, men så fort vi får høre at det kan være farlig, så bryter det med troen på at industrien og kontrollorganene beskytter oss.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook