LOVER FOR MYE: Noen av akupunktørene lover for mye i markedsføringen av sine tjenester. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
LOVER FOR MYE: Noen av akupunktørene lover for mye i markedsføringen av sine tjenester. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Helsetilsynet og forbrukerombudet med stort tilsyn:

Mener 1 av 3 alternative behandlere bryter loven

De lover å ha effekt på alt fra allergier til depresjoner. Nå får mange alternative behandlere beskjed om å endre markedsføringen fordi de bryter loven.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er forbrukerrådet og Helsetilsynet som har gått sammen for å gjøre en større undersøkelse av alternativ-bransjen.

De har sjekket Facebook-sidene og hjemmesidene til nesten hundre behandlere. Forbrukerombudet har etter tilsynet sendt ut brev til 21 av de 65 behandlere de undersøkte, med beskjed om å endre markedsføringen sin.

– Utøverne påstår blant annet at behandlingen de tilbyr har «god effekt» på en rekke lidelse som allergier, lette depresjoner, hodepine og migrene. Påstandene knyttes også til sykdommer og lidelser som angst, diabetes, astma, revmatisme og ADHD, sier forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth i en pressemelding.

Felles for alternative behandlingsformer er at de ikke utformes eller tilbys på bakgrunn av å ha en klinisk dokumentert effekt. I tillegg kan hvem som helst, uavhengig av utdanning eller erfaring, utføre alternativ behandling. At de markedsfører med positiv effekt på sykdommer, er brudd på markedsføringsloven.

– Dette er ulovlig, og vi krever derfor at de endrer eller fjerner markedsføringen umiddelbart, sier Lier Haugseth.

Her er forbrukerombudets liste over selskaper de mener går for langt i markedsføringen

Strengere krav til helsepersonell

Helsetilsynets del av aksjonen har rettet seg mot autorisert helsepersonell som driver alternativ behandling. Helsetilsynet har ennå ikke konkludert i de sakene de har sett på.

Markedsføringen til 42 behandlere er undersøkt og de vil se nærmere på ca. fem av disse. Markedsføring som avviker fra lovbestemmelsen i helsepersonelloven § 13 vil bli tilskrevet og om nødvendig bli fulgt opp videre.

– I denne aksjonen var målet å se på markedsføringen, og da hadde vi fokus på om markedsføringen eksempelvis rettet seg mot barn, eller behandling av alvorlig sykdom som kreft, sier Vigdis Malt Marøy i Helsetilsynet.

Når det gjelder autorisert helsepersonell er kravene om forsvarlig pasientbehandling nedfelt i helsepersonelloven, Den gjelder også når helsepersonell utøver alternativ behandling.

– Når autorisert helsepersonell markedsfører sine tjenester er det viktig at det er tydelig hva som er alternativ behandling og hva som er helsehjelp. Det stilles krav til at pasienten skal vite hva de tar imot av behandling, sier Marøy.

Som eksempel trekker hun frem fysioterapeuter som tilbyr osteopati eller akupunktur i tillegg til ordinær fysioterapi.

Det er krav i helsepersonelloven om at markedsføringen skal være «forsvarlig, nøktern og saklig».

Erstatningskrav faller bort

Helsetilsynet gjør oppmerksom på at bruk av alternativ behandling innebærer andre rettigheter enn dersom man bruker tjenestene som ikke er kategorisert som alternativt.

– Selv om noen som er autorisert helsepersonell utfører alternativ behandling, kan kravet om pasientskadeerstatning falle bort dersom noe går galt, sier hun. Malt Marøy mener mange brukere ikke er klar over dette.

Tok de alvorligste bruddene

Forbrukerombudet fant også lovbrudd hos utøvere som ikke mottar brev i denne runden, men skriver at de har valgt å prioritere de sakene hvor alvorlighetsgraden av påstanden og omfanget av markedsføringen er størst.

– Personer som er syke eller har dårlig helse er i en sårbar situasjon, og mange er villige til å bruke mye penger dersom de har håp om å bli friske. Derfor er det viktig at alternative behandlere ikke gir inntrykk av behandlingen virker mot konkrete sykdommer, sier forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth.

Tidligere i år satte TV 2 søkelyset på alternativ behandling mot barn. Regjeringen har fått klare oppfordringer om å innføre strengere krav til de som tilbyr alternativ behandling, men ønsker ikke å gripe inn fordi det ikke er «helsehjelp».