ÅPEN: Ole Martin Årst forteller om noen vanskelige år som bror av en narkoman søster.
ÅPEN: Ole Martin Årst forteller om noen vanskelige år som bror av en narkoman søster. Foto: Schrøder, Tor Erik

Årst åpen om søsterens kamp mot rusen: – Alt var kaotisk og uoversiktlig

Ole Martin Årst mener søsterens narkotikaproblemer har gitt en balanse i livet hans.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ole Martin Årst bøttet inn mål i både Norge og Belgia gjennom en lang og innholdsrik karriere, men i et intervju med Pårørendesenteret forteller 43-åringen at at alt ikke gikk på skinner i familien Årst.

Den tidligere Tromsø- og Start-angriperen opplevde på nært hold hvordan det er å ha en rusavhengig storesøster.

– Søsteren min har gått fra å være en stor belastning for hele familien til å bli den største ressursen av oss alle. Det er utrolig befriende, sier Ole Martin Årst.

Storesøsteren begynte å ruse seg i tenårene, men hun holdt det skjult og det var først i 20-årene at familien oppdaget at hun slet. Da hadde hun misbrukt narkotiske stoffer hjemme i flere år.

Årsts tips til pårørende

Skaff deg pusterom. Du har også et liv.

Snakk med noen som har tilsvarende erfaring som pårørende.

Still harde, men realistiske krav. Å si «stakkars deg» hele tida kan ødelegge motivasjonen til rusmisbrukeren.

Kilde: Pårørendesenteret

Samtidig hadde broren etablert seg som angriper i Eliteserien for Tromsø.

– Søsteren min fikk styre mye selv. Vi pårørende fikk ikke vite noe annet enn gjennom henne. Ellers var det ingen tilbud til oss pårørende, vi møtte søke etter informasjon på nettet. Jeg husker fortsatt hvor rådville vi har. Alt var kaotisk og uoversiktlig, og vi hadde ingen til å gi oss gode svar, sier Årst om tiden da søsteren kjempet for å vinne kampen mot rusen.

Årst fortsatte å levere varene for Tromsø, og etter hvert ble han så god at Anderlecht kom på banen i 1997. Det ble starten på en seks år langt eventyr i Belgia. Etter Anderlecht gikk han til AA Gent og Standard Liège.

– Det var aldri i mine tanker ikke å reise. Dette var guttedrømmen som gikk i oppfyllelse. Søsteren min ønsket også at jeg skulle dra, for hun ville ikke ha ansvaret for at jeg ikke fikk gå etter drømmen min. Det hadde nok på ingen måtte hjulpet henne, forteller den tidligere storscoreren.

I intervjuet forteller han også om da moren ble rammet av kreft og senere døde på slutten av 90-tallet, men hun insisterte på at han skulle fortsette karrieren i utlandet, ikke komme hjem.

Årst sier at søsterens kamp mot rusen har preget livet hans i stor grad.

– Kampen hennes har gitt livet mitt en slags balanse, for oss som proff-fotballspillere er det lett å bli svært egoistiske og gi seg over et liv i sus og dus. Det kunne ikke jeg fordi familiesituasjonen var så krevende. Men det betyr ingenting, for jeg har fått en egen rikdom i livet, sier han.

Søsteren Wibecke Årst er takknemlig for broren og familiens hjelp. I dag har hun vært rusfri i tolv år.

– Det er fantastisk hvordan familien har stilt opp for meg. Det har hatt en stor betydning, sier hun til iTromsø.

Årst la opp som fotballspiller i 2012 etter cupfinale-nederlaget for Hødd.