Nye f-35-fly lander i Norge denne uken:

De nye kampflyene kan gjøre deler av kommunen om til en spøkelsesbygd

Snart lander Norges nye kampfly, F-35, i Norge. Den nye kampflybasen på Ørland betyr trolig slutten for 30 gårdbrukere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er til folks beste, sier eiendomssjef i Forsvarsbygg, Carl Oscar Pedersen, til TV 2.

Han er urokkelig på at bøndene som bor i såkalt rød sone ved den nye kampflybasen på Ørland, må flytte når det skal gjøres plass til Norges største fastlandsinvestering noensinne.

Det er tre kampfly som ankommer Ørland flystasjon denne uken. De flys til Norge av amerikanske piloter. Turen over er beregnet til å ta rundt 11 timer, og flyene skal tanke i lufta 6 ganger underveis.

Frem til 2025 skal Norge anskaffe inntil 52 kampfly med våpen og utstyr til en verdi av 71,5 milliarder kroner i 2017-verdi, ifølge regjeringens offisielle nettsted kampfly.no.

– Så snart de er klargjort, vil Luftforsvaret ta dem i bruk for å lære opp pilotene som skal overta flyene, sier Morten Klever, generalmajor med ansvar for kampflyprogrammet.

Han sier det er svært viktig for Norges forsvarsevne å få disse flyene på plass.

Ørland i Sør-Trøndelag forbereder seg til tidenes feiring når de ankommer. Kongehus, statsledelse, EU- og NATO-topper vil være til stede når kampflybasen til over 10 milliarder kroner offisielt åpnes 10. november. Men det er en sorgens dag for Lillian Vik og flere av hennes kolleger. 300 års gårds-historie kan være over.

Tårer for tapt historie

For det idylliske nærområdet som ligger i nærheten av den nye kampflybasen, fryktes ødelagt med de nye flyenes ankomst. Hos Vik flommer tårene når TV 2 spør om konsekvensene. Hun og noen få til er taperne i denne historien.

– Vår gård har historie 300 år tilbake i tid. Nå står vi i fare for å miste alt, sier hun.

– Vi føler at gården vår blir rasert, mer er det nesten ikke å si, fortsetter ektemannen, Vidar Hoff.

Verdens beste kampfly

Ørland kommunes ledelse jublet da kystkommunen i Sør-Trøndelag ble valgt som Norges kampflybase. De visste at milliardene ville rulle inn. Og det har de gjort. Så langt har det kostet 10,4 milliarder kroner.

BRÅKER MER: De første F-35 flyene skal brukes til opplæring av norske piloter.
BRÅKER MER: De første F-35 flyene skal brukes til opplæring av norske piloter. Foto: Us Air Force

Næringslivet blomstrer, og folk jobber som maur både inne på basen og utenfor.

Lillian og Vidars gård ligger dessverre på feil sted. De er blant dem som jubler minst.

Rød støysone

Over 30 gårdsbruk ligger i såkalt rød støysone. Allerede nå merkes støyen fra nåværende F-16, og det sies at F-35 støyer mer. Såpass støyende er de at Forsvarsbygg ønsker at befolkningen skal flytte ut av rød sone.

Dermed frykter mange at denne delen av kommunen skal bli som en spøkelsesbygd.

– Kommunaldepartementet har sagt at det er uegnet for folk å bo i rød støysone over tid, fastslår eiendomssjef i Forsvarsbygg, Carl Oscar Pedersen.

– Det er rett og slett best for folk at de ikke bor i et område med så mye støy, sier han.

Men flere av bøndene nekter å gi opp gårdene sine. Byggene kan heller ikke bare rives, for mange av dem er vernet.

– Vi tror absolutt det er mulig å utholde støyen, fordi det er forholdsvis få tider på døgnet hvor flyene tar av og lander, forklarer bonde og leder i Støygruppa, Hans Kristian Norset.

– Det vil dessuten stort sett være stilt på netter, i helger og ferier, sier Norset, som ikke skjønner at landbruket skal avvikles og gårdshus rives fordi jagerfly bråker i noen minutter hver dag.

Bøndene med billig-forslag

Staten vil ikke tvangsflytte folk ut av rød sone. Men staten tilbyr innløsing fordi at de ikke ønsker bebyggelse der.

30 gårder ligger innenfor rød sone, som innebærer at støyen fra F-35-flyene kommer til å være for belastende til å bli boende. Foto: GoogleEarth/TV 2
30 gårder ligger innenfor rød sone, som innebærer at støyen fra F-35-flyene kommer til å være for belastende til å bli boende. Foto: GoogleEarth/TV 2

Grupperinga av lokalbefolkning som kaller seg Støygruppa har regnet på at deres forslag er billigere for staten. Og bedre for bøndene. De vil kreve mindre i erstatning mot at de får bli boende i støysonen. Men de har også et krav om at de får muligheten til å ha en avlastningsbolig utenfor sonen.

– Så kan vi bo der når det for eksempel er øvelse, og mange flere fly i lufta enn vanlig, sier Norset.

Som støttes av blant andre Vidar og Lillian.

– Dette er et svært godt alternativ, odelsrekka brytes ikke, og vi kan ha tilhold i boligen vår når det ikke støyer.

Dette er best for både folk og fe, påstår de, og kan ikke forstå statens rigide syn på bøndenes egen løsning.

– Hvorfor kan ikke folk i rød sone få gjøre som de selv tror er beste løsning, når de hevder at det er mulig å utholde støyen?

– Det er mulig at det går an å bo der i korte perioder, men det er altså ikke helsemessig godt for noen, sier Pedersen i Forsvarsbygg

Eiendomssjefen understreker at det objektivt sett ikke er egnet å bo i et område med høy støy over tid.

Etterlyser rausheten

– Tidligere sa sentrale politikere at det skulle vises raushet overfor oss som blir skadelidende her ute, påpeker Vidar Hoff, men nå ser det ikke slik ut i det hele tatt.

Han og kona håper på at Støygruppas forslag blir hørt, og tatt til følge. Da kan de fortsette å bo i det som er deres paradis. Og så søke tilflukt utenfor støysonen når F-35 bråker mer enn vanlig.

Men staten vil heller oppmuntre beboerne til å flytte fra våningshuset sitt, og tilbyr støtteordninger i en overgangsfase.

– Dersom gårdbrukerne vil fortsette å drive gården, er det helt i orden for oss, og de vil få kompensasjon for næringsulempen ved å måtte bo et annet sted enn på gården sin, konstaterer Carl Oscar Pedersen.

– Dere er helt urokkelige?

– Ja, der er vi helt urokkelige, det er til folks eget beste, sier han.