FBI-sjefen fryktet konspirasjonsteorier om drapet på Kennedy

Det kommer fram i dokumenter om drapet på president John F. Kennedy i 1963. Natt til fredag norsk tid ble 2900 hittil hemmelige dokumenter om saken publisert.

Nyhetsorganisasjoner har begynt å gå gjennom det omfattende materialet, og nyhetsbyrået AP omtaler FBI-sjefens betraktninger omkring drapet på Lee Harvey Oswald.

Den antatte drapsmannen ble drept

Oswald ble pågrepet og siktet for å ha skutt president Kennedy mens presidenten kjørte i en åpen bil gjennom Dallas. Oswald nektet for anklagene.

Da Oswald to dager etter arrestasjonen skulle flyttes fra et fengsel til et annet, ble han skutt og drept av nattklubbeieren Jack Ruby, i full offentlighet og mens tv-kameraene rullet.

I de frigitte dokumentene lufter FBI-sjefen sin bekymring over dette. Under en time etter at Oswald var død, forsto J. Edgar Hoover at dette kunne gi grobunn for konspirasjonsteorier.

Fikk forsikringer fra politiet

«Det jeg er opptatt av, og det er også (assisterende riksadvokat) Mr. Katzenbach, er å få ut noe som kan overbevise folk om at Oswald virkelig er drapsmannen», sa J. Edgar Hoover.

Han rapporterte også at en mann hadde ringt til FBI-kontoret i Dallas kvelden før Oswald ble skutt. Mannen hadde med rolig stemme forklart at han var med i en komité som var opprettet for å drepe Oswald. Hoover ga beskjeden videre til politiet i Dallas, som forsikret om at Oswald var trygg.

Dagen etter ble Oswald skutt og drept.

CIA-spørsmål

I det frigitte materialet dukker det også opp spørsmål om Oswalds drapsmann opererte på vegne av CIA, skriver AP. Temaet tas opp i et dokument fra 1975 som omhandler uautorisert CIA-aktivitet i USA.

En advokat stiller spørsmålet til Richard Helms, som var underdirektør i CIA mens Kennedy var president.

«Er det noe informasjon omkring attentatet på president Kennedy som på noen måte viser at Lee Harvey Oswald på noen måte var CIA-agent eller agent ...»

Slik ender dokumentet, uten at svaret er med.

Trump holder igjen

Rundt 2900 dokumenter rundt drapet på Kennedy ble frigitt natt til fredag, men president Donald Trump er blitt bedt om å holde tilbake noen dokumenter.

Tjenestemenn i Det hvite hus sier at Trump vil komme med en uttalelse om at han ikke hadde noe valg av hensyn til rikets sikkerhet. Dokumentene vil bli ytterligere vurdert i løpet av de neste seks månedene før en eventuell frigivelse.

De legger til at presidenten ber om at dokumentene fra attentatet i Dallas i 1963 bare i svært sjeldne tilfeller holdes hemmelige etter denne perioden.

I henhold til en lov fra 1992 må alt som fortsatt er holdt tilbake om drapet på president John F. Kennedy i november 1963, offentliggjøres etter 25 år.

FBI og CIA

Dokumentene som nå er frigitt er lagt ut for nedlasting på hjemmesiden til det amerikanske nasjonalarkivet.

25 års ventetid er over:

3000 hemmelige dokumenter om Kennedy-drapet offentliggjøres

Presidenten kan holde noen av dem tilbake om han finner grunn til det, og flere av USAs etterretningsorganisasjoner har bedt ham fortsatt legge bånd på noen spesifikke dokumenter.

Det hvite hus opplyser at særlig FBI og CIA har vært spesielt aktive for å sørge for at ikke alt materialet frigis.

Historisk skattkiste

Selv om det ikke var forventet at det omfattende materialet inneholder noe virkelig oppsiktsvekkende, gir det historikerne en mulighet til å avlive ubegrunnede konspirasjonsteorier. Eller kanskje gi liv til nye teorier eller ingen av delene, avhengig av hva dokumentene inneholder.

Forskere ga torsdag uttrykk for frustrasjon over usikkerheten som har omgitt frigivelsen av Kennedy-arkivet.

– Regjeringen har hatt 25 år på seg til å forberede denne frigivelsen. Nå er fristen her. Kaos, tvitret historikeren Larry Sabato ved University of Virginia.

Det samlede materialet rundt drapet i Dallas 22. november 1963 inneholder mer enn 3100 dokumenter og hundretusenvis av sider som aldri er sett av publikum. Tidligere er rundt 30.000 redigerte dokumenter frigjort.

(©NTB/TV 2)