UNDERERNÆRT: Illustrasjonsbilde av en anorektisk kvinne. Foto: Colourbox
UNDERERNÆRT: Illustrasjonsbilde av en anorektisk kvinne. Foto: Colourbox

Foreldrene vant i retten – får lov å tvangsfôre sin anorektiske datter

En 20 år gammel amerikansk kvinne nekter å spise og står i fare for å dø. Denne uken sa dommeren ja til å la foreldrene gi henne mat med tvang.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Desperate etter å redde datteren fra døden, gikk et foreldrepar fra Morristown i New Jersey, USA, rettens vei for umyndiggjøre datteren som lider av spiseforstyrrelsen anoreksi.

Denne uken slo dommeren, Paul Armstrong, i bordet og foreldrene vant frem. Nå er de verge for sin 20 år gamle datter og kan bestemme at hun skal tvangsfôres med sondenæring, melder nyhetsbyrået AP.

– Dette gjør at andre foreldre også kan være håpefulle, sier moren som ønsker å være anonym.

Hun mener umyndiggjøringen er et nytt verktøy for pårørende å holde sine kjære i live.

Det veide tungt i rettsavgjørelsen at 20-åringens psykiatere konkluderte med at kvinnen ikke var i stand til å forstå at hun kommer til å dø av å ikke spise, skriver Daily Record.

– En ganske alvorlig sak

Mari Negård Thorud, rådgiver i Spiseforstyrrelsesforeningen (SPISFO), sier at hun aldri har hørt om en liknende avgjørelse i Norge. Hun mener heller ikke at det en god løsning.

– Å umyndiggjøre noen er en alvorlig sak. Jeg mener det er å begynne i feil ende. Jeg kan skjønne foreldrenes desperasjon og deres intense ønske om å hindre datterens død, som til slutt vil bli et faktum om hun ikke blir bedre, sier hun til TV 2.

I Norge er det vanlig praksis at personer med alvorlig anoreksi blir tvangsinnlagt hvis en lege mener det er fare for liv og helse. Da blir pasientene også tvangsfôret intravenøst.

– Forskjellen på å bli umyndiggjort og å bli tvangsinnlagt er at pasienten fratas mulighet til å bestemme over seg selv for evig tid fram til umyndiggjøringen blir opphevet. Flere pasienter som blir tvangsinnlagt i Norge og blir kunstig matet mot sin vilje, kan på ett tidspunkt bli skrevet ut hvis vedkommende absolutt ikke er interessert eller motivert for hjelp og behandlingen ikke har effekt. Noen sliter enormt med å finne motivasjon til bli frisk, sier hun og fortsetter:

– Man må jobbe med flere prosesser på en gang i takt med vektoppgang. Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse og selv om mat er medisin, så er det annen behandling som må til i tillegg for at en anorektiker skal bli frisk.

– Et voldsomt overgrep

Negård Thorud forstår allikevel foreldrenes ønske om å hjelpe datteren.

– Å være foreldre eller pårørende til noen som er spiseforstyrret er fryktelig vanskelig. Alle i familien blir berørt og mange kjenner på en sterk håpløshet fordi de føler at de aldri når inn til den syke.

Hun forklarer at det ofte er en lang prosess å finne ut av hva som er de individuelle årsakene til en spiseforstyrrelse.

– I noen tilfeller er pasienter så underernærte at de ikke er mottagelige for psykisk behandling. I slike tilfeller kan jeg forstå at foreldre eller pårørende ønsker tvangsfôring og det trenger noen av dem også, slik at den andre delen av behandlingen kan starte. Mange pasienter som har blitt friske kan nok se tilbake og innse at tvang var den riktige avgjørelsen. Noen kan der og da kjenne på det som det voldsomt overgrep, men i ettertid se at det ble gjort for å berge et liv, sier rådgiveren i Spiseforstyrrelsesforeningen.

Kvinne fra samme by døde av anoreksi

Den samme dommeren, Paul Armstrong, jobbet med en tilsvarende sak i fjor hvor en 30 år gammel kvinne med alvorlig anoreksi også nektet å spise.

Kvinnen med navn Ashley ønsket ikke å bli kunstig matet på MorrisTown Medical Center. 30-åringen hadde tidligere fått utnevnt en medisinsk verge med navn Susan Joseph, som gikk rettens vei for å få Ashley tvangsfôret.

Den gang bestemte dommeren Armstrong av hun ikke skulle bli matet mot sin vilje – noe hennes foreldre støttet. Februar i år døde 30-åringen av sult, skriver Daily Record.

Fakta om anoreksi:

Anoreksi (anorexia nervosa) kjennetegnes av at man er alvorlig undervektig, og at man begrenser hva og hvor mye man spiser.

Personer med anoreksi opplever ofte en intens frykt for å legge på seg. Mange føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har en vekt langt under normalen.

Det er vanlig å benekte både at man er undervektig og de medisinske konsekvensene av tilstanden.

Forekomsten i anoreksi i Norge blant kvinner mellom 15 og 44 år anslås å være 0,3 prosent. Det utgjør omlag 2700 personer.

Noen personer med anoreksi kan, slik som ved bulimi, kaste opp maten etter at de har spist.

Det anslås å være 50 000 norske kvinner som til en hver tid har en spiseforstyrrelse i Norge. Hyppigst er overspising, dernest bulimi og til sist anoreksi.

Forekomsten av anoreksi har vært relativt stabil de siste 25 årene.

Kilde: Folkehelseinstituttet