Listhaug brøt god forvaltnings-skikk i Vanunu-saken

Innvandringsminister Sylvi Listhaug brukte uforsvarlig lang tid på behandlingen av familiegjenforeningssøknaden til atomvarsleren Mordechai Vanunu, fastslår Sivilombudsmannen i en knusende uttalelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den israelske atomvarsleren søkte om familiegjenforening med sin norske kone, bibelforsker Kristin Joachimsen, den 16. oktober i 2015, men svaret trakk ut i måneder og år.

Joachimsen valgte til slutt å be advokat Arild Humlen om hjelp i sommer, da hun ikke fikk svar på søknaden, og heller ikke på hvorfor avgjørelsen dro ut i tid.

Hun valgte deretter å stå fram på TV 2, da heller ikke advokaten fikk svar.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle ta så lang tid, sa en oppgitt Kristin Joachimsen i august i år.

Normal saksbehandlingstid er tre måneder.

– Sånn skal man ikke behandles

TV 2 har tidligere avslørt at søknaden i hemmelighet ble liggende på innvandringsminister Sylvi Listhaugs bord i 15 måneder.

Fram til saken ble brakt inn for Sivilombudsmannen fikk Joachimsen og Vanunu ingen informasjon om at saken var til behandling i departementet.

Sivilombudsmannen startet undersøkelser i saken i sommer på anmodning av advokat Humlen, og nå foreligger konklusjonen.

– Den samlende saksbehandlingstiden på nær to år framstår som uforsvarlig lang, og er ikke er akseptabel, uttaler Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Joachimsen er fornøyd med å ha fått fullt medhold hos ombudsmannen.

– Jeg synes det er veldig fint at vi får bekreftet vår opplevelse av at, sånn skal man ikke behandles, og at det ikke er god forvaltningsskikk, sier Kristin Joachimsen til TV 2.

Først to år etter at søknaden ble sendt, og etter at advokat og Sivilombudsmannen kom inn i saken, og Joachimsen stod fram på TV 2, fikk Vanunu endelig svar fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

– Vi er fornøyd med at han fikk innvilget familiegjenforening, understreker hun.

Advokat Arild Humlen er fornøyd med Sivilombudsmannen reagerer både på uforsvarlig lang saksbehandlingstid, manglende informasjon og unødig hemmelighold.

– Mest bekymringsfullt er det at man har holdt skjult hva slags prosesser og hvilke organer som reelt sett har hatt saken til behandling, sier Humlen.

Sju måneder i Listhaugs skuff

Verken Justisdepartementet eller Utlendingsdirektoratet har i sine svar til Sivilombudsmannen godtgjort at de har avgjort saken «uten ugrunnet opphold» slik loven krever, framholder Falkanger.

Av uttalelsen går det fram at søknaden ble liggende i en periode på sju måneder på Listhaugs bord, uten at det skjedde noe i saken.

Departementet har ikke gitt noen forklaring til Sivilombudsmannen om hvorfor saken ikke var aktiv i denne perioden, går det fram av uttalelsen.

Justisdepartementet har tidligere beklaget den lange saksbehandlingstiden.

UDI og Justisdepartementet får også påpakning for å ha hemmeligholdt at saken ble overført til departementet, uten en konkret vurdering av om opplysningen burde graderes.

– Men dette var en sak som angikk nasjonale interesser og et annet land. Er det ikke da forståelig at departementet og UDI behandlet saken slik de selv synes det var best?

– Selv om en sak er spesiell, så skal forvaltningsloven overholdes, fastslår Falkanger overfor TV 2.

Også UDI får kritikk for at saken ble liggende der i åtte måneder, før den ble sendt videre til Justisdepartementet.

– Direktoratet har heller ikke på en fullt ut tilfredsstillende måte informert parten underveis i saken.

Sivilombudsmannen uttalelse gir Listhaug og UDI stryk på alle punkter.

"Søknaden om familiegjenforening kan ikke anses å ha blitt håndtert i henhold til (..) forsvarlig saksbehandling og og god forvaltningsskikk", heter det i uttalelsen.

Ombudsmannen ber både departementet og direktoratet ta hensyn til konklusjonen i fremtidige saker, altså skjerpe seg.

TV 2 har bedt Listhaug og UDI om kommentar, og venter på svar.

Joachimsen purret forgjeves på UDI en rekke ganger for å få svar på hva som skjedde i saken, men fikk ikke svar. Slikt skal ikke skje, fastslår ombudsmannen.

«Det må tilstrebes å sende orienteringer til parten uten at vedkommende selv må purre på svar», skriver Falkanger.

Dette er et viktig punkt for Joachimsen.

– Jeg håper ikke noen andre må oppleve det vi gjorde, sier teologiprofessoren.