Slår alarm om fryktkultur innen psykisk helsevern:

Overlege Marianne varslet Helsetilsynet – følte seg overvåket

Norsk psykiatrisk forening mener varslere mange steder innen norsk psykisk helsevern ikke tør si fra om kritikkverdige forhold.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norsk psykiatrisk forening slår alarm om det de kaller for en systemkrise i norsk psykisk helsevern der fagkyndige ikke tør å melde fra om kritikkverdige forhold som direkte truer pasientsikkerheten.

Når fagfolk først melder fra, blir man møtt med personangrep, mobbet ut eller truet til taushet, ifølge foreningen.

Ulrik Malt, overlege ved Oslo Universitetssykehus, professor og leder for Norsk psykiatrisk forening tar bladet fra munnen etter flere rapporter fra tillitsvalgte og overleger i hele landet om kritikkverdige forhold rundt pasientsikkerheten.

– Dårlig ledelse skaper utrygghet

Malt mener dårlig ledelse skaper utrygghet og peker på at behandlingen blir tilpasset administrasjonens behov og ikke pasientenes.

– Det er veldig alvorlig. For det gjør at pasienter i verste fall tar sitt eget liv. Ledelsen er forskjøvet bort fra faglige kvalifikasjoner, men er i stedet basert på et underkastelse/lojalsystem i forhold til administrasjonen over. Dette har blitt verre og verre etterhvert som årene har gått. Mange steder er det et en fryktkultur, sier Malt.

En av de som turte å stå frem var overlege ved Drammen DPS, Marianne Mjaaland. Hun varslet om en akuttseksjon der forholdene var faglig uforsvarlige, der det var flere selvmord og selvmordsforsøk.

Hun varslet ledelsen internt, men mener hun ikke ble hørt.

– Vi frykter som fagpersoner at dette (akuttseksjonen, journ. anm.) ikke holder, det bør være god nok grunn til at noen gikk inn og så på det. Det opplevde jeg ikke at vår ledelse gjorde.

– Følte jeg ble satt under overvåking

Mjaaland ringte Helsetilsynet for å få direkte hjelp til akuttseksjonen.

– Han jeg fortalte det til, lo litt før han sa at «dette høres ut som dere har innsikt til så da klarer vel dere å rydde opp selv».

Helsetilsynet ønsker ikke å stille til intervju, men skriver blant annet følgende til TV 2: – Dersom kontaktpersonen har oppfattet at dialogen var negativ på noen måte, beklager vi dette.

Les hele tilsvaret nederst.

Ifølge Mjaaland varte situasjonen i flere år. Til slutt valgte hun å varsle om hendelsene offentlig i boka «Tvang og tvil». Måneder etter ble hun innkalt til et møte med ledelsen, der hun fikk beskjed om at de ikke hadde tillit til henne lenger.

– De sa veldig tydelig at du (Mjaaland) ikke mister jobben, men jeg føler jo at jeg ble satt under overvåking. Som en advarende pekefinger.

Kjenner seg ikke igjen

Ledelsen ved Drammen DPS ønsker ikke å stille til intervju med TV 2, men skriver blant annet dette i en e-post:

«At vi ikke gikk inn og så på situasjonen, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i. Denne medarbeideren er ikke utsatt for overvåkning. Hun og andre fagpersoner hos oss reiser viktige faglige spørsmål. Det ønsker vi at de skal fortsette med.» Les hele tilsvaret nederst.

– Går til angrep

Leder for Norsk psykiatrisk forening har hørt om flere tilfeller der ansatte har varslet og mener de ikke har blitt hørt av ledelsen, heller tvert imot.

– Istedet for å samarbeide med fagfolk, velger ledelsen da å gå til angrep på fagfolk, som påpeker at dette ikke holder mål.

Helseminister Bent Høie ser alvorlig på påstandene fra Norsk psykiatrisk forening om systemsvikt og fryktkultur.

– Hvis det er steder der det er ledelse som ikke bidrar til åpenhet, til at man kan snakke om de vanskelige tingene, at feil kommer frem, så er det en fare for pasientsikkerheten, sier Høie.

Tilsvar Helsetilsynet:

– Vi vektlegger i disse samtalene virksomhetens plikt til å informere pasient/pårørende, og minner om virksomhetens plikt til selv å vurdere og analysere den alvorlige hendelsen som ledd i plikten til forsvarlig ledelse og styring. Dersom kontaktpersonen har oppfattet at dialogen negativ på noen måte, beklager vi dette.

Tilsvar fra ledelsen ved Drammen DPS:

– At vi ikke gikk inn og så på situasjonen, er en påstand vi ikke kjenner oss igjen i. For å finne gode løsninger etter etableringen, hentet vi blant annet inn erfarne spesialister fra andre DPS i klinikken. Vi styrket også opplæring av ansatte og innførte nye rutiner for vurdering av selvmordsrisiko og forebygging av overdosedødsfall. Det stemmer at det var uro rundt etableringen av Akuttseksjonen. Dette handlet dels om oppdraget fra helsemyndighetene med overføring av deler av akuttberedskapen til DPSene var faglig riktig. Det gikk også på tempoet i og omfanget av omleggingen. Denne medarbeideren er ikke utsatt for overvåking. Hun er fast ansatt i Drammen DPS som overlege og teamleder. Hun og andre fagpersoner hos oss reiser viktige faglige spørsmål. Det ønsker vi at de skal fortsette med.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook