Sara (24) jobber med tunge kriminelle i landets eneste fengsel kun for utlendinger

ÅSTED NORGE (TV 2): I Kongsvinger fengsel soner 140 innsatte fra 60 ulike land. De aller fleste sitter på avdelinger med høy sikkerhet, og hver plass koster 850.000 kroner i året.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er tidlig morgen midt i september. Bak piggtråd og høye murer låser fengselsbetjent Sara (24) seg inn – dør etter dør.

Til slutt kommer hun til avdelingen for høy sikkerhet i fengselet.

Åsted Norge er første tv-team som slipper inn i denne avdelingen.

Hver dag jobber hun med tunge kriminelle som er dømt for narkotikakriminalitet, grov vold, sedelighetsforbrytelser og drap.

– Jeg vil ikke si at jeg er redd. Men jeg kan nok bli litt bekymret, både på vegne av de innsatte og oss som jobber her. Jeg tenker alltid på hva som venter meg når jeg låser opp neste dør. Hva befinner seg bak den døra? Er han sint? Er han lei seg? Det kan være så mye. Jeg kan komme inn til en celle som er helt knust fordi fangen har fått en dårlig beskjed. Eller jeg kan komme inn til en innsatt som er kjempeglad fordi han nettopp har fått vite at han har blitt pappa. Det kan være splittede følelser – både gleden over å bli far, men samtidig en sorg over å ikke kunne møte barnet sitt, forklarer Sara.

Det er fire andre avdelinger i denne nye delen av fengselet, som ligger i Vardåsen, tre kilometer nord for Kongsvinger sentrum. I tillegg har fengselet en egen avdeling for kvinnelige innsatte i sentrum.

Politisk bestemt

Det som er spesielt med Kongsvinger fengsel, er at det soner kun utenlandske statsborgere her. Slik har det vært i fire år. Dommene lyder på alt fra 14 dager til 21 år. I motsetning til resten av norsk kriminalomsorg, skal ikke disse fangene ut i det norske samfunnet etter endt soning.

Enten skal de soningsoverføres til utlandet, eller så skal de utvises.

Avdelingen for høy sikkerhet har 92 plasser. Det koster omtrent 850.000 kroner i året å drifte èn slik plass.

– Helt overordnet er det et ønske om å unngå kriminell nettverksbygging og grenseoverskridende kriminalitet. Utenlandske innsatte som ikke har lovlig opphold i Norge, skal ikke knytte bånd til det norske samfunnet, sier fengselsleder Gaute Enger til Åsted Norge.

At Kongsvinger fengsel kun skulle huse utenlandske fanger, ble bestemt i 2012 av Stoltenberg 2-regjeringen og daværende justisminister Grete Faremo (Ap). Det var et politisk ønske om å sende flere utenlandske fanger til soning i hjemlandet. Norge inngikk avtaler om soningsoverføring blant annet med Romania, Litauen og Latvia, der mange av de straffedømte utlendingene i Norge kommer fra.

– Vi prøver å se den enkelte på best mulig måte, men det er klart det er utfordringer med et sånt mangfold. Det går på språk, og at deres kultur og bakgrunn kan være nokså ukjent for oss, sier Gaute Enger.

Frustrerte fanger

En tredjedel av alle innsatte i norske fengsel er utenlandske statsborgere. I motsetning til norske innsatte, får de utenlandske fangene sjelden besøk av pårørende når de sitter i fengsel.

– Familiene bor langt unna, og det koster mye å reise hit. Fengselet har tilrettelagt for besøk langveisfra, men det er ofte ikke gjennomførbart fordi det blir for dyrt. Det skaper iblant mye frustrasjon. Det blir mye følelser når du ikke kan se familien din på ubestemt tid, sier Sara.

– Noen vil kanskje si at de kunne latt være å komme til Norge og begå lovbrudd?

– Ja. Det spørs litt hvilken vinkel du ser det fra. Mange innsatte forteller om trange kår i sine hjemland, der familien er hakket fra å bo på gata. De ønsket kanskje å hjelpe familien sin, og tok noen valg som de angrer på i ettertid. Mange trodde ikke konsekvensen ville bli så stor, sier fengselsbetjenten.

Kriminalomsorgen jobber med rehabilitering og det å skape en meningsfylt hverdag. Fengselet har ulike skoletilbud som elementær engelskundervisning, matematikk, IT, renhold og hygiene, matlaging og byggfag.

– Det er praktisk rettet kursing, for å gi den innsatte erfaring og kunnskap han kan dra nytte av senere. De lærer ikke norsk her, sier fengselsleder Gaute Enger.

På vei ned i undervisningsbygget setter også Sara ord på dette.

– Vi skal gi dem en meningsfull soning med undervisning og praktiske oppgaver. Selv om de ikke skal ut i det norske samfunnet, skal de løslates og bli noen sin nabo en dag, sier Sara.

Hun ønsket å bli fengselsbetjent for å kunne hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon til å endre tankemønster og livsstil, med sikte på et lovlydig liv etter endt soning.

Åsted Norge følger fengselsbetjenten Sara på jobb i fengselet i to dager. Hun låser seg inn og ut av ulike seksjoner, følger de innsatte til trening, til lufting, til undervisning og til verkstedet. Det avholdes ulike møter i vaktrommet, med andre avdelingsledere. Hvilke innsatte trenger oppfølging opp mot rettssystemet og advokater? Hvem skal kjøres til tannlegebehandling? Hvem må få maten servert på cella fordi de sitter i full isolasjon?

«Kjøkkengutt»: Den 23 år gamle albaneren som soner en narkodom får tiden til å gå ved ha ansvaret for kjøkkenet på den ene høysikkerhetsavdelingen i fengselet. Foto: Espen Storsve/Åsted Norge
«Kjøkkengutt»: Den 23 år gamle albaneren som soner en narkodom får tiden til å gå ved ha ansvaret for kjøkkenet på den ene høysikkerhetsavdelingen i fengselet. Foto: Espen Storsve/Åsted Norge

Narkodømt er «kjøkkengutt»

To av de innsatte har mer frihet enn de andre: «Kjøkkengutten» og «Ganggutten».

– Det vil si at de har en tillitsjobb. De er utelåst hele dagen. «Kjøkkengutten» har ansvar for det som skjer på kjøkkenet. Han har ansvar for at alle de innsatte har alt de trenger. Her har han en mulighet til å vise forbedring. Det er en veldig godt ting å vise til når han skal søke om prøveløslatelse, forklarer Sara.

– Det er den beste jobben du kan ha i fengsel. Det er friere, og det er fint fordi du kan hjelpe andre. Jeg liker det, sier han til Åsted Norge.

Han har en dom på over fire år for distribusjon av narkotika. I utgangspunktet er han ferdig med soningen om halvannet år. Men politiet mener de kan bevise at han også har solgt narkotika. 23-åringen sier selv han er uskyldig i dette. Saken kommer snart opp for retten. Strafferammen er 12-15 nye år i fengsel.

– De kjappeste pengene ligger i narkotika. Men du mister mye av livet ditt når du blir tatt, sier 23-åringen.

– Fælt å snakke med moren min

Familien kommer fra Albania, og bor nå i Italia. Ifølge 23-åringen var foreldrene hans for gamle til å jobbe, og hadde ikke råd til elektrisitet.

– Jeg er den eldste sønnen. Jeg måtte gjøre det jeg kunne. I Albania gjør du alt for familien din, sier han.

Den 23 år gamle albaneren angrer på det han har gjort, og forteller om vanskelige telefonsamtaler med moren i Italia. Foto: Espen Storsve/Åsted Norge
Den 23 år gamle albaneren angrer på det han har gjort, og forteller om vanskelige telefonsamtaler med moren i Italia. Foto: Espen Storsve/Åsted Norge

23-åringen har to yngre brødre i skolealder. Han er opptatt av at de skal fullføre skolegangen og ikke gjøre samme feil som han selv.

– Hva sier familien din til at du sitter i fengsel?

– Det er fælt når jeg snakker med moren min. Hun bare gråter. «Hvorfor gjorde du dette? Du ødelegger oss». Det er så vanskelig. Jeg føler meg som en dritt, sier han.

Savner imamer i fengselet

Kongsvinger fengsel har sin egen prest: Kristin Holen Daae. Når Åsted Norge titter innom kirkerommet, holder hun på å gjøre i stand til besøkskveld for de innsatte.

– Det kommer en gjeng med frivillige fra Vinger menighet som har bakt kaker. Da sitter vi her rundt bordet og har det litt hyggelig i fengselet. Og det er det jeg tenker dette rommet skal være, det skal være noe annet enn å være en celle eller en avdeling, det skal være ett sted hvor man kanskje kan puste litt annerledes, og man kan snakke om litt andre ting enn kriminalitet eller hva man har gjort, sier Kristin Holen Daae og tenner et lys.

Mange av de innsatte kommer til gudstjenestene, uansett hvilken religion de tilhører.

– Mange ønsker seg bare noen å prate med. Noen av de innsatte er mistenkelige ovenfor mennesker i uniform, da er det lettere for dem å snakke med meg. Jobben min som fengselsprest er ikke å misjonere, men å prøve å se hvert enkelt menneske, og at et menneske er mer enn handlingene sine, sier hun.

Det kan sitte innsatte med 16 forskjellige språk rundt bordene. Liturgien er derfor kort og enkel. Høydepunktet er å tenne lys.

– Veldig mange står her da og tenner for sin familie og sine kjære, og kanskje for at dommen hadde sett litt bedre ut enn man kanskje hadde vært redd for. Religiøsitet er ganske viktig i fengselet, mange blir mer troende her inne. Det handler vel om at man får mer tid til å tenke. Det er heller ikke til å underslå at mange er ganske redde nå de sitter i fengsel. Kanskje spesielt de som er her for første gang, sier Holen Daae.

– Kan det tippe over, så det religiøse blir noe negativt?

– Det snakkes mye om radikalisering i norske fengsel, men oppleves lite. Det vi kunne tenke oss, er en økt tilstedeværelse av imamer som kan komme med oppbyggende budskap til innsatte og jobbe mot radikalisering. Vi opplever nok det som et savn, sier Kristin Holen Daae.

Fengselsleder Gaute Enger ved Kongsvinger fengsel forteller at utlendingsfengselet ble opprettet for at utenlandske kriminelle ikke skal knytte bånd til det norske samfunnet. Foto: Espen Storsve/Åsted Norge
Fengselsleder Gaute Enger ved Kongsvinger fengsel forteller at utlendingsfengselet ble opprettet for at utenlandske kriminelle ikke skal knytte bånd til det norske samfunnet. Foto: Espen Storsve/Åsted Norge

Radikalisering i fengsel

Fengselsleder Gaute Enger tror mennesker blir mer religiøs av å sitte i fengsel fordi man mister tilknytning til nettverk og familie, og i større grad blir sterkere i sin tro. Fengselet jobber aktivt mot radikalisering.

– Det er viktig å være tett på fangemiljøet for å fange opp strømninger før det går for langt. Et faresignal kan være når en som er troende går over til å bli radikalisert, og i sin tro begynner å bli åpen for bruk av vold og terror, for å oppnå både politiske, ideologiske eller religiøse mål.

– Hvordan merker dere i hverdagen at det begynner å skje?

– Det kan komme til uttrykk gjennom samtaler, aggresjon, og rett og slett summen av oppførselen

– Er radikalisering i fengsel i Norge et problem?

– Det er et mindre problem i Norge enn det vi har sett i andre europeiske land. Men at det finnes eksempler på det, det er vi kjent med. Det har også vært tilfeller ved vår enhet, og det har vi fulgt opp på vår måte, og sakene er håndtert gjennom samarbeid og rutiner med politi. Vi jobber med radikal islam på samme måte som vi jobber med for eksempel høyreekstremisme og venstreradikale. Vi jobber aktivt for å forebygge all uønsket aktivitet i fengsel. Vi er nødt til å være tett på og følge nøye med, sier Gaute Enger.