TV 2 avslører:
Amerikansk atomubåt søkte nødhavn i Norge
Flere atomubåter anløper Norge, bekrefter Forsvarsstaben.
– Forholdet mellom Russland og USA er på frysepunktet, og bakom lurer atomvåpentrusselen. Men å si at dette er en ny kald krig, tilslører mer enn forklarer. Det vi ser nå, er mye mer ustabilt, sier flaggkommandør og tidligere ubåtsjef Jacob Børresen.
TV 2 har bedt Børresen kommentere at flere allierte atomubåter er i norske havner og farvann. De siste årene har det vært økning i antall anløp med reaktordrevne fartøyer til Norge, bekrefter Forsvaret.
– Dette har klart sammenheng med at Russland etter det økonomiske sammenbruddet har begynt å komme på fote igjen, og den økte spenningen mellom øst og vest etter anneksjonen av Krim. Ikke minst ser vi at Russland ønsker å gjøre seg gjeldende som stormakt; i særlig grad er konsekvensene av forsvarsutviklingen at Russland har ubåter med langtrekkende presisjonsvåpen, sier Børresen om økningen.
Hektisk ubåtjakt i Middelhavet
Den russiske militære aktivteten har økt i Barentshavet de siste årene, og Nordflåtens ubåter gjennomfører jevnlig tokt og øvelser i Barentshavet og tilstøtende havområder, har sjefsforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt tidligere sagt til TV 2.
De nye ubåtene som russerne bygger, er mer stillegående, moderne og bedre bevæpnet enn ubåtene de avløser.
– De par siste årene har det vært en ekstraordinær økning i russisk ubåttrafikk i Nordatlanteren, sa Storbritannias forsvarsminister Michael Fallon onsdag til parlamentets forsvarskomité.
Den økte ubåtaktiviteten møtes med økt overvåking, blant annet i havområdene mellom Grønland, Island og Storbritannia – det såkalte GIUK-gapet. Norges nye overvåkingsfly av typen Poseidon beskrives av regjeringen som et viktig strategisk bidrag til Forsvarets avskrekkende evne og til NATOs kollektive forsvarsevne.
Tidligere i år utløste den dieselelektriske ubåten «Krasnodar» en hektisk katt og mus-jakt i Middelhavet. Det amerikanske hangarskipet USS «George H.W. Bush», helikoptre og Poseidon-fly ble satt inn i jakten som varte i flere uker, skriver Wall Street Journal.
«Krasnodar» har såkalte «stealth»-egenskaper, og ble testet ut i Barentshavet i 2015.
Før den stillegående ubåten som inngår i Russlands svartehavsflåte avfyrte kryssermissiler mot IS-mål i Syria våren 2017, hadde USA og NATO mistet den av syne.
Den atomdrevne angrepsubåten av typen «Severodvinsk» opererer fra sin hjemmebase rundt 50 kilometer fra den norsk-russiske grensen.
Ifølge Etterretningstjenesten er «Severodvinsk» «svært kapabel», og kan ramme overflatefartøyer, andre ubåter og mål på land.
Lastet med kryssermissilet «Kalibr» har ubåten presisjonsvåpen med en rekkevidde på rundt 2000 kilometer.
– NATO har problemer med å følge de russiske ubåtene, og har prioritert opp igjen evnen til å følge dem. Både britiske og amerikanske ubåter er tilbake i Norskehavet, sier Jacob Børresen til TV 2.
Antall anløp av allierte atomubåter er ikke tallfestet i dokumentene som TV 2 har fått innsyn i, men siden i vinter har det vært kontakt mellom Statens strålevern og Forsvarsstaben flere ganger i måneden.
Siden i sommer har Strålevernet vært involvert i et økt antall saker som dreier seg om anløp av allierte atomubåter. Fra juni til oktober 2017 har det vært like mye korrespondanse om anløp til Norge som i hele 2015, viser postjournalene til Statens strålevern.
Strålevernets oppgave er å vurdere risiko og sårbarhet sammen med lokale beredskapsmyndigheter, og føre tilsyn under oppholdet.
Bekrefter økning i antall anløp
Dokumentene fra Statens strålevern var opprinnelig unntatt offentlighet etter paragraf 21, av hensyn til nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser. Forsvarsstaben har likevel gitt innsyn.
TV 2 har bedt Forsvaret svare på om det er en reell økning av anløp fra 2015, og en ytterligere økning i 2017, men fikk ikke svar på om ubåttrafikken økte i 2017.
– Det er riktig at det i løpet av de siste par årene har vært økning i antall anløp med reaktordrevne fartøyer til Norge, skriver orlogskaptein Per-Thomas Bøe i en epost til TV 2.
Anløpene er såkalte Brief Stop Personnel, mannskapsbytte, og lasting av forsyninger i norsk farvann.
Men amerikanske atomubåter søker også havn i medisinsk nødtilfelle. Da må det gjøres unntak fra bestemmelsene som sier at søknaden må leveres senest 14 dager før anløp.
«Strålevernet mottok melding lørdag 19. august, om anløp av amerikansk reaktordrevet fartøy til Norge. Anløp ble også meldt til telefonvakt grunnet behov for rask innstilling fra Statens strålevern.
Det ble den 19. august gitt muntlig tilsagn til anløp av reaktordrevet fartøy til norsk farvann i nord som tidligere har blitt benyttet til anløp i august 2017. Anløpet var en MedEvac (medisinsk nødstilfelle).»
– Vi kan ikke opplyse noe mer om akkurat denne hendelsen. MedEvac fra utenlandske ubåter skjer fra tid til annen. I alminnelighet er det lav terskel for å evakuere personell med sykdom eller skade av noen art. Dette gjelder for ubåter så vel som for andre typer fartøy, sier orlogskaptein Per-Thomas Bøe, som er talsperson for forsvarssjefen.
Slik godkjennes anløp
Forsvarets situasjonsrom, «Sitsen», er blant aktørene som er involvert når allierte atomubåter gis diplomatisk klarering. I situasjonsrommet under bakken på Akershus festning er det kontinuerlig vakt, og her får militærledelse, departement og politikere løpende informasjon.
– Ordningen med konsesjon er regulert i forskrift fra 1997 om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøy.
– Godkjennelse av anløp av reaktordrevne fartøy godkjennes av Forsvarsdepartementet, fra sak til sak og alltid etter uttalelse fra Statens strålevern.
– Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) meddeler diplomatisk klarering, via Forsvarsstaben, på bakgrunn av uttalelse fra Statens strålevern og Forsvarsdepartementets godkjenning, opplyser orlogskaptein Bøe til TV 2.
Dokumentene som TV 2 har fått innsyn i, røper verken hvilke ubåter som får anløp eller eksakte anløpsdatoer:
29. juni: «Strålevernet har mottatt melding, datert 29. juni 2017, om anløp av amerikansk reaktordrevet fartøy til Norge. Det bes om klarering for:
Anløp av reaktordrevet fartøy til norsk havn som tidligere har blitt benyttet til anløp, i juli-august 2017.
Under forutsetning av at de normale prosedyrer for slike anløp følges, mener Statens strålevern at konsesjon til anløp kan gis.»
7. august: «Strålevernet har mottatt melding, datert 4. august 2017, om anløp av amerikansk reaktordrevet fartøy til Norge. Det bes om klarering for:
Anløp av reaktordrevet fartøy til norsk farvann i nord som tidligere har blitt benyttet til anløp, i september 2017. Anløpet er et BSP (Brief Stop Personnel).
Under forutsetning av at de normale prosedyrer for slike anløp følges, mener Statens strålevern at konsesjon til anløp kan gis.»
11. august: «Strålevernet har mottatt melding, datert 10. august 2017, om anløp av amerikansk reaktordrevet fartøy til Norge. Det bes om klarering for:
Anløp av reaktordrevet fartøy til norsk farvann i nord som tidligere har blitt benyttet til anløp, i august 2017. Anløpet er et BSP (Brief Stop Personnel).»
24. august: «Strålevernet har mottatt melding, datert 22. august 2017, om to anløp av ett amerikansk reaktordrevet fartøy til Norge. Det bes om klarering for:
To anløp av ett reaktordrevet fartøy til norsk farvann i nord som tidligere har blitt benyttet til anløp, i august 2017. Anløp er et BSP (Brief Stop Personnel).»
19. september: «Strålevernet har mottatt melding, datert 19. september 2017, om anløp av amerikansk reaktordrevet fartøy til Norge. Det bes om klarering for:
Anløp av reaktordrevet fartøy til norsk farvann i nord som tidligere har blitt benyttet til anløp. Anløpet skal finne sted i september 2017. Anløpet er et BSP (Brief Stop Personnel).»
TV 2 vet at det også planlegges et anløp av en fransk atomubåt til en norsk havn. Statens strålevern mottok melding om et slikt anløp tidligere i høst, og den franske ubåten skal til Norge før jul.
– Mer avskrekking
Flaggkommandør Børresen sier at han forstår nødvendigheten av et omfattende hemmelighold rundt allierte lands ubåttokt i norske farvann. Men han legger til at det samtidig er nødvendig å ha en opplyst debatt. Den aggressive tonen USA fører mot Russland, fører til et økt behov for beroligelse, mener han.
– I norsk sikkerhetspolitikk har det vært en fint avstemt balanse mellom beroligelse og avskrekking. Regjeringen ser ut til å justere i retning av mer avskrekking. Vi lever i en ustabil og usikker verden og det tilsier mer beroligelse, sier Jacob Børresen til TV 2.
En av de amerikanske atomubåtene som gjestet norske havner i 2017, var angrepsubåten USS «Helena» i Los Angeles-klassen, ifølge Naval Today.
Det ble ikke gitt mange detaljer om det seks måneder lange toktet som strakk seg over 35.000 nautiske mil. En angrepsubåt er imidlertid svært godt egnet som etterretningsplattform og er blant de mest effektive antiubåtvåpen som finnes.
I 2016 ble et planlagt havneanløp til en amerikansk atomdrevet ubåt kansellert. Tromsøs byrådsleder Kristin Røynmo bekreftet overfor kommunestyret at det varslede ubåtbesøket ikke ble noe av.
Forsvaret fortsatte uansett planleggingen av eventuelle fremtidige havneanløp. Noen uker senere snudde en amerikansk ubåt ytterst i Malangen, etter å ha byttet mannskap, meldte NRK.
En atomubåt hadde administrativ stopp ved øya Hekkingen mellom Kvaløya og Senja høsten 2016. Ifølge Nordlys+ føyde besøket seg inn i rekken av flere amerikanske ubåtbesøk utenfor Tromsø.
Angrepsubåten USS «New Hampshire» i Virginia-klassen gjestet norske farvann, med anløp i Haakonsvern, skrev Naval Today i november 2016.