Paulina (20) rømte fra vertsfamilien. To år senere ble Kjersti (18) sendt til samme hus

– Jeg hadde aldri trodd at de ville plassere nye studenter i den familien, sier 20-åringen til TV 2.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 er med når 18 år gamle Kjersti fra Lillehammer møter Oslo-jenta Paulina (20) for første gang.

Selv om de ikke har møttes før, har de mye å snakke om. De har begge vært utvekslingstudenter i USA. De har bodd i samme by, gått på samme skole, og hatt samme vertsfamilie, men med to års mellomrom.

Paulina fikk tildelt en familie i California våren 2014 og var klar til avreise da sommeren kom.

– Jeg gledet meg så sykt til å reise over til USA, forteller Paulina Rajczi til TV 2.

Familien hadde sendt koselige bilder av seg selv og huset.

Paulina under graduation i mai 2015. Foto: Privat
Paulina under graduation i mai 2015. Foto: Privat

Hver søndag i månedene før avreise skypet hun med sin kommende familie, og tenkte at oppholdet kom til å bli helt fantastisk.

Mens Paulina forteller, nikker Kjersti ivrig. Det var akkurat slik det var for henne også, da hun skulle på utveksling i fjor sommer.

– Vertsmoren fortalte om alt det morsomme vi skulle gjøre sammen. De hadde hester og skulle lære oss å ri. Hun skulle ta oss med til Los Angeles og Disneyland.

Illsint vertsmor

Førsteinntrykket av familien var at de var hyggelige, men etter bare noen dager startet problemene. Vertsmoren beskyldte blant annet Paulina for å lyve.

– Hun ble rasende for selv den minste ting. Da skrek hun og kastet ting i bakken. Det skjedde hver eneste dag, og noen ganger flere ganger daglig. En gang skrek jeg fordi jeg oppdaget et svær rotte på kjøkkenet. Da fikk jeg skikkelig kjeft.

Hun forteller at hun ikke fikk lov å sitte på med noen til skolen, og det var fryktelig å gå i varmen. Det ble derfor til at hun sto opp grytidlig for å ta bussen.

Paulina tok kontakt med EFs områdekoordinator, som skal bistå utvekslingsstudentene ved problemer. Men der fikk hun bare beskjed om å selv ta ansvar for at kommunikasjonen ble bedre.

– Hjemme i Norge forsøkte mamma å ta kontakt. Men EF her i Oslo var veldig avvisende. Til slutt tok de ikke telefonen om hun ringte fra sitt eget nummer, hevder 20-åringen.

Det toppet seg da vertsforeldrene dro av gårde på langweekend til Los Angeles. Hun var igjen alene hjemme med den 30 år gamle vertsbroren.

– Da var jeg helt fortvilet. Jeg ville bare vekk.

Etter å ha betrodd seg til naboparet, fikk hun tilbud om å flytte inn der. De kunne fortelle at det var flere tidligere utvekslingsstudenter som hadde ønsket å flytte fra vertsfamilien i nabohuset.

– Da vertsmoren kom hjem fra helgeturen, satt jeg pakket og klar i stua og sa at jeg måtte snakke med dem. Men hun gikk bare inn på kjøkkenet og snudde ryggen til meg. Hun sa at hun ville ringe 911 om jeg ikke sluttet å plage henne. Da rablet det for meg. Jeg skrek og gråt, forteller jenta som var 17 år da dette skjedde.

Paulina tok med seg verdisakene sine og stormet ut av døra. Men porten var låst og vertsmoren nektet å slippe henne ut på gaten. Hun måtte trygle vertsbroren om å få slippe ut.

Hun ble kjørt gråtende hjem til områdekoordinatorens hjem, hvor hun bodde til godkjenningen av naboparet var i orden. Paulina bodde hos naboparet i et halvt års tid, før hun flyttet inn til en god venninne.

Paulina ble fornøyd med sitt utvekslingsopphold - tross alt. Foto: Privat
Paulina ble fornøyd med sitt utvekslingsopphold - tross alt. Foto: Privat

Paulina fikk en snill kjæreste, og ble tatt varmt i mot av hans familie. Selv om de ikke er et par i dag, takker hun ham og andre gode venner for at utvekslingsåret ble bra likevel.

Hun sier at hun aldri hadde trodd at flere utvekslingsstudenter skulle bli plassert i hjemmet etter det hun hadde fortalt EF.

Kjersti sendes samme sted

Men under to år senere blir Kjersti Hauklien Simenstad fra Lillehammer plassert i samme hus.

– Jeg hørte på forhånd at de hadde vært vertsfamilie siden 1996. Dessuten jobbet moren som EFs områdekoordinator for andre studenter, så jeg var overbevist om at jeg var i de beste hender.

I kjøkkenskapene var all mat merket tydelig. Det var egen mat for vertsfamilien. Det andre var merket «everyone» og det kunne Kjersti og en annen student fra Japan, som også bodde i huset, spise.

– En dag hadde jeg tatt litt melk på frokostblandingen. Det var uvanlig at det var melk, så vanligvis pleide jeg bare å spise den bar. Men denne dagen hadde jeg tatt en skvett. Da jeg kom hjem fra skolen, sto hun rasende på kjøkkenet. Hun skjelte meg ut og kastet melkekartongen hardt fra seg.

– Var du redd for henne?

– Ja, det var jeg. Hun var ikke bare sint, hun var helt rasende. Hver dag lurte jeg på hva slags humør hun var i. Hun var rett og slett helt ustabil. Etter et raserianfall kunne hun klemme oss og si god natt.

Kjersti sier vertsmoren publiserte hyppige statuser og bilder på Facebook.

– Det virket som om hun ville vise hvor fint vi hadde det som en familie. For oss fremsto det som veldig falsk, når vi visste at det ikke var så bra i virkeligheten, sier 18-åringen.

Ble bedt om å lyve

Kjersti kom en dag i snakk med en lærer ved skolen, som ble overrasket da han hørte hvilken familie hun bodde hos.

– Han husket alle problemene Paulina hadde hatt to år før. «Hva? Bor du i det huset?», sa han, ifølge Kjersti.

Etter en mislykket start, fikk Kjersti et fint opphold i USA. Her besøker hun San Francisco under oppholdet. Foto: Privat.
Etter en mislykket start, fikk Kjersti et fint opphold i USA. Her besøker hun San Francisco under oppholdet. Foto: Privat.

Etter noen uker i huset ble den japanske jenta bitt av familiens ene hund. Hun fikk skader både i ansikt og i armen og ble tatt til legevakta for å sy. Kjersti forteller at hun etterpå fikk beskjed om å lyve å si at hun hadde falt. Vertsmoren var redd for at hunden ville bli avlivet dersom jentene fortalte hva som virkelig hadde skjedd.

Forholdet til vertsfar utviklet seg også i en retning Kjersti ikke likte.

– Han begynte plutselig å sende meg meldinger. Der sto det for eksempel at han savnet meg. Han kunne klemme meg i forbifarten, og liksom holde meg litt fast. Under middagene kunne han sitte og nistirre på meg. Den japanske jenta reagerte også på dette, forteller hun.

TV 2 har sett flere meldinger som vertsfaren sendte Kjersti i denne perioden. Her ber han om bilde av henne og spør om hun savnet ham.

Kjersti vurderte å ta opp problemene med områdekoordinatoren, men syntes det var ubehagelig at vedkommende hadde vært venninne med vertsmoren i mange år. Hun ringte derfor til personen som er enda høyere i systemet, en «program support manager», som hadde kontor i Boston, helt på andre siden av USA.

– Jeg fortalte henne alt og sendte også bilder av meldingene vertsfar hadde sendt til meg. Da ble vi hentet av områdekoordinatoren, men fikk beskjed om at vi måtte ta en ny samtale med familien.

Vil forhindre at dette skjer igjen

Men på dette tidspunktet var det eneste Kjersti ønsket å komme seg vekk fra familien.

– Jeg var fullstendig nedbrutt psykisk. Jeg har aldri følt meg så usikker og redd. Foreldrene mine prøvde å kontakte EF her hjemme, men de fikk beskjed om at dette måtte ordnes i USA.

I likhet med Paulina måtte også Kjersti ordne en ny midlertidig vertsfamilie. Redningen hennes ble tanten til en klassevenninne. Det var ikke en god permanent løsning. Heldigvis hadde hun flaks, og fikk flytte til en familie i San Diego noen uker senere. Det ble et godt opphold og hun fikk det fint på den nye skolen.

Nå ønsker de to jentene å forhindre at flere ungdommer havner i samme familie.

– Det er helt sykt å sitte her og høre hva Paulina forteller. Det er så mye likt, sier Kjersti.

TV 2 fortalte i vinter en rekke saker hvor utvekslingsstudenter havnet i ubehagelige situasjoner i vertsfamiliene.

Kjersti tok kontakt med TV 2s reportere etter å ha lest artiklene om andre i samme situasjon. Men fordi hun fortsatt var i USA på dette tidspunktet, turte hun ikke å stå fram. Hun sier hun var redd for negative reaksjoner fra EF.

– Det sier jo litt om tilliten til min egen utvekslingsorganisasjon. Jeg fylte ut et spørreskjema da jeg kom hjem. Der ga jeg dem så dårlig score at de ringte meg opp for å høre hva som var problemet. Da ba jeg dem gå inn og sjekke mappen min. Etter det har jeg ikke hørt noe mer, sier hun.

Paulina sier hun aldri hørte mer fra EF, og har ikke fått noe spørreskjema. Det samme gjelder ifølge jentene flere andre de har blitt kjent med.

– Hva vil dere si til andre som har lyst til å dra på utveksling?

– Ikke dra med EF!

EF: Fryktelig trist

Lena Sjøttem er landsjef for EF Education First i Norge. Hun sier til TV 2 at det er fryktelig trist at Paulina og Kjersti fikk en dårlig start på året i USA.

– Alle tilbakemeldinger vi får fra utvekslingselever tas på alvor, og i begge disse tilfellene flyttet vi jentene med én gang. Vi er glade for at jentene trivdes hos de nye vertsfamiliene vi plasserte de i og at de fullførte utvekslingsåret.

– Men begge jentene måtte selv finne nye familier og følte at de fikk skylden av områdekoordinatorene for at det hadde gått galt?

– Jentene ønsket i dette tilfelle selv å flytte til noen de kjente. I slike tilfeller undersøker vi alltid muligheten for om disse familiene kan bli godkjent ut fra våre krav.

Lena Sjøttem er landsjef i EF i Norge.
Lena Sjøttem er landsjef i EF i Norge.

Sjøttem understreker at den aktuelle vertsfamilien både i 2014 og 2015 hadde andre utvekslingsstudenter boende hos seg. De var veldig fornøyde med familien og har anbefalt familien videre.

– Derfor fortsatte EF samarbeidet med familien i 2016. Men da Kjersti kom med slike tilbakemeldinger om familien flyttet vi henne umiddelbart ut og EF jobber ikke lengre med denne vertsfamilien.

Hun sier at organisasjonen er opptatt av å ha god og tett kontakt med utvekslingselever og foreldre både før avreise og underveis i året.

Før avreise er utvekslingsorganisasjonen opptatt av å snakke med ungdommene om at det kommer til å bli annerledes enn hjemme i Norge.

– Dette er et kulturelt program hvor amerikanske familier åpner hjemmene sine fordi de ønsker at internasjonale studenter skal få oppleve deres kultur. I dette møtet mellom mennesker kan det oppstå utfordringer, og derfor har EF gode rutiner på plass slik at vi kan hjelpe de ungdommene som trenger det. sier Sjøttem.

– TV 2 har blitt kontaktet av mange tidligere studenter som forteller om vanskelige opplevelser i vertsfamilien. Ivaretar ordningen i stor nok grad ungdommene som er i en sårbar alder?

– Det aller viktigste for oss i EF er at de som reiser med oss har det bra og trygt under oppholdet. Vi mener at vi har gode rutiner og et stort støttenettverk på plass slik at elevene alltid kan få hjelp dersom det oppstår utfordringer. Alle EF-elever har fem kontaktpersoner i USA og i Norge, som de kan kontakte når som helst, i tillegg til et 24 timers nødnummer de kan ringe. EF tar også jevnlig kontakt med elevene for å høre hvordan de har det.

– Men mange av de vi har snakket med påpeker at det er et problem at områdekoordinatoren i mange tilfeller har et tett bånd til vertsfamilien?

– EF ønsker at våre lokale representanter skal ha en viss tilknytning til vertsfamilien, da dette er nok et referansepunkt for oss når vi skal avgjøre om familien vil være egnet, sier Sjøttem.

Hun påpeker at det ikke er representantene som godkjenner vertsfamiliene, det er det EF sentralt som gjør. De baserer sine vurderinger på hjemmebesøk, intervju med hele familien, økonomi, søknadsskjema, uavhengige referanser og vandelsattest.

Ønsker å være tilgjengelig

Hun understreker videre at EFs kontor i Oslo har løpende kontakt med ungdommene under året og er alltid tilgjengelige for foreldrene deres.

– Foreldrene til Kjersti og Paulina sier begge at de fikk lite hjelp i Oslo?

– Det er svært beklagelig at foreldrene føler det slik. Alle tilbakemeldinger vi får fra fra elever og foreldre tas på alvor, fordi det aller viktigste for oss i EF er at elevene har det bra.

Sjøttem viser til at EF og andre utvekslingsorganisasjoner jobber tett med Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) og Department of State i USA, som godkjenner utvekslingsorganisasjoner i Norge og USA, for å hele tiden sikre den beste kvaliteten på programmet.

– Vi må huske på at de aller fleste elevene som reiser har et problemfritt og fantastisk år, og sitter igjen med minner fra det beste året i sitt liv.

Etter at TV 2 sist vinter omtalte problemene med utveksling, ble problemstillingen tatt opp i Stortingets spørretime.

Kan bli nye regler

Kunnskapsdepartementet lovte at de skulle gå en ny runde med SIU, som er de som godkjenner utvekslingsorganisasjonene.

I et brev fra august, viser Kunnskapsdepartementet til «sakene TV 2 løftet frem vinteren 2017 om nåværende og tidligere utvekslingselever som hadde opplevd til dels uakseptable situasjoner i vertsfamiliene».

– Departementet ber SIU om å vurdere tiltak og mulige regelendringer som kan føre til at andelen elever som opplever negative situasjoner i vertsfamilien, og som opplever at de ikke får hjelp av utvekslingsorganisasjonen, skal gå ned. Dette arbeidet er vi i gang med nå, sier avdelingsdirektør Siv Andersen i SIU til TV 2.