To uker etter at norske fly ble rammet av GPS-svikt, dundret denne 200 meter lange masten i bakken på Jan Mayen

JAN MAYEN: 2. oktober klokken 10:12 gikk sprengladningene av, og Loran C-masten på Jan Mayen dundret i bakken.
JAN MAYEN: 2. oktober klokken 10:12 gikk sprengladningene av, og Loran C-masten på Jan Mayen dundret i bakken. Foto: Wenche Jansdatter/jan.mayen.no
– I en del tilfeller kan dette få følger for luftfarten, sier Norsk Flygerforbund om GPS-signalforstyrrelsene.

Ifølge norske myndigheter har støysignaler fra Russland slått ut GPS-signalet for norske rutefly i Finnmark.

Utstyrt med hornantenner og måleinstrumenter observerte kontrollørene fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet at støysignalene ble sterkere jo nærmere den norsk-russiske grensen de befant seg.

På russisk side foregikk det omfattende militær aktivitet, knyttet til storøvelsen Zapad («Vest»). Før øvelsen startet 14. september testet Russland ut sine kapasiteter til elektronisk krigføring, ifølge BBC og Eurasia Daily Monitor.

I Russlands arsenal av elektroniske våpen finnes støysendere som kan slå ut GPS-signalet, ifølge en rapport som International Centre for Defence and Security i Estland publiserte i september.

– Et voksende antall tilfeller

I en uke var flygere fra SAS og Widerøe uten GPS-signaler på flyplassene i Øst-Finmark. Støysignalet ga imidlertid ikke noen farlige situasjoner, fordi det brukes flere navigasjonshjelpemidler parallelt.

– Flysikkerhetskomiteen mener slike hendelser er med på å synliggjøre en utfordring med GNSS (Global Navigation Satelite Systems, journ. anm.) i luftfarten, sier Sindre G. Hilstad i Norsk Flygerforbunds flysikkerhetskomité til TV 2.

En av Russlands brigader for elektronisk krigføring holder til ved Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk. KART: International Centre for Defence and Security
En av Russlands brigader for elektronisk krigføring holder til ved Nordflåtens hovedkvarter i Severomorsk. KART: International Centre for Defence and Security

Hilstad forteller at både EU og USA melder om et voksende antall hendelser med ulike former for signalforstyrrelser, både tilsiktet og utilsiktet.

– I en del tilfeller kan dette få følger for luftfarten. Ifølge ICAO (et globalt FN-organ for sivil luftfart, journ. anm) har den enkelte stat et generelt ansvar for å kontrollere bruk av det elektromagnetiske spekteret og beskytte GNSS-frekvensene, sier han.

Hilstad legger til at luftfarten befinner seg i en overgangsfase der instrumentprosedyrer i hovedsak skal baseres på GNSS. Han understreker at for luftfarten sin del er det viktig å kunne stole på backup-planene som ICAO og Avinor baserer seg på.

– Flysikkerhetskomiteen anser dette som et minimum selv om sannsynligheten for alvorlig GNSS-svikt ikke skulle være spesielt stor. Tilgang på pålitelige reserver er nødvendig for sikkerheten og regulariteten, sier Hilstad.

Norsk Flygerforbund sier at de søker rimelige forsikringer fra norske myndigheter om at den planlagte reserveløsningen vil fungere tilfredsstillende i praksis.

– Vi tror det er fornuftig om potensielt kritiske scenarier risikovurderes i samråd med relevante interessenter i bransjen. Eksempelvis om det skulle skje en omfattende svikt i en periode med høy trafikktetthet og dårlig vær ved en lufthavn, utdyper Sindre G. Hilstad.

Skroter løsning som USA og britene vil ha

To uker etter at norske rutefly mistet GPS-signalet i Finnmark, gikk en 199 meter høy Loran C-mast i bakken på Jan Mayen.

Loran C-signalet ble slukket nyttårsaften 2015. 2. oktober 2017 sprengte Cyberforsvaret masten på Jan Mayen. FOTO: Wenche Jansdatter/jan.mayen.no
Loran C-signalet ble slukket nyttårsaften 2015. 2. oktober 2017 sprengte Cyberforsvaret masten på Jan Mayen. FOTO: Wenche Jansdatter/jan.mayen.no

Navigasjonssystemet som opprinnelig var amerikansk, kom i drift i 1957. Men med utviklingen av GPS ble det etterhvert få brukere av Loran C, og norske myndigheter besluttet å slukke navigasjonssignalene fra de fire norske Loran C-stasjonene.

Norges nærmeste NATO-allierte USA og England har derimot valgt å bygge opp sitt bakkebaserte navigasjonssystem LORAN for å supplementere GPS-systemet.

I høst ba Norsk Flygerforbund Samferdselsdepartementet om å vurdere hvor pålitelige og sårbare navigasjonssystemer er, og viste til at det i USA er utsikter til at etablering og drift av Enhanced Loran (eLoran) vil bli lovfestet.

I sommer uttrykte sjefen for det britiske kriseplanleggingskontoret CCS skuffelse over at Samferdselsdepartementet likevel valgte å skrote Loran-systemet, ettersom England trengte de norske stasjonene for å beholde dekningen.

I 2016 hadde rivingen av mastene blitt utsatt. Ifølge NRK informerte statsråd Ketil Solvik-Olsen britene i et brev at demonteringen var stanset inntil videre.

Fra Jan Mayensfield på Jan Mayen. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Fra Jan Mayensfield på Jan Mayen. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

I en epost sendt til DSB-sjefen og lederen av Justisdepartementets avdeling for krise og sikkerhet torsdag 15. juni 2017, dagen før NRK Nordland brakte nyheten om riving av de tre gjenværende stasjonene, ba CCS-sjefen Katharine Hammond om bekreftelse på at opplysningene stemte.

«This would be a big blow to our hopes of ensuring a commercially viable proposition which would give us all some additional resilience. Is there any way you could confirm if the report is correct?»

Svaret som ble gitt dagen etter, fra en avdelingsdirektør i Samferdselsdepartement til den britiske kriseplanleggingssjefen, var at utgiftene til vedlikehold hadde vært betydelige:

«Further postponing the dismantling of the infrastructure is out of the question, as the maintenance costs are substantial even after the Loran C-signals have been terminated.»

De siste årene lå driftskostnadene til Loran C på 14,5 millioner kroner i året, har Samferdselsdepartementet opplyst til sivilingeniør Jens Odd Hoxmark, en markert kritiker av beslutningen om å slå av Loran-systemet.

I Norge er det én Loran C-mast igjen, i Bø i Vesterålen.

Senderbygget og den 199 meter høye masten var et kjent landemerke på Jan Mayen.
Senderbygget og den 199 meter høye masten var et kjent landemerke på Jan Mayen. Foto: Wenche Jansdatter/jan.mayen.no

Samferdselsdepartementet opplyser til TV 2 at den første masten ble nedmontert i Berlevåg oktober 2016. På oppdrag fra departementet sprengte Cyberforsvaret mastene på Værlandet og Jan Mayen i månedsskiftet september/oktober.

Samtidig utarbeider Samferdselsdepartementet en såkalt PNT-strategi, en nasjonal, tverretatlig og tverrsektoriell strategi for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, opplyser seniorrådgiver Tor Livius Midtbø i Samferdselsdepartementet til TV 2.

Overfor Samferdselsdepartementet har Norsk Flygerforbund påpekt at fagmiljø i USA og Storbritannia mener det trengs landbaserte systemer som reserveløsning til rombaserte systemer.

På spørsmål om hva som gjøres i Norge for å unngå GPS-svikt, og om vi har «lagt alle eggene i en kurv», svarer Hilstad:

– Et godt og relevant spørsmål som vi nettopp har stilt Samferdselsdepartementet. Vi registrerer at de gjenværende Loran-stasjonene i Norge legges ned før PNT-strategien er klar, og uten at vi vet om eLoran har blitt videre utredet for norsk tjeneste.

Loran C-stasjonen i Bø i Vesterålen.
Loran C-stasjonen i Bø i Vesterålen. Foto: Forsvarets fellessamband/Scanpix

– Vi tror det er viktig å ha en konservativ og gjennomtenkt tilnærming til utfasing av konvensjonelle navigasjonshjelpemidler, samt en strategi for alternativ posisjonsbestemmelse, navigasjon og tid (PNT) som ikke deler de samme sårbarhetene som GNSS, sier SIndre G. Hilstad i Norsk Flygerforbund til TV 2.

PNT-strategi utsatt

I august ba Norsk Flygerforbund Samferdselsdepartementet å svare på om det var besørget en utredning av eLoran eller andre løsninger før beslutningen om Loran-nedleggelse ble tatt. I samme brev søkte også Flygerforbundet innsyn i fire spørsmål om saken. Hilstad sier at de ennå ikke har fått svar:

– Nei, vi venter fortsatt på svar og den nasjonale PNT-strategien.

Samferdselsdepartementet opplyser til TV 2 at PNT-fremleggingen er utsatt, men at den kommer før jul.

– Norsk Romsenter bistår departementet med utredninger og faglige innspill og har koordinert innspill fra alle berørte aktører. Strategien vil blant annet vurdere sårbarheten i ulike samfunnssektorer ved bortfall av globale satellittnavigasjonssystemer (GNSS), samt mulige risikoreduserende tiltak.

– Det faglige grunnlaget til strategien er svært omfattende. For å sikre at strategien blir gjennomarbeidet og godt samordnet med alle berørte sektormyndigheter, har vi besluttet å utsette fremleggingen av strategien noe. Strategien vil bli fremlagt før jul, opplyser seniorrådgiver Tor Livius Midtbø i Samferdselsdepartementet.

Loran-systemet:

LORAN (LOng RAnge Navigation) bruker lavfrekvente radiosignaler fra tre eller flere stasjoner for å finne posisjonen for fartøy eller fly. Prinsippet bygger på samme måte som GPS: Posisjonen finnes ved å ta tidsdifferansen fra et signal ble sendt, til signalet ble mottatt.

Sammen med Danmark, Frankrike, Irland, Nederland og Tyskland etablerte Norge det nordvest-europeiske Loran C-systemet (NELS) som kunne tilby dekning fra sørspissen av Svalbard og til kysten av Frankrike. Som en følge av dette ble Decca-systemet lagt ned fra 1997.

Hensynet til sårbarhet for GPS, nye initiativ fra Storbritannia og Frankrike, forventet oppgradering av systemet til det som nå kalles eLoran (Enhanced Loran) og utvikling av mottakere basert på ny teknologi, førte til at denne beslutningen ble revurdert.

eLoran er en forbedring og videreutvikling av systemet som innebærer bedre kontroll og styring av sendersignalene.

Alle Loran C-sendere i Nord-Amerika ble slått av i 2010, men eLoran kan bli lovfestet. Demontering av senderstasjonene var påbegynt, men ble stanset etter et vedtak i kongressen.

Kilde: Store Norske Leksikon og Wikipedia

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook