Leo (27) veide 198 kilo – så fikk han en åpenbaring

Han veide 198 kilo på sitt tyngste. Nå er kroppsvekten halvert.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Leo Christoffer Amadeus Sælen Winnem har vært overvektig siden han gikk i 4. klasse på barneskolen.

– Jeg har alltid visst at jeg var stor, for jeg har jo vært stor nesten hele livet. Jeg har prøvd det meste for å gå ned i vekt, men jeg har alltid gått opp igjen, forteller han da han gjester God morgen Norge.

Du kan se hele innslaget i videovinduet øverst.

Winnem forteller at han alltid har spist masse. Det beskriver han som følelsesspising:

– Jeg spiste mye. Jeg spiste når jeg var glad, når jeg var deppa eller når jeg skulle rose meg selv for at jeg hadde gjort noe bra.

Winnem har testet mye for å gå ned i vekt. Også trening.

– Jeg gikk ned mange kilo da jeg trente latterlig mye. Men jeg gjorde jo ingenting med kostholdet. Da jeg roet ned på treningen gikk jeg opp alle kiloene igjen, på veldig kort tid. Og det var jo fordi jeg ikke hadde gjort noen endring i uvanene mine.

Da vekta viste 198 kg

Til slutt viste vekta altså 198 kilo. Da fikk han beskjed av legen sin om at nå måtte han gjøre noe: Hvis ikke, var risikoen stor for alvorlige livsstilssykdommer.

SYKELIG OVERVEKT: Her hadde Leo Winnem allerede gått ned 20 kilo fra han var på sitt tyngste.
SYKELIG OVERVEKT: Her hadde Leo Winnem allerede gått ned 20 kilo fra han var på sitt tyngste.

Han begynte etter hvert på et kurs som heter «På vei mot likevekt» ved Oslo universitetssykehus. Det er et obligatorisk kurs i forkant av kirurgisk fedmeoperasjon.

Dette ble en åpenbaring for 27-åringen. Der fikk de hjemmelekser, blant annet å skrive en matdagbok.

– Vi skulle skrive ned når vi spiste, hva vi spiste, hvorfor vi spiste og hvem vi spiste sammen med. Når du skriver ned alt på papiret må du være ærlig med deg selv.

Under dokumenteringen gikk det blant annet opp for Winnem at det var når han spiste alene at han spiste ting som ikke var bra.

– Du ser mønstrene veldig tydelig. Så jeg fant ut at jeg måtte holde meg unna det jeg ikke hadde lyst til å skrive ned.

Før pleide han å stikke innom bensinstasjonen på vei til jobb for å kjøpe med en bollepose til lunsj, som han spiste i tillegg til vanlig lunsj. En vane som var en del av veldig mange uvaner han hadde.

«Hva gjør at jeg spiser som jeg gjør?»

Cecilie Dulin er sosionom og fagkonsulent ved senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus. Hun er én av to som holder kurset «På vei mot likevekt».

Dulin understreker hvor avgjørende den mentale biten er for å lykkes med vektnedgang, og for å holde den vekta.

HOLDER KURS: Cecilie Dulin er sosionom og fagkonsulent ved senter for sykelig overvekt, Oslo universitetskurs. Hun er en av dem som holder kurs for sykelig overvektige personer, med fokus på atferdsendring.
HOLDER KURS: Cecilie Dulin er sosionom og fagkonsulent ved senter for sykelig overvekt, Oslo universitetskurs. Hun er en av dem som holder kurs for sykelig overvektige personer, med fokus på atferdsendring.

– Vi lærer pasientene om årsakene til at man er stor. Hva er det som trigger meg? Er det følelser, tidligere traumer? Hva er det som gjør at jeg spiser som jeg gjør?

Det er veldig mange som spiser på grunn av følelser. Det blir en form for psykisk sult.

– Man må finne ut av dette og jobbe for atferdsendring. Hvis man ikke gjør det, vil ikke en fedmereduserende kirugisk operasjon hjelpe. Du vil få en kickstart, men det fungerer ikke på sikt, forklarer hun.

Kirurgisk fedmeoperasjon

Leo gikk ned mye i vekt i løpet av tiden han gikk på kurset høsten 2016. Han valgte å ta en kirurgisk fedmeoperasjon i januar 2017.

– Jeg valgte den operasjonen med minst statistisk vekttap. For meg var dette en drahjelp, men det viktigste er det mentale. For uansett hvilken operasjon du velger, så må du gjøre en livsstilsendring på sikt. Så operasjonen var en hjelp til selvhjelp, så må jeg gjøre resten av jobben selv.

Han største motivasjon for å gå ned i vekt er datteren på to og et halvt år.

– Da jeg var veldig stor klarte jeg ikke å leke med henne, da satt jeg egentlig bare å passet på. Nå kan jeg leke med henne og gå tur, uten å bli sliten.