Natt til søndag satt Hansen i kjelleren i huset sitt på Nodeland i Vest-Agder. Plutselig lød et høyt smell. Da hadde flomvannet kommet inn.

Døra ble feid ned av vannmassene, og både karmer og lister ble revet av på grunn av de voldsomme kreftene.

Det tok ikke lang tid før 26-åringen hadde vann til halsen. Alle gjenstander fløt i rommet, blant en seng og en sofa.

– Døra var blokkert, og jeg klarte ikke å komme meg ut. Moren min sto på utsiden og ropte at jeg måtte komme meg ut, men jeg ropte tilbake at jeg ikke klarte å komme meg ut, forteller han.

Det var Fædrelandsvennen som først omtalte historien om Tor Christian.

– Trodde jeg skulle dø

Hansen forteller at han fikk panikk. Klærne ble gjennomtrukket av vann, noe som gjorde det vanskelig å bevege seg.

– Jeg tenkte: «Hva gjør jeg nå? Nå er det over fordi jeg ikke får gjort noe», forteller han.

Med kroppen full av adrenalin klarte den ungen mannen å ta sats og kaste seg gjennom det lille kjellervinduet.

– Moren, som sto utenfor, trodde jeg hadde druknet.

Huset har fått store skader og hagen er fortsatt full av vann. Hendelsen har satt en skikkelig støkk i 26-åringen.

Tor Christian Hansen forteller om flomdramaet i sin egen bolig. Foto: Petter Sørum-Johansen
Tor Christian Hansen forteller om flomdramaet i sin egen bolig. Foto: Petter Sørum-Johansen

– Det går veldig opp og ned. Alt jeg eier, får jeg nå plass til i en søppelsekk, forteller han.

Hell i uhell

Men selv om mange har mistet både hus og eiendeler, er det noen som har hatt hellet med seg.

Blant dem er familien Imenes fra Senumstad i Aust-Agder. For to år siden brant huset deres ned etter at det ble truffet av lynet. De bygde opp boligen og i sommer flyttet de inn igjen.

Men i helgen ble det dramatisk da elva, som renner noen meter fra husveggen, begynte å flomme over sine bredder. Igjen fryktet familien Imenes at huset deres skulle bli totalskadd, men det var uaktuelt for familiefar Kai.

Med god hjelp fra venner og naboer fikk de satt ut pumper og bygget en vegg til å holde vannmassene på avstand.

– Det er noe av dette som er så flott med å bo på bygda. Folk hjelper hverandre, og det er jeg utrolig takknemlig for

Uavgjort mot naturen

På et tidspunkt var vannstanden ved den provisoriske veggen cirka en meter høyt like ved husveggen.

– Vi måtte bare bruke de materialene vi hadde tilgjengelig, og så måtte vi bygge høyere og høyere etter hvert som vannet steg, forteller han.

Tirsdag kunne de heldigvis konstatere at flomvannet er ferd med å synke og at de er i ferd med å få kontroll.

Men til tross for at familien har opplevd både brann etter lynnedslag og flom på kort tid, er de ikke redde for å bli boende.

– Det er noe rart med denne dalen, men nå er stillingen 1-1 mellom oss og naturen, og vi vinner nok til slutt, smiler familiefaren.