Lothepus i åpenhjertig ny bok:

– Jeg bar sorgen helt alene og mistet lysten til å leve

Hardhausen fra Hardanger gir ut selvbiografi og snakker ut om tapet av lillebroren Stian og sin bunnløse sorg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Leif Einar Lothe (47), bedre kjent som Lothepus, sjarmerer og provoserer folk over hele landet. Nå utgir han egen bok om oppturer og nedturer ispedd mange gode røverhistorier. Tittelen er «Går det til helvete så går det til helvete».

– De kunne jo gitt ut boka etter at jeg var dau synes jeg. Må nok svare både lensmann og presten når jeg kommer hjem igjen jeg nå, sier Lothepus til TV 2 om den ærlige boka.

Villstyringen og folkehelten

SAMBOEREN: Randi Sørum og Lothepus på rød løper før festen til TV2s høstlansering, sept, 2016. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
SAMBOEREN: Randi Sørum og Lothepus på rød løper før festen til TV2s høstlansering, sept, 2016. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Helt siden Farmen kjendis startet opp har hverdagen til tv-profilen blitt snudd på hodet. Lothepus har gått fra å være en villstyring i «Fjorden Cowboys» til å bli en nasjonal folkehelt.

Over en million tv-seere fulgte med på Farmen kjendis da Lothepus vant vinteren 2017 her på TV 2.

Bunnløs sorg

Nå gir han ut en bok hvor han forteller åpenhjertig om gleder og sorger gjennom sitt 47-årige liv.

På Farmen Kjendis fremstod Lothepus som en rakrygget og fryktløs fyr, med sterke meninger og mye stolthet. Men bak den tøffe masken gjemmer han en bunnløs sorg.

LILLEBROR: Stian med sin første fisk (aure). Bildet er tatt påsken-1985. Foto: Privat
LILLEBROR: Stian med sin første fisk (aure). Bildet er tatt påsken-1985. Foto: Privat

Broren døde

Da Lothepus var 17 år gammel døde broren hans, Stian i en tragisk traktorulykke hjemme på gården i Hardanger. Lothepus bodde på hybel i Os da han fikk den grusomme beskjeden om brorens død.

– Stian var som meg og elsket å kjøre maskiner. Han kjørte traktoren oppover de bratte bakkene og faren min stod ved siden av ham i døra. Så kom traktoren for langt ut på en kant og en stein tippa over og traktoren veltet. Så ble det stille og faren min skreik og Stian svarte. Mor og far kjørte i rasende fart innover fjorden mot sykehuset i Odda med Stian. Men han døde i armene til mamma før de rakk frem, forteller Lothepus i boka.

Dødsbudskapet

SØSKEN: Lothepus (til venstre) og broren Stian og søstrene Agnes Iren og Solveig. Foto: Privat
SØSKEN: Lothepus (til venstre) og broren Stian og søstrene Agnes Iren og Solveig. Foto: Privat

Broren til Lothepus hadde store indre skader og livet stod ikke til å redde for den 10-årige gutten. Lothepus som på den tiden bodde på Os utenfor Bergen kom seg ikke hjem før dagen etter. Han husker godt da presten kom på døra og sa:

– Jeg skal ikke snakke om Gud og Jesus her, dette er bare dritt, de orda satte jeg pris på forteller Lothepus i boka.

– Mistet lysten på å leve

Etter brorens bortgang kom en tung periode for Lothepus. Alt ble meningsløst og han mistet lysten til å leve og han begynte å selvransake seg selv.

– Den beskyttende storebroen i meg våknet. Døden til lillebroren min og all sorgen lå inne i meg. Jeg slapp det ikke ut. Jeg ble forbanna på alt og alle. Jeg var alene og familien min var alene. Vi snakket ikke om det og bar på all dritten i ensomhet. Vi grublet hver for oss, men vi klarte ikke å være mennesker. Det måtte gå til helvete og det gjorde det. Etter en stund ble mor og far skilt, forteller han.

Besvimte i begravelse

Lothepus opplevde at ingen sa noe til han og det var stort sett fulle folk som kom bort til han og trøstet. Den eneste lindringen hans var å jobbe og han jobbet tre ganger så hardt og holdt på til han stupte i seng hver dag. Dette ble Lothepus sin sorgterapi. Noen år senere fikk han en voldsom reaksjon i en begravelse.

KONFIRMANT: Leif Einar i finstasen på konfirmasjonsdagen. Foto: Privat
KONFIRMANT: Leif Einar i finstasen på konfirmasjonsdagen. Foto: Privat

– Ti år etter ulykken med Stian skulle jeg i en annen begravelse til en som hadde omkommet i en traktorulykke. På en dag lik den for ti år siden satt jeg i kirken og i kista lå en som hadde omkommet på samme måte som broren min, på samme klokkeslett og samme årstid. Jeg reiste meg brått oppfra kirkebenken og gikk frem til kista. Så stod jeg der, la hånda på kista og besvimte. Jeg våknet i armene til enka, som holdt rundt meg og trøstet meg, jeg hylgråt og mistet totalt kontroll på kroppen, forteller Lothepus.

Vanskelig sorg

Hele tiden hadde sorgen til tapet av broren ligget der, og i kirken kom alle følelsene til Lothepus ut. I ettertid har han blitt flinkere til å takle sorgen og har også blitt flink til å hjelpe andre som sørger. Allikevel innrømmer han at han fortsatt sliter med å snakke om tapet av broren Stian også når han gjennga historien til forfatteren Finn Tokvam

FORFATTER: Lothepus forteller sine historier til Finn Tokvam hjemme i Hardanger.
FORFATTER: Lothepus forteller sine historier til Finn Tokvam hjemme i Hardanger. Foto: Eivind Senneset

– Det er tøft å snakke om det, for det er egentlig en ting som jeg ikke er vant til å snakke om i det hele tatt. Men det gikk noen dager før vi begynte å snakke om det, men nå har jeg klart det. Det er som en prest sa at det er kun tida som hjelper med en slik sorg, men det er mildt sagt et helvete å gå gjennom, avslutter Lothepus.

Se intervju med Lothepus og sønnen Stian i Senkveld, fredag klokken 22.15.

FORFATTER: Lothepus forteller sine historier til Finn Tokvam hjemme i Hardanger. Foto:
FORFATTER: Lothepus forteller sine historier til Finn Tokvam hjemme i Hardanger. Foto: