MELD I FRA: Barneombud Anne Lindboe er opptatt av at alle som har en mistanke om at barn blir utsatt for vold i hjemmet må si i fra til myndighetene.
MELD I FRA: Barneombud Anne Lindboe er opptatt av at alle som har en mistanke om at barn blir utsatt for vold i hjemmet må si i fra til myndighetene. Foto: Roald, Berit

Barneombudet om vold mot barn i hjemmet: – Det kan koste livet om du ikke melder fra

Barneombud Anne Lindboe kommer med en sterk oppfordring etter å ha sett historien om komiker Rune Andersen og hans tre søsken.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hvis et barn ikke har det bra og du ikke melder fra – for eksempel til barnevernstjenesten, så kan det få katastrofale følger for det barnet. I verste fall kan det koste livet.

Så Vårt lille land

Barneombudet er en av svært mange som har fått med seg at komiker Rune Andersen og hans tre søsken fortalte om sin vonde oppvekst i «Vårt lille land» her på TV 2.

– Noen opplever nok ting som er verre enn det vi gjorde. Barn opplever fortsatt ting som barn ikke skal oppleve i Norge. Det er et samfunnsproblem. Og hvis jeg og mine søsken kan gjøre en forskjell i det, med å fortelle historien vår, så er det verdt det. Derfor gjør jeg det, sier Rune Andersen.

60 000 barn

Barneombud Anne Lindboe er glad for at Andersen og søstrene setter fokus på et problem som er større enn de fleste tror.

– Vi vet at så mye som 60.000 barn som lever med alvorlig fysisk og psykisk vold, omsorgssvikt, trusler og sjikane. Og det kan ødelegge barndom, sier Lindboe.

Hun tror programmer som dette kan bidra til større åpenhet rundt dette problemet.

– Det som er bra et at det er mer åpenhet for å snakke om det nå. Og det er større aksept for hvor alvorlig dette er for disse barna. Men fremdeles så er det alt for få som melder i fra til barnevernstjenesten. Og det er alt for mange barn vi ikke finner i tide, sier barneombudet.

De voksnes ansvar

Rune Andersen og de tre søstrene Bente, Mai-Britt og Siv holdt den vonde barndommen sin skjult helt til de var godt voksne. De klarte ikke en gang å snakke om den seg med hverandre. Men de innser nå at det de opplevde som barn har satt dypere sår enn de kanskje hadde trodd.

Derfor er de alle fire opptatt av at barn ikke skal oppleve de gikk igjennom.

– Ingen barn bør oppleve det vi har opplevd, sier storesøster Mai-Britt Ljosdal.

– Det vil jeg ønske kommer ut av dette at mange våkner, og kanskje de voksne som vet at de har et problem med hvordan de oppfører seg mot barn kan søke hjelp og faktisk da gjøre noe med det. For det er de voksne sitt ansvar dette, ikke barna. Det er de voksne, det er vi som er voksne som skal ta ansvar.

Hun får støtte fra lillesøster Siv Hellum:

– Ingen skal være nødt til å oppleve det å være redd for å gå hjem. Og føle skyld. For det er ikke barnas skyld at voksne handler som de gjør.

Det er håp

Den siste i søskenflokken, Bente Elin Andersen, er opptatt av å formidle til barn som er i et voldsutsatt hjem nå – at det er en vei ut av det.

– Det er håp. Det er hjelp å få. Og de må ikke være redde for å prøve å finne den hjelpen. Det er mange barn som virkelig har det ille, og som kanskje ingen vet om. Jeg håper de kan finne en trygg voksen å snakke med, om det er en lærer eller en nabo eller tante/onkel, at de kan finne en trygg voksen å snakke med. Å fortelle, å be om hjelp, sier Bente.

Når Rune Andersen tenker på barndommen er det følelsen av maktesløshet er det verste.

– Den maktesløsheten der, i en sånn situasjon: jeg håper inderlig at folk skjønner hvor ødeleggende det kan være for et barn å oppleve sånt.

– Si i fra!

– De som vet at noe sånt noe foregår i et hjem, om det er naboer, venner, familie, skole eller hva det er, så sørger du for at dette barnet unngår det. Faktisk er det sånn i dag at det medfører straffeansvar og ikke gjøre det. Så du skal gjøre det!

– Du skal ikke være redd for å si fra, du skal være redd for å si i fra en gang for lite, sier Andersen.