Petter (31) tok kokain daglig og ble kriminell – nå skal han debutere som proffbokser

– Når jeg tenker tilbake på det, er det helt vilt hvor ille det kan gå når man tar kokain daglig. Det var et helvete jeg ikke visste om jeg kom meg ut av.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se Juuhl fortelle om sin skjebne i videovinduet over!

Se boksefesten «This is my house» på TV 2 Sumo og Sportskanalen 21. oktober - mer info her.

– Du kan jo se her, sier Petter og drar opp buksebeinet og avslører et mørkelilla arr nedover høyrebeinet. Leggen bare splitta seg og blodet rant. Jeg dro opp sokken og fullførte kampen. At det gjorde vondt, kjente jeg ikke før kampen var over.

Like etter å ha vist meg leggen, drukket opp teen og proklamert sin toleranse for smerte, strekker han kroppen, stønner og okker seg med lyder som nok heller burde tilhøre den eldre herremannen som sitter bak oss.

– Yoga, altså. Støl som faen. Så er det visst mulig å få vondt, likevel.

Petter Juuhl (31) er nok aller best kjent for å ha blitt kåret til nordisk- og norgesmester i thaiboksing (henholdsvis 2009 og 2012).

Nå har han lagt opp som thaibokser og skal gå sin første proffkamp som bokser. Å debutere som amatørbokser var aldri noe alternativ. Men det er ingen selvfølge for Juuhl, som har holdt på med kampsport (karate, K-1 og thaiboksing, red.anm.) i 17 år og gått kamper med tusenvis av tilskuere, der hvor også selveste kongen av Thailand har vært del av publikummet.

KJEMPET SEG TILBAKE FRA RUSHELVETE: Petter Juul går sin første proffkamp i Skien 21. oktober. Foto: Melhus Promotions / Anette Marie Antonsen
KJEMPET SEG TILBAKE FRA RUSHELVETE: Petter Juul går sin første proffkamp i Skien 21. oktober. Foto: Melhus Promotions / Anette Marie Antonsen

For bare noen få år siden sto Juuhl til knes i kriminalitet og rus. Han beskriver det som en tid hvor han totalt mistet fotfeste og hang sammen med feil folk. En klassisk tenåring, tenker man kanskje, men Juuhl startet sent med rus, ikke før han var uti tyveårene.

Og siden ADNO (Antidoping Norge) ikke har anerkjent thaiboksing, kunne han kjøre sitt løp uten at han sto i fare for å bli tatt. Han livnærte seg som personlig trener på dette tidspunktet og hadde mer eller mindre gitt opp den profesjonelle karrieren som kampsportutøver da Hågen Haugrønningen dukket opp som kunde.

Heldigvis, kan vi si. For da Juuhl fikk mulighet til å satse på boksingen gjorde de en avtale – PT-timer i bytte mot mental veiledning fra Haugrønningen, som viste seg å være mentaltrener. Haugrønningen fikk Petter på rett spor igjen og fikk ham tilbake til treningen og inn i ringen.

– Jeg vet hvor svak jeg er, så jeg må hele tiden være bevisst på valgene mine. Holde fokus på jobben jeg skal gjøre og ikke skli tilbake til han jeg var da. Det hjelper også at ADNO tester oss og ser til at vi holder oss rene. Det hjelper meg med å holde hodet på rett plass.

Interessen for kampsport har alltid vært til stede, med en bestefar som var norgesmester i boksing, men den ble virkelig vekket da Petter som liten gutt fant en bok om karate på et loppemarked. Sandsekken som faren til Petter hadde hengende i huset fikk kjørt seg, og kroppsbeherskelsen, farten og styrken fulgte den voksende lidenskapen.

– De jeg møter i ringen vet at de skal passe seg for høyrehånda jeg har.

Det er ingen tvil om at Petter har et naturtalent innen thaiboksing, men han har tidligere opplevd at det naturlige talentet har vært til hindring for ham, en slags hvilepute. Derfor er han nå opptatt av å trene riktig, trene mye og ta vare på seg selv, for det å debutere som proffbokser er ikke noe å ta lett på, synes han.

– Det er nå jeg virkelig får frem potensiale mitt og ser ordentlig progresjon. Hadde jeg blitt spurt om å gjøre dette for bare et år siden, ville jeg ikke vært klar. Verken mentalt eller fysisk. Aller minst mentalt. På treningene nå har jeg som mål å være første mann inn og siste mann ut. Jeg får kick av å mestre en teknikk jeg kanskje har jobbet i en uke med å få til, og trenerne sier jeg er som en svamp, og de har nok rett i det. Jeg er ikke lenger på hjemmebane og må lære meg nye måter å bruke hodet og kroppen på, og siden kroppen min nok vil si stopp om fem-seks år, prøver jeg å ta vare på den så godt jeg bare kan. Haugrønningen tar seg fremdeles av det mentale.

Dette innebærer to treningsøkter om dagen, med løping og styrketrening om morgenen og boksetrening om ettermiddagen. Det blir ikke tid til noe særlig annet når man lever av kampsport. Sponsorer forventer at du leverer, så klart, men det er også forventingen du har overfor deg selv som gjør at du hele tiden presser deg selv enda litt til, tar en ekstra sparringsrunde før du går hjem og gjør det hele på nytt neste dag.

Juuhl ser frem til kampen i Skien i oktober og er ikke nervøs for verken motstanderen eller folkemengden som skal se på. Han liker rampelyset, liker å lage show.

– Jeg trenger ikke være best, jeg trenger bare å vinne. Og det skal se bra ut når jeg gjør det.

Se boksefesten «This is my house» på TV 2 Sumo og Sportskanalen 21. oktober - mer info her