Vi aksepterer å bli rundspilt, noe som er helt utilgivelig

– Men man taper aldri på en så apatisk og hjelpeløs måte som Norge gjorde i går, skriver tidligere landslagskaptein Brede Hangeland.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge tapte fullt fortjent 0-6 mot Tyskland i gårsdagens kamp i Stuttgart. For de av oss som er glad i norsk fotball og for alt i verden ønsker å se et sterkt norsk landslag, var kampen en direkte vond opplevelse. Dette var pinlig og uverdig. Når man kan lese at tysk presse spør seg om det virkelig var det norske landslaget som spilte i Stuttgart, så bør hver og en som bryr seg om norsk fotball spørre seg om hvordan noe slikt kan skje.

I forkant av kampen var noen klare premisser gitt. Vi visste at Tyskland er et av verdens aller beste lag, og at de spiller for spiller er klart bedre enn de norske spillerne. Normalt sett er Norge sjanseløse mot Tyskland.

Men vi vet også at Norge i Lars Lagerbäck har en trener fra øverste hylle. En mann som kan dette spillet inn og ut, og som har vist med det svenske og islandske laget at han er i stand til å utligne forskjeller i kvalitet med god struktur og organisering. Vi må legge til grunn at Lagerbäck i forkant av kampen gjorde disse grepene også med det norske laget.

Når vi i kampen så til de grader blir avkledd og taper 0-6, for øvrig ikke et mål for lite, bør varsellampene blinke for fullt. Lagerbäck kan gjøre sine disposisjoner i forkant, men spillerne må spille.

Etter å ha sett kampen igjen i opptak, er det for meg klart at Norge har to store utfordringer:

1) Vi er ute av stand til å forsvare vårt eget straffefelt.
2) Vi aksepterer å bli rundspilt, noe som er helt utilgivelig.

En gjennomgang av baklengsmålene illustrerer det første problemet:
1-0: Özil avslutter upresset i Norges boks. 6 norske spillere mot 4 tyskere.
2-0: Draxler får ta 2 berøringer før han avslutter fra kort hold. 6 norske spillere står rundt ham.
3-0: Werner scorer etter norsk balltap. Dette er det eneste baklengsmålet der Norge ikke er i balanse.
4-0: Werner får heade fritt. 7 nordmenn mot 3 tyskere i boksen. Ingen går i kropp eller tar duell.
5-0: Goretzka får heade fritt. Igjen overtall av norske spillere i boksen. Ingen går i kropp eller tar duell.
6-0: Gomez får heade fritt. 8 nordmenn mot 4 tyskere. Gomez står mellom Norges stoppere, ingen går i kropp eller tar duell.

De norske spillernes opptreden på baklengsmålene er så langt fra dette internasjonale nivået at det representerer ansvarsfraskrivelse og et svik mot landslagssjef Lagerbäck. Det paradoksale er at forsvaret av egen boks er noe av det enkleste og mest grunnleggende i fotball, og det er absolutt ingen grunn til at Norge skal være svakere enn Tyskland i denne delen av spillet. Historisk har Norge vært sterke her, i går var vi på et internasjonalt bunnivå. Ingen tok ut mann, ingen gikk i duell. Da kan man ikke vinne på dette nivået.

Det andre punktet handler om karakter, mentalitet og hva vi må kunne forvente av spillere som ikler seg en norsk landslagsdrakt. Ja - man kan være underlegen i fotball, men man aksepterer ikke å bli rundspilt på denne måten. Så vi en eneste norsk spiller som med kroppsspråk, ord eller handling manet laget til kamp? Hvor var røffheten, taklingene og intensiteten som må hentes frem når motstanderen er så mye bedre? Hvor var raseriet?

Det går an å tape for bedre lag, man kan til og med tape med mange mål. Men man taper aldri på en så apatisk og hjelpeløs måte som Norge gjorde i går.

Lars Lagerbäck løser ikke dette alene, et blikk i speilet kan være en godt start for mange.